Nå lanserer vi en splitter ny webinarserie for samfunnsbedrifter – med solid faglig innhold, inspirerende foredragsholder og eksempler fra virksomheter som er i gang. 

Tilbudet er utviklet i samarbeid med Ameso Footprint. Det er skreddersydd for medlemmer som ønsker å styrke arbeidet med bærekraft og ESG-rapportering. 

ESG står for «Environmental, Social and Governance», og kan oversettes til klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. 

Serien består av fire tematiske moduler – og første modul er gratis for alle medlemmer. 

– Det har aldri vært viktigere å holde fokus oppe på grønn omstilling – selv i en urolig tid, sier direktør Christine Lundberg Larsen i Amesto Footprint.

– Regelverk og forventninger er i endring, og bærekraft må forankres strategisk og operasjonelt. Denne serien gir en konkret og trygg vei inn i arbeidet. 

Webinarserien er strukturert slik at modul 1 gir oversikt over regelverk og standarder og hvordan samfunnsbedrifter kan jobbe systematisk med interessentdialog og vesentlighetsvurdering. 

De tre påfølgende modulene går i dybden på ESG – klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring – som er kjerneelementene i all bærekraftsrapportering.

– Jeg er veldig spent på denne nye serien, sier fagsjef for bærekraft Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene.

– Her tilbyr vi faglig påfyll fra en svært dyktig fagperson og formidler, møter med andre samfunnsbedrifter og rom for refleksjon og diskusjon. Det er nettopp dette mange har etterspurt – både det faglige og det praktiske.

Dette blir en arena for å dele konkrete erfaringer, gode grep og typiske fallgruver – og hente inspirasjon fra andre samfunnsbedrifter som står i samme utfordringer.

Christine Lundberg Larsen er utdannet revisor med master i ledelse, bærekraft og finans, og har bred ledererfaring fra blant annet PwC, Gjensidige og Regnskap Norge. I dag leder hun Amesto Footprint, som hjelper virksomheter med klimaregnskap og bærekraftsrapportering.

I tillegg til foredrag fra Christine Lundberg Larsen, vil hver modul ha innlegg fra ulike samfunnsbedrifter som deler hvordan de har jobbet konkret med bærekraft – hva som har fungert, hva som har vært krevende og hvilke grep de anbefaler.

Daglige ledere, bærekraftsansvarlige, fagledere innen økonomi, HMS, juridisk, miljø, HR, kommunikasjon/marked, og andre som vil ta bærekraftsarbeidet ett steg videre – med struktur, innsikt og engasjement.

De fire modulene i serien kan følges uavhengig av hverandre, men vi anbefaler å følge hele serien. Webinarene strekker seg over 1,5 timer og går live via Teams. Deltagerne får tilsendt lenke cirka kl. 15.00 dagen i forveien.

 20 % ved 2 eller flere deltakere fra samme bedrift i samme modul

 Modul 2: ESG-ledelse og virksomhetsstyring

Få kontroll på bærekraftsrapportering – og bli inspirert på veien!

🌍Ny webinarserie på bærekraft

På sitt møte 8. november tok KS’ landsstyre til orde for at staten må sikre finansieringen av infrastrukturen som trengs for den grønne omstillingen.

– Vi stiller oss helhjertet bak denne uttalelsen. For vi har ikke noe alternativ til å nå klimamålene i Parisavtalen og naturmålene i FNs naturavtale, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– I stor grad dreier dette seg om å tilrettelegge for de kommunalt eide bedriftene og eierne deres. For det er nettopp de som gjennomfører tiltakene og leverer tjenestene som trengs lokalt.

Dette gjelder mange av bransjene som Samfunnsbedriftene representerer. Noen åpenbare eksempler er at energibedriftene leverer grønn kraft for å elektrifisere samfunnet, at havnene fremmer skipsfart, landstrøm og bruk av biodrivstoff og at avfallsbedriftene fremmer den sirkulære økonomien.

På sitt møte den 8. november kom KS’ landsstyre blant annet med en uttalelse om hvordan kommunesektoren kan bidra til utslippskutt og grønn omstilling. Her tas det til orde for flere ting:

Det er nødvendig med både mer kraft, mer nett, mer energieffektivisering og energifleksibilitet

så kommunene og bedriftene deres kan bidra til å få ned klimagassutslipp og sikre sårbar natur.

bedre insentiver og forutsigbare rammevilkår

 for å avstå areal til fornybar energi.

 må økes for å elektrifisere fergesamband.

