Artikkelen er todelt. Først kommer endringer som kan angå din bedrift som arbeidsgiver. Disse gjelder blant annet korttids innleie av arbeidstakere, sykmelding og NAVs satsing på unge som har falt utenfor arbeidsmarkedet. 

Så kommer endringene som kan angå din bedrift som organisasjon. Disse gjelder lov om interkommunale selskaper og kommuneloven.

Oversikten er ikke uttømmende. Se faktaboks for å finne lenke til en uttømmende oversikt. 

Overgangsordning for konkrete innleieavtaler opphørte 1. juli 

Reglene for å leie inn fra bemanningsforetak ble strammet inn med virkning fra 1. april 2023. Man fjernet adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak når arbeidet er av «midlertidig karakter».

Men to unntaksregler ble samtidig innført ved forskrift. Det ble innført en overgangsperiode på tre måneder for konkrete innleieavtaler og oppdragskontrakter som forelå før 1. april 2023. Disse overgangsreglene opphørte 1. juli.

Ansatte kan få sykmelding etter e-konsultasjon

I dag er hovedregelen i folketrygdloven at en pasient skal undersøkes fysisk av en lege (eller en annen sykmelder) før det kan utstedes sykmelding.

Folketrygdloven § 8-7 er nå endret, slik at det kan utstedes sykmelding uten fysisk undersøkelse hos lege. Lovendringen trådte i kraft 1. juli.

Les mer på nettsiden til Den norske legeforeningen: 

Regjeringen styrker innsatsen overfor unge som har falt utenfor og trenger hjelp til å komme i arbeid. Den nye ungdomsgarantien skal gi unge mulighet til å fullføre fagbrev eller annen videregående opplæring for å komme i arbeid.

Ungdomsgarantien gjelder personer mellom 16 og 30 år som har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Oppfølgingen skal tilpasses den enkeltes forutsetninger, behov, jobbønsker og situasjonen i arbeidsmarkedet. 

Brukermedvirkning er viktig og den unge skal ha en aktiv rolle i planleggingen av aktiviteter.

Som følge av denne nye ungdomsgaranti fra NAV, er det også vedtatt en endring av tiltakspengeforskriften, (forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv.).

Med endringene kan de som får arbeid med støtte og individuell jobbstøtte etter den nye forskriften, motta tiltakspenger.

Forskrift om tiltakspenger mv. (tiltakspengeforskriften)

Endringer i lov om interkommunale selskaper

Stortinget har vedtatt endringer i IKS-loven. Noen av endringene trer i kraft 1. juli, andre trer i kraft fra nyttår av. Fra 1. juli gjelder nye regler for valg av representantskapsmedlemmer (avtalevalg og krav til antall varamedlemmer).

Det betyr at kommunestyrene kan benytte seg av avtalevalg når de skal velge representantskapsmedlemmer til interkommunale selskap kommende høst. Og kommunestyrene skal sørge for at det velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem i representantskapet. 

Også endringene som reduserer statens rolle i organiseringen av selskapene trer i kraft 1. juli 2023.

Vi har tidligere skrevet om endringene av IKS-loven som gjelder åpne representantskapsmøter og nye økonomiregler: 

Disse endringene trer i kraft 1. januar 2024.

Her finner du lovvedtak om alle endringene av IKS-loven: 

Det er også vedtatt endringer i kommuneloven som trer i kraft 1. juli. Endringene gjelder reglene om arbeidsutvalg og valg i folkevalgte organer. 

I tillegg er det vedtatt en rekke andre justeringer og presiseringer. Her finner du stortingsproposisjonen som tar for seg endringene: 

På regjeringen.no finner du en fullstendig oversikt over endringer i lover og forskrifter.

Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2023

Disse lovene og forskriftene ble endret 1. juli

Endringer i lover og forskrifter som trådte i kraft 1. juli 2023:

- To forslag vil være særlig krevende for våre medlemmer. Det sa administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene til stortingspolitikerne i arbeids- og sosialkomitéen under den åpne høringen på Stortinget.

Video fra høring om arbeidsmiljøloven i Arbeids- og sosialkomiteen.

Det ene problematiske forslaget var å utvide arbeidsgivernes ansvar for å tilby «annet passende arbeid» når et selskap ser seg nødt å nedbemanne. Det andre var å utvide fortrinnsretten til å bli ansatt etter en slik nedbemanning.

Etter stortingsproposisjonen skal dette ikke lenger kun gjelde for selskapet som må nedbemanne, slik praksis er i dag. Når et selskap er del av et konsern, skal plikten utvides til å gjelde hele konsernet.