– Jeg merker meg at KS’ landsstyre også slår fast at de forventer at det kommer på plass en statlig fullfinansiering når staten ønsker å realisere mål gjennom kommunesektoren med en statlig forskrift, sier Brevik.

– Det er også noe vi i Samfunnsbedriftene støtter. Ikke bare er det rimelig å betale når man pålegger noen andre å gjøre noe som er svært ressurskrevende. 

– Statlig fullfinansiering er i slike tilfeller også den sikreste måten å få til den grønne omstillingen som alle ønsker. Og som våre medlemmer bidrar til å realisere. 

KS’ landsstyre vedtok flere uttalelser på sitt møte 8. november.

Gjennom et internasjonalt samarbeid i FN-regi, har Norge forpliktet seg til å jobbe for å nå ambisiøse klima- og miljømål, blant annet gjennom to avtaler: 

Grønn omstilling krever drahjelp

Uttalelse fra KS’ landsstyre

EUs bærekraftsdirektiv (Corporate Sustainability Reporting Directive - CSRD) er en sentral del av arbeidet for å oppnå klimanøytralitet innen 2050 og fremme et bærekraftig økonomisk system. 

Innføringen av CSRD i Norge er vedtatt og skal sammen med EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet, sikre at kapital kanaliseres mot selskaper og aktiviteter som bidrar til å løse miljø- og samfunnsutfordringer.

CSRD etablerer et felles og standardisert rammeverk for ESG-rapportering 

Kravene som stilles er omfattende, og vil ha stor innvirkning på berørte selskaper. Målet er å gi investorer og interessenter tilgang til pålitelig informasjon om selskapers klima- og miljøpåvirkning, samt deres håndtering av klimarisiko og bærekraftige praksiser.

Tilgang til slik informasjon er avgjørende for å styre investeringer og utlån i en bærekraftig retning. Det er også viktig i overgangen til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med EUs grønne giv og FNs bærekraftsmål.

Samfunnsbedriftene har utarbeidet en veileder i samarbeid med Styreforeningen som gir oversikt over direktivets struktur og innhold, samt nyttige tips for å forberede deg og din virksomhet på de nye rapporteringskravene.

Last ned veileder til bærekraftsrapportering

Dette må du vite om bærekraftsrapportering

Last ned vår veileder: 

Vi stilte spørsmålet til Samfunnsbedriftenes juridiske direktør Agnete Sommerset  i kjølvannet av foredraget hun har holdt på vår årskonferanse.
 
- Det er trolig ikke mange som vet det, svarer hun. Og legger til:

- Det er ikke noe rart; ingen snakker om selskaper i valgkampen, og knapt nok om tjenestene som selskapene leverer. Og det til tross for at selskapene forvalter hundrevis av milliarder på vegne av kommunene og innbyggerne, og leverer så grunnleggende tjenester, at om de ble borte, ville samfunnshjulene stanset.

Agnete har reist land og strand rundt for å kurse nye kommunepolitikere i eierorganer og styremedlemmer i våre medlemsbedrifter i eierstyring. På årskonferansen til Samfunnsbedriftene, som gikk av stabelen denne uken, holdt hun innlegg om nettopp eierstyring i kommunalt eide selskaper.

Se video om eierstyring og hvorfor det er så viktig!

- Den tørre definisjonen er at eierstyring er å sørge for at eiernes - her kommunens - interesser forvaltes i tråd med formålene satt for selskapene. Men i realiteten handler eierstyring om å ta på alvor at man vil noe med selskapene sine, som Lyse-konsernet påpeker i sin eierstrategi «Å eie er å ville».



Hva er det viktigste for å få til god eierstyring?


- Eierne bør stille krav til selskapene, de bør være interessert i og spille på lag med selskapene sine. Det er videre viktig med god rolleforståelse og at eierne kjenner til lover og regler, følger styringslinjer, samt tar i bruk gode verktøy som finnes for eierstyring. Da får man god demokratisk kontroll, bedre tjenester og oppnår målene som eierne har for selskapet.



Kan du utdype dette med rolleforståelse?



- Det å sitte i et styre er en helt annen rolle enn å være folkevalgt i kommunestyret. Som styremedlem skal man tjene selskapets interesser og alle eierne. Mange selskaper har mange kommuner på eiersiden, fordi de ser at større selskap som opererer på tvers av kommunegrenser er mer effektivt, gir bedre tjenester til innbyggerne og er bedre rustet til å håndtere den omstillingen som samfunnet skal igjennom både med hensyn til klima og bygge opp og holde på kompetanse. Med mange eiere blir det ekstra viktig med god rolleforståelse.

Etter kommuneloven skal kommunen minst én gang i valgperioden utarbeide en eierskapsmelding som skal vedtas av kommunestyret.



Hva er en eierskapsmelding og hvordan skiller den seg fra eierstrategi?


- Eierskapsmeldingen skal gi kommunens folkevalgte og alle innbyggerne en oversikt over hvilke selskaper kommunen har eierskap i og hva kommunen vil med eierskapet - mål og forventninger - samt viktige styringsprinsipper.


- Eierstrategier bør være selskapsspesifikke, og dreier seg om å utvikle det enkelte selskapet. Mange av dem har som nevnt flere kommuner som eiere. Det har blitt vanligere å utarbeide eierskapsstrategier for de største virksomhetene og vi vil oppfordre flere til å gjøre dette. Vi trenger mer samarbeid på tvers for å løse viktige samfunnsoppgaver i en verden som blir stadig mer kompleks. Da blir det ekstra viktig å ha en tydelig strategi for selskapet og dermed også «binde» både selskapet og eierfellesskapet til å følge opp og utvikle selskapet i tråd med strategien.

Hva er ditt viktigste budskap som du ønsker at deltagerne på Samfunnsbedriftenes årskonferanse tar meg seg hjem?



- Våre 600 medlemmer forvalter alene mellom 50 og hundre milliarder på vegne av kommuner og innbyggere. Da er det avgjørende at eierne styrer selskapene på en god og riktig måte. For selskapene gir god eierstyring arbeidsro, forutsigbarhet og rom for å lykkes bedre med oppdraget de har fått. Det er en vinn-vinn-situasjon at eierne lærer seg hva eierstyring er og hvordan det bør gjøres.

- Det er også viktig å ta inn over seg at dette politiske eierskapet går i 4-års sykluser. Bedriften kan tilrettelegge for god eierskapsutøvelse ved å sette dette i system. En systematisk tilnærming kan være lurt - hvor man for eksempel initierer ovenfor eierne at nå tar vi en eierdag med eieropplæring og alle i kommunestyret får være med slik at man forstår hva det innebærer å eie selskaper. Blir kommunepolitikerne bedre kjent med selskapene, med utfordringer og muligheter som de står overfor, kan dette også bidra til en felles problemforståelse og dermed også bedre måloppnåelse.





- Vi har reist land og strand rundt for å kurse styremedlemmer i eierstyring, og fire av fem av de som mottar opplæring vurderer det som veldig nyttig. Men det er åpenbart et behov for mer opplæring – bare en av fire selskaper har gjennomgått dette – og de fleste sier at det ikke er tilstrekkelig.

- KS som eiernes organisasjon kan med fordel styrke sine medlemmer i eierrollen og sette eierstyring høyere på agendaen. Jeg mener opplæring i eierstyring burde være en obligatorisk del av Folkevalgtprogrammet. Det ville også vært en god idé å arrangere samlinger for kommuner regionsvis, med eierstyring som tema. Alle folkevalgte i kommunestyrene er eiere og bør vite hva det handler om – ikke bare de som har verv i selskapene. Så la oss alle snakke viktigheten av dette opp!


«Å eie er å ville»

Eierstyring i kommunalt eide selskaper

Torsdag deltok NAV-direktøren i en samtale under Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag. Der var han både tydelig og optimistisk:

– Arbeidskraftreserven er en stor gruppe som både kan og vil komme ut i arbeidslivet, med riktig tilpasning og tiltak. Det er et stort potensial for at mange som nå står uten jobb, kan være med på å løse oppgavene, sier Holte.