Dette skal også gjelde for virksomheter i offentlig eie. Og med sitt endringsforslag vil regjeringen regne kommuner som «morforetak» for sine selskaper.

Utfordringene oppstår om et kommunalt eid selskap ser seg nødt å nedbemanne. Da må mulighetene for annet passende arbeid kartlegges. Kartleggingen vil omfatte både eierkommunen og eventuelt i andre selskap som kommunen eier.

Forslagene i proposisjonen bygger på anbefalinger fra det såkalte Fougnerutvalget, som foretok en grundig kartlegging av utviklingen i norsk arbeidsliv.

Kartleggingen (NOU 2021: 9) konkluderer med at det er stor stabilitet i norsk arbeidsliv. Et flertall i utvalget gikk likevel inn for en del endringer i arbeidsmiljøloven, for å være «føre var».

Samfunnsbedriftenes høringsuttalelse til NOU 2021: 9

- Vi mener det grundige kunnskapsgrunnlaget som hele utvalget var enige om, ikke tilsier at det er behov for lovendringer nå, sa Øivind Brevik til arbeids- og sosialkomitéen.

- Forslagene vil uten tvil medføre administrative utfordringer. Samfunnsbedriftenes medlemmer er i all hovedsak små og mellomstore. 65 prosent av bedriftene har mellom 1 og 20 ansatte. Forslaget er mer krevende å etterleve for små bedrifter uten egne HR-ansatte, enn for de store.

Når det gjelder interkommunale selskaper, er det ifølge departementet sjelden at én kommune har «bestemmende innflytelse». Og da mener departementet at den nye plikten ikke vil gjelde.

- Vi ber komiteen presisere at interkommunale selskaper er unntatt, slik at man ikke må foreta en vurdering ved hver anledning om en kommune har bestemmende innflytelse og likevel omfattes av plikten.

Brevik ba også om at det samme må gjelde når flere kommuner eier et aksjeselskap eller et annet type selskap. Også dette bør gi fritak fra plikten til å kartlegge annet passende arbeid, samt å gi fortrinnsrett til nytt arbeid, i «konsernet».

- Retten til å ansette er en sentral del av arbeidsgivers styringsrett, og det bør derfor vises til sterke behov og et klart grunnlag for å begrense denne. Vi kan ikke se at slike behov foreligger.

Samfunnsbedriftene holdt innlegg i Stortingets arbeids- og sosialkomité den 4. januar 2023. 

 bygger på det såkalte Fougnerutvalgets anbefalinger om å endre arbeidsmiljøloven.

I oktober 2021 leverte Samfunnsbedriftene høringssvar om NOU 2021: 9 - Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering. Fougnerutvalget står bak 

Utvalgets kartlegging av den norske modellen konkluderer med at det er stor stabilitet i norsk arbeidsliv. Bruken av midlertidig ansettelse (8 prosent) og innleie (1,5 - 2 prosent) er stabil.

Andelen selvstendige og bruken av midlertidig ansettelse har gått ned de siste 10-20 årene. Selv om det internasjonalt er tegn til en todeling av arbeidsmarkedet, ser ikke utvalget noen slik tendens i Norge.

Kommunale selskaper må ikke få unødvendig merarbeid

Samfunnsbedriftene på høring om arbeidsmiljøloven:

Artikkelen er firedelt. Først kommer endringer som angår bedrifter som arbeidsgivere. Disse gjelder blant annet retten til heltid, arbeidsgiveravgift, pensjon og firmabil.

Så kommer endringer innen jus og regnskap. Disse gjelder blant annet regnskapsførere, pensjonsforetak, støtteprosessloven (offentlig støtte) samt offentlig anskaffelse av kjøretøy.

Til sist kommer endringene som gjelder enkeltbransjer. Da disse særlig gjelder energi samt avfall og gjenvinning, har disse bransjene fått egne deloverskrifter.

Oversikten er ikke uttømmende. Se høyreboks for fullstendig oversikt.

Endringer for bedrifter som arbeidsgivere

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid) har trådt i kraft. Hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte.

Videre styrkes deltidsansattes fortrinnsrett ved at det lovfestes at fortrinnsretten til utvidet stilling også skal gjelde fremfor ny innleie i virksomheten. Deltidsansatte skal også ha fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende».

Endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid)

Ekstra arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over kroner 750.000. Det er vedtatt en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsinntekter over kroner 750.000. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Fra årsskiftet trer en rekke mindre forenklinger, forbedringer og presiseringer i reglene om sykepenger, omsorgspenger og pleiepenger i kraft. Blant annet utvides retten til omsorgspenger for foreldre til barn med langvarig sykdom.