Arbeidskraftsreserven er de 650.000 menneskene mellom 18 og 67 år som i følge SSB ikke er i jobb eller utdanning. 650.000 er et veldig høyt antall, og administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnbedriftene poengterte at det faktisk er flere mennesker enn det som til sammen er ansatt i alle Norges kommuner i dag.

– «Alle» er opptatt av det stadig voksende utenforskapet, og da spesielt blant de unge. Mangel på arbeidskraft, spesielt i distriktene, er en utfordring som bare ser ut til å vokse seg større. Vi trenger flere hoder og hender, og da er det nærmest tragikomisk at stadig flere blir stående utenfor arbeidslivet, sier Brevik.

– Mulighetene er så store at dette er en lavthengende frukt. Og i den innsatsen som kreves for å få det til, er arbeidsinkluderingsbedriftene en gullgruve for både kommuner og næringslivet.

På Bærekraftsdagen brukte panelet mye tid på hva NAV, kommunene og arbeidsinkluderingsbedriftene kan gjøre sammen for å løse utfordringene.

– Kanskje kan arbeidsinkluderingsbedriftene vise veien lokalt. De kan bidra til å redusere utryggheten hos arbeidsgivere som vil tilby en jobb til noen som står uten arbeid, sier Hans Christian Holte. 

Det poenget kom ikke ut av løsa lufta. Rett før panelet gikk løs på diskusjonen, hadde Anita Stene fra arbeidsinkluderingsbedriften Midtre Namdal Vekst i Namsos presentert hvordan de jobber med disse utfordringene i lokalmiljøet.

Holte påpekte at det er flere eksempler på lokalt samarbeid som fungerer enn det er eksempler på ting som ikke fungerer.

Styreleder Gunn Marit Helgesen (H) i KS kom til Bærekraftsdagen rett fra Landstinget hvor hun ble gjenvalgt for fire nye år. Også på Landstinget ble utenforskap og arbeidsinkludering et viktig tema fra talerstolen.

– Arbeidsinkluderingsbedriftene er viktige i verktøykassa, men har gått litt under radaren i KS. Det må vi jobbe for å styrke, sier Helgesen.

Les også: Vil samarbeid om arbeidsinkludering

Hun erkjente at de lokale samarbeidene mellom arbeidsinkluderingsbedrifter, NAV og kommunene er en nøkkel til å lykkes med å få flere i jobb lokalt. KS organiserer kommunene som eier disse bedriftene, selv om de finansieres av statlige tilskudd.

Gunn Marit Helgesen påpekte også at arbeidsgivere har et spesielt ansvar for å være en arena for inkludering.

– Vi som er arbeidsgivere må se oss omkring etter oppgaver vi kan inkludere noen inn i – gitt at vi gir litt tilrettelegging. Det er viktig at Samfunnbedriftene bruker denne dagen på å sette sosial bærekraft på dagsorden.

Siste deltaker i panelet var administrerende direktør Grethe Olsbye i avfalls- og gjennvinningsbedriften Sirkula IKS på Hamar. De vant Bærekraftsprisen i fjor, blant annet for sin innsats for sosial bærekraft gjennom aktivt å bruke ansatte fra arbeidsinkluderingsbedrifter for å løse oppgaven i bedriften.

Les også: Sirkula fikk Samfunnsbedriftenes bærekraftspris

– Det må brukes ressurser på tilpasning og opplæring, men gevinsten av det er en vinn-vinn-situasjon. Det er en like god måte å skaffe arbeidskraft som ordinær rekruttering, men det krever tilpasning og et samarbeid med NAV og lokale arbeidsinkluderingsbedrifter. Men så får vi lojale nye kollegaer som har fått en ny sjanse i arbeidslivet, sier Olsbye.

Diskusjonen fortsetter på årskonferansen

Mangel på hoder og hender blir også tema for Samfunnsbedriftene årskonferanse 17. og 18 juni. Der blir det nye diskusjoner om hvordan medlemsbedriftene kan manøvrere i en tid med mangel på arbeidskraft og økende utenforskap.

NAVs statistikksjef Ulf Andersen er en av de fremste i landet til å analysere situasjonen, og han kommer til årskonferansen som arrangeres på på Munchmuseet i Oslo. Konferansen har fått tittelen «2030 – Er det for sent?», og kan skilte med både statsminister Jonas Gahr Støre, forsvarssjef Eirik Kristoffersen, idrettspresident Zaineb Al-Samarai og en rekke andre innledere.

Les mer om årskonferansen og meld deg på her!

Arbeidsinkluderingsbedriftene kan vise vei

Bærekraftsdagen 2024:

Solen hjalp utvilsomt til. Men den gode stemningen skyldtes nok like mye at vi gjorde noe meningsfullt sammen. Vår lille dugnad på en øy i Indre Oslofjord var Samfunnsbedriftenes bidrag til den nasjonale strandryddeuken.

Og hvem skulle trodd at søppelrydding kunne være moro? Latteren satt løst mens vi gikk langs stranden og fylte våre sekker med alt fra isopor, plastbiter, korker, knust glass, kanyler og plastposer.

Det er lett å tenke at «bærekraft» er noe litt teoretisk. Noe som selvfølgelig er veldig viktig, men som like fullt krever både Power Point-presentasjoner og begrepsavklaringer.

Men når man går der og fyller en plastpose med søppel, så blir man minnet på at bærekraft kan være ganske enkelt. Det er noe man gjør. Helst sammen. Og gjerne ute i naturen.

Det er kanskje noe av kjernen i det hele? Bærekraft krever samarbeide. Og det krever vilje. Det er lettere å få til mens man har hyggelige samtaler med andre. For eksempel med gode kolleger.

Noen delte til og med et par med hansker, slik at én gikk og plukket med den høyre hansken og en annen gikk og plukket med den venstre. Da har man nok skjønt noe vesentlig.

Men det er sant: Det er ingen ulempe at solen skinner når man går og plukker andres søppel. Vi får krysse fingrene for neste gang. 

Samfunnsbedriftene ryddet strender på Hovedøya

– Det viktigste vi gjør er å tilrettelegge for effektive og miljøvennlige logistikk- og transportløsninger i havna, slik at vi får mer gods over fra vei til sjø, sier havnedirektør Jørn-Even Hanssen i Tromsø Havn KF.

De siste årene har Tromsø Havn satt i gang et stort arbeid med å bedre godshåndtering, bygge nytt kontainerområde med tilhørende kaier og ro-ro-rampe i Breivika, som er knyttet til E18, og samle myke trafikanter og cruiseturister på sitt nye flotte terminalbygg sentralt i Tromsø ved Prostneset.

– Effektiv godshåndtering i havnene er viktig for å styrke sjøtransportens konkurransekraft. Kaiene står ferdig og arealene i bakkant for lossing og lagring vil være klare til å ta imot containerskip i 2023. Da firedobler vi kapasiteten vår til å ta imot gods sjøveien, sier Hanssen.

Reduserte utslipp fra transportsektoren er avgjørende for å nå Norges klimamål. Samtidig forventes en dramatisk vekst i godstrafikken i Norge de neste 30 årene. Det gjør det enda viktigere å få på plass miljøvennlige og attraktive maritime godsløsninger. Færre vogntog på veiene betyr ikke bare mindre klimautslipp, men også mindre veislitasje og færre dødsulykker på veiene.

– Basert på Kystverkets kalkulator viser våre beregninger at flytting av 9.000 trailere fra vei til sjø i godskorridoren Oslo-Tromsø vil ha en miljøbesparelse på 22.000 tonn CO2. Kontaineravsnittet som nå bygges i Breivika vil ha kapasitet til fire ganger denne størrelsen, sier Hanssen.

Et annet viktig grep er gjøre den interne logistikken i havna så god som mulig.

– Et viktig tiltak er etablering av den den nye terminalen til Posten Bring i Breivika, som betyr en samlokalisering av terminalene og som har bidratt til mindre interntransport på Tromsøya. Det er beregnet at årlig CO2-utslipp vil reduseres med litt over 90 tonn, sier Hanssen.

I tillegg til å være et logistikk-knutepunkt bidrar Tromsø Havn til å utvikle Tromsø til et energiknutepunkt. Sammen med Troms Kraft har de etablert selskapet 

, som skal bidra til å elektrifisere havna. Forholdene ligger dermed godt til rette for å etablere Prostneset som energiknutepunkt.