Endringer i folketrygdloven (kapittel 8 og 9) og arbeidsmiljøloven

Forlengelse av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Regjeringen har vedtatt å forlenge koronatiltaket som gir adgang til å utstede legeerklæring uten personlig oppmøte dersom legen vurderer det som faglig forsvarlig. Selv om covid 19-pandemien er inne i en annen fase, er det fortsatt smitte i samfunnet. Forlengelsen gjelder til og med 30. juni 2023.

Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,9 og 11,1 prosent. Nedre grense for trygdeavgift økes til 69 650 kroner. Det betyr at frikortgrensen økes fra 65 000 til 70 000 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Innslagspunktene for nedtrapping av skattefradraget justeres i tråd med anslått pensjonsvekst. Maksimalt skattefradrag tilpasses slik at minstenivået blir skattefritt. Maksimalt pensjonsskattefradrag reduseres fra 33 400 til 32 825 kroner.

Den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen oppheves. Elbiler blir dermed likestilt med tradisjonelle biler i firmabilbeskatningen. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Formuesskattesatsen i trinn 1 (mellom 1,7 og 20 millioner kroner) økes med 0,05 prosentenheter. Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom økes fra 75 prosent til 80 prosent. Verdsettelsen øker også for primærboliger med høy verdi, slik at verdsettelsen blir 70 prosent for den delen av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner.

Verdsettelsen av sekundærboliger øker fra 95 prosent til 100 prosent. Verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) reduseres fra 75 prosent til 70 prosent. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Innst. 4 L (2022-2023) kap. 11, 12 og 25

Ny regnskapsførerlov og forskrift om regnskapsførere trer i kraft 1. januar 2023. Loven er en modernisering av gjeldende regnskapsførerlov. Det stilles blant annet nye krav til skikkethet hos regnskapsførere og kvalitetsstyring i virksomheten.

Lov om regnskapsførere trer i kraft 1. januar 2023

Regler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv (IORP II)

Lov- og forskriftsregler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv i norsk rett, trer i kraft 1. januar 2023. Reglene gjelder for pensjonsforetak og setter blant annet krav til virksomhetsstyring og kontrollfunksjoner i pensjonsforetakene.

Regler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv (IORP II) settes i kraft

Støtteprosessloven trådte i kraft 1. januar 2023. Den erstatter loven om offentlig støtte fra 1992. Støtteprosessloven regulerer de nasjonale saksbehandlingsreglene i saker om offentlig støtte, blant annet hvordan støttegiver skal gå frem for å tildele offentlig støtte, og hvordan ulovlig støtte skal kreves tilbake.

Ny støtteprosesslov trer i kraft 1. januar 2023 (nyhetssak på regjeringen.no)

Lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) - (Lovdata)

Forskrift om utslippskrav ved offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport

Fra 1. januar 2023 innføres krav om nullutslipp av CO2 ved offentlig anskaffelse av tunge varebiler. Det gis unntak fra nullutslippskravet blant annet dersom tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig eller primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved nullutslippskjøretøy.

Forskriften erstatter forskrift om energi- og miljøkrav offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport. Forskriften som oppheves har en dispensasjonsadgang, som erstattes av et enkelt rapporteringsskjema som skal benyttes ved bruk av unntaksbestemmelsen.

Krav til nullutslipp til personbiler og lette varebiler ble innført 1. januar 2022, mens tilsvarende krav for bybuss gjelder fra 1. januar 2025.

Pressemelding: Fra nyttår blir det krav om nullutslipp for tunge varebiler i offentlige anskaffelser

Til sist kommer endringene som gjelder enkeltbransjer. Dette er særlig energibedrifter og bedrifter som driver innen avfall og gjenvinning.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Det er vedtatt en lovendring som fastsetter at nettselskaper skal betale eiendomsskatt på grunnen under kraftlinjer, og ikke grunneierne.

Det er vedtatt at den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft økes fra 37 prosent til 45 prosent. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Det er vedtatt at opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Det er vedtatt endringer i grunnrenteskatten for vannkraft fra 2023, for å legge bedre til rette for fastprisavtaler på strøm. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023. 

(NB! Endelig forskrift er foreløpig ikke vedtatt per 3. januar 2023)

Høyprisbidrag (avgift på kraftproduksjon)

Fra 28. september 2022 er det innført høyprisbidrag for store vannkraftverk, og fra 1. januar 2023 innføres høyprisbidraget også for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Høyprisbidraget ilegges med 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Nærmere regler er fastsatt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter kapittel 3-28.