– Gjennom Fjuel har vi sikret strømkapasitet til området rundt havneterminalen i sentrum. Vi har allerede noen landstrømsanlegg på plass, og flere er under prosjektering. Målet er at vi i løpet av 2024 skal  kunne tilby elektrisitet også til cruiseskip som legger til kai i sentrum av Tromsø, sier markeds- og kommunikasjonssjef Harriet Willassen i Tromsø Havn.

Tromsø Havn har store ambisjoner for verdiskapning i regionen og har som mål å leve opp til sin visjon 

 Det forventes at havnas betydelige investeringer skal bidra til positive ringvirkninger i form av økt omsetning og sysselsetting i det private næringslivet. 

For å få en vurdering av samfunnsnytten til havna, har BDO gjennomført en kartlegging av havnas økonomiske ringvirkninger. 

– For hver krone vi omsetter i Tromsø Havn bidrar vi til økonomisk aktivitet gjennom havna på til sammen 29 kroner, sier havnesjefen stolt og legger til:

– Da jeg tok på meg jobben som havnesjef for Tromsø Havn for noen år siden skjønte jeg at det fulgte med et stort samfunnsansvar. Men den store samfunnsnytten som strekker seg langt utover havna har vært en svært positiv erfaring!

Tromsø havn er en av Norges største fisker- og cruisehavner:

I 2019 bidro havneaktiviteten til en samlet:

Verdiskaping på nesten 1,5 milliarder kroner

Pådriver for det grønne maritime skiftet i nord

Bærekraftige samfunnsbedrifter

- Bergkunsten ligger i et område som ligger veldig flott til. Det kunne ha blitt et fantastisk boligområde. På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet var Alta en kommune i vekst og trengte nye boligområder og arealer for sjørettet industri. Men nye funn av bergkunst gjorde at man forstod at her var det mer enn man tidligere hadde trodd og dermed kom temaet opp om dette var et område som burde holdes av til museums- og kulturminneformål. Det ble det heldigvis flertall for i kommunestyret, sier Dølør. Han berømmer datidens politikere for at de tok en modig, klok og langsiktig beslutning.

Nord-Europas største samling av bergkunst

Alta Museum huser Nord-Europas største samling av bergkunst, og ble skrevet inn på UNESCOs Verdensarvliste i 1985. Den gangen var det fem bergkunstområder, men senere har flere blitt avdekket. Bergkunsten er 2000-7000 år gammel, og rommer mange små fortellinger fra jeger- og sankersamfunn fra ulike tidsepoker.

- Vi snakker om flere tusen helleristninger, så dette er Nord-Europas største samling av bergkunst fra jakt- og fangstkultur i Steinalderen. Det er ganske mange generasjoner med levetid som vi er vitne til her og det er spennende å se utviklingen i de ulike fasene, sier Dølør.

FNs bærekraftsmål – som hånd i hanske

UNESCOs Verdensarvkonvensjonen ble etablert på bakgrunn av det økende presset man så på kulturminner og naturområder i form av turisme, krig, naturkatastrofer, forfall og forurensning. Ved å skrive under på konvensjonen forplikter land seg til å ta vare på verdensarvstedene som omfatter både natur og kultur og minner oss på menneskers samhandling med naturen.

- Vi ser på verdensarvpolitikken som en lokal videreføring av FNs bærekaftsmål, og særlig delmål 11.4 Styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv passer jo som hånd i hanske med vårt arbeid med verdensarvsentrene, sier Evelyn Johnsen, seksjonsleder for bergkunst og verdensarv.

Det å identifisere, bevare, hente inn kunnskap, og formidle om verdensarven og kulturarven til nåtidige og fremtidige generasjoner bidrar i seg selv til en bærekraftig utvikling, ifølge Johnsen.

- Dette er jo det vi jobber med, men vi kan bli enda bedre til å bruke bærekraftsmålene i vår kommunikasjon av viktigheten i arbeidet vi gjør, for vi trenger å styrke innsatsen for å fortsette å være fyrtårn og drive beste praksis innenfor natur- og kulturminneforvaltning, sier hun.

På museet jobbes det mye med dokumentasjon av verdensarvene, inkludert foto, 3d-modeller, kalkeringer og bergkunstarkivet, som tilrettelegger for forskning, forvaltning og formidling.