Fra 1. januar 2023 økes satsen til 2 øre/kwh. Skattleggingsperioden endres fra årlig til månedlig termin.

Lovendring om forlenget strømstønad ut 2023

Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Stortingets flertall støttet forslaget fra regjeringen da forslaget ble behandlet i Stortinget 12. desember 2022. Lovendringen innebærer at strømstøtteordningen forlenges fram til og med desember 2023.

Foreslår for Stortinget å forlenge strømstøtten til husholdninger ut 2023


Endringer som gjelder avfall og gjenvinning

Strengere krav til kildesortering av avfall​

Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Offentlige og private virksomheter og institusjoner som lager husholdningslignende avfall og landbruksplast, skal også sortere ut dette. Dette avfallet skal materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk.

Det er anslått at innføringen av de nye kravene innebærer at andelen plastavfall fra husholdningene og lignende næringsavfall som materialgjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall som matavfall og hageavfall, anslås økningen fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035.

Strengere krav til kildesortering av avfall

Fra 1. januar vil avgiften på forbrenning av avfall ha en sats på 238 kroner per tonn CO2. VIKTIG: Dette er en pågående prosess i EU-systemet. Finansdepartementet oppgir at når de forventede endringer i gruppeunntaksforordningen blir vedtatt, vil avgiften bli differensiert med én sats for kvotepliktige forbrenningsanlegg (95 kroner per tonn CO2) og én for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg (476 kroner per tonn CO2).

På regjeringen.no finner du en fullstendig oversikt over 

endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2023

Disse lovene og forskriftene ble endret ved nyttår

Endringer i lover og forskrifter som trådte i kraft 1. januar 2023:

I høringssvaret har Samfunnsbedriftene flere innvendinger til flertallets forslag i NOU 2021: 9. Det mest betenkelige er forslaget om å utvide arbeidsgiveransvaret knyttet til stillingsvern.

Dette ville blant annet utvide plikten til å tilby annet passende arbeid ved en eventuell nedbemanning - ikke bare stillinger i bedriften, men også stillinger i eierkommunene eller andre bedrifter med samme eier.

Vi kan ikke se at utvalget på en god nok måte har utredet følgene av å la «kommunal sektor» omfattes av forslagene om å utvide stillingsvernet. Her er det mange ubesvarte spørsmål som kan berøre Samfunnsbedriftenes medlemmer.

Det kan for eksempel være situasjoner der et interkommunalt selskap har behov for å nedbemanne. Vil selskapet da måtte kartlegge muligheten for å finne passende arbeid hos samtlige eierkommuner?

Det kan også oppstå behov for å nedbemanne i et selskap som er eiet av én kommune. Vil man da måtte kartlegge andre passende stillinger i samtlige virksomheter som kommunen har eierinteresser i?


Slike situasjoner ville skape store utfordringer for selskapet. Derfor bør disse spørsmålene utredes nærmere før man bestemmer seg for å utvide arbeidsgiveransvaret knyttet til stillingsvern - slik utvalgets flertall tar til orde for.


Vi bør heller styrke arbeidslivsmodellen

Samfunnsbedriftene mener at man heller bør styrke incentivene til at flere organiserer seg. Dessuten bør man forhandle frem tariffavtaler i deler av arbeidslivet som ikke har slike avtaler i dag.

I høringssvaret understreker Samfunnsbedriftene at man ønsker å videreføre den kollektive lønnsdannelsen og tariffavtaler i et organisert arbeidsliv. Faste ansettelser må være hovedregelen.

Om man ønsker å sikre gode forhold i norsk arbeidsliv, er slike virkemidler bedre egnet enn endringene i arbeidsmiljøloven som flertallet i Fougnerutvalget går inn for.

Samfunnsbedriftene har levert høringssvar om NOU 2021: 9 - Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering:

Det er det såkalte Fougnerutvalget som står bak 

. Utvalgets kartlegging av den norske modellen konkluderer med at det er stor stabilitet i norsk arbeidsliv. Bruken av midlertidig ansettelse (8 prosent) og innleie (1,5 - 2 prosent) er stabil.

#arbeidsmiljøloven

Disse lovene og forskriftene ble endret 1. juli

Kommunale selskaper må ikke få unødvendig merarbeid

Disse lovene og forskriftene ble endret ved nyttår

Arbeidsgivere må ikke få nye plikter uten at det er behov

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!