For å bli skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste må stedene ha fremragende universell verdi og i global sammenheng representere det beste eksempelet innenfor natur eller kulturfaglig tema. Alta Museum er involvert i forvaltningen av to av Norges åtte verdensarvsteder.

Den andre verdensarven er Struves meridianbue og den deles mellom tre norske kommuner og ti land. Det var den første nøyaktige gradsmålingen av en lang meridian som gjorde det mulig å beregne jordas størrelse og form. Arbeidet ble gjennomført tidlig på 1800-tallet basert på metoden til vitenskapsmannen Struve. Han klarte å samle finansiering og tillatelse til å måle jordkrumningen ved hjelp av triangulering langs aksen fra Svartehavet og opp til Hammerfest.

- Det var et helt utrolig arbeid som ble lagt ned og definitivt et samarbeidsprosjekt i god UNESCO-ånd. Struves ekspedisjon klarte å måle at jorda ikke var helt rund. Det vil si jorda er ørlite flatere på begge polene. I Norge er fire punkter skrevet inn på listen, to i Kautokeino, et i Alta og et i Hammerfest. 

Det vil bli etablert et besøkssenter i Hammerfest for å formidle Struves ekspedisjon og forskning, forteller Dølør.

Arbeidet fra 1816-1852 ga datidens mest eksakte og lengste meridianbue

Metoden består av en gradmålingsrekke Hammerfest til Ismail i Ukraina

265 hovedpunkter- 10 basislinjer- 13 astronomiske punkter- 34 utvalgte punkter

I Norge 15 hovedpunkter i gradmålingsrekken og 10 i ekspansjonsnettet

Ledelsen ved Alta Museum brukte koronatiden til å planlegge for fremtiden og la ned betydelig arbeid i ny strategiplan, der bærekraft blir trukket frem som et av tre innsatsområder i tillegg til digitalisering, og mangfold, involvering og inkludering.

Museumsdirektøren vektlegger et helhetsperspektiv på bærekraft, som balanserer de tre dimensjonene, klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

- Som samfunnsinstitusjon har vi et særlig ansvar for å bidra til en bærekraftig utvikling. Verdensarven og ivaretagelse av lokal kulturarv er nettopp en beskyttelse av kulturarv for fremtidige generasjoner, sier Dølør.

- Men vi er også en reiselivsaktør og bidrar til å utvikle Alta som reisemål, så det er viktig å balansere de ulike bærekraftsdimensjonene og -målene, sier han.

Alta Museum og verdensarvsentrene er en viktig attraksjon for både lokale og for reiselivsnæringen. Etter nordmenn, som utgjør 30 prosent av de besøkende, er museet mest populært blant tyskere, men også franskmenn, italienere og amerikanere utgjør en betydelig andel.

Alta Museum handler om mye mer enn bergkunst og Struve. Her er en blanding av permanente og midlertidige utstillinger, og en møteplass for skoleelever, foredrag og meningsbrytning. Den siste store utstillingen er et stort prosjekt som viser hvordan naturressursene har lagt grunnlaget for menneskelig aktivitet og identitet i Alta, fra Steinalderen og frem til i dag, inkludert skiferdrift, kobberdrift, sjøsamisk kultur, Altasaken og elven, geologi, som viser glimt fra historien.

Mer enn 1000 steder er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste, som inneholder både kultur- og naturarv. Norge har åtte steder på UNESCOs verdensarvliste: Bryggen i Bergen (1979), Urnes stavkirke (1979), Bergkunsten i Alta (1985), Røros bergstad og Circumferensen (1980/utvidet 2010), Vegaøyan (2004), Struves meridianbue – fire norske punkter (2005), Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Næryfjorden (2005) samt Rjukan-Notodden industriarv (2015). De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder og ble innskrevet i perioden 1979 til 1980. I 2004 fikk Norge sitt første kulturlandskap på listen – Vegaøyan, mens Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nerøyfjorden) er det første naturområdet Norge har fått på listen.

Bevaring av bergkunst – ingen selvfølge!

Seks avfallsselskap i Nord-Norge har gått sammen om å opprette Rå Biopark, som omtales som det største miljøsamarbeidet i nord. Landsdelen trenger mer fornybar energi til det grønne skifte.

- Biogassanlegget er en unik mulighet for Nord-Norge til å håndtere det organiske avfallet i regionen og samtidig skaffe sårt tiltrengt fornybar energi til transportsektoren, sier Britt M. Limo, administrerende direktør i Remiks.

Anlegget for biogass- og biokullproduksjon er planlagt bygget i Skibotn i Storfjord kommune, som ligger omtrent midt mellom alle de seks avfallsselskapene Remiks Miljøpark, Hålogaland Ressursselskap, Reno-Vest, Avfallsservice AS, Lofoten Avfallsselskap og Finnmark Ressursselskap. Bak Rå Biopark står 26 eierkommuner, mens 41 kommuner fra Lofoten til Nordkapp ønsker å levere matavfallet ved anlegget. Årlig skal anlegget ta imot cirka 60.000 tonn organisk avfall fra husholdninger og næringsliv, avløpsslam og fiskeslam og -ensilasje fra akvakulturnæringen.

- Alle avfallsselskapene som står bak Rå Biopark har et klart mål om å bidra til en langt bedre energiutnyttelse av matavfall og slam enn å lage kompostjord. Gjennom lukkede systemer skal Rå Biopark produsere flytende biogass som tilsvarer mer enn 

l eller 50 GWh i året som er det årlige forbruket til 2500 husstander, sier daglig leder Sigve Daae Rasmussen i Rå Biopark

Rå Biopark har fått tilsagn om støtte fra Enova på 39 millioner kroner til etablering av biogassproduksjon i Skibotn, samt støtte til tre fyllestasjoner og innkjøp av biler som skal gå på flytende biogass på til sammen 18 millioner kroner.

Ny teknologi skal gi bærekraftige produkter av «bioresten»

Når det produseres biogass sitter anleggene igjen med store mengder biorest, omtrent på nivå med substratmengden som føres inn i anlegget. Denne bioresten er en næringsrik masse som minner om tynn husdyrgjødsel, og egner seg godt som gjødsel til planter. Men i Nord-Norge og på Vestlandet er jordbruket som kan ta imot gjødsel fra biogassanlegg begrenset. Det har bremset utviklingen av biogassanlegg i disse landsdelene.

- Ny teknologi har gitt oss flere muligheter til å utnytte bioresten på en bærekraftig måte. Planen er å produsere biokull, som er velkjent teknologi i utlandet, men Rå Biopark er første anlegget i Norge som vil ta den i bruk på denne måten. Biokull har mange bruksområder som jordforbedring, tilsetningsstoff i sement, fjernvarme, og i prosessindustrien, sier Limo.

Biokull har den unike egenskapen at den binder CO₂, noe som gir et sterkt bidrag til reduksjon av klimautslipp.

Remiks-direktøren har også stor tro på bio-CO₂ som har et stort bruksområde fra veksthus og kjøling til kullsyreholdig drikke.

- Og så skal vi produsere bio-Co2. Det er et restprodukt når du oppgraderer biogass til flytende biogass. I Nord-Norge i dag så må tilsvarende Co2 fraktes med bil sørfra.

Hva skjer med fiskeslammet?

Få også med deg historien om dagens håndtering av fiskeslam, der mesteparten går rett på havet, ifølge Remiks-direktøren Britt M. Limo.

Nylig inngikk Rå Biopark intensjonsavtale med Barents NaturGass om salg og distribusjon av biogass til en verdi av 1,2 milliarder kroner.

Rasmussen omtaler avtalen som en milepæl for nordnorsk næringsliv.

- Nå er vi et langt steg nærmere realisering av bioparken i Skibotn, som vil være et viktig bidrag til det grønne skifte i nord. Endelig investeringsbeslutning tas på senhøsten, sier han.

Barents NaturGass sender årlig ut 2000 vogntog med naturgass fra Melkøya til ulike destinasjoner på Nordkalotten. I avtalen med Rå Biopark skal det samarbeides om utbyggingen av et nettverk med fyllestasjoner i Nord-Norge.

– For oss i Barents NaturGass vil dette bety et paradigmeskifte der vi får inn biogass i produktmiksen vår. For tre år siden var det få som var interessert i å bruke biogass i industrien eller på land- og sjøtransport. Nå skal alle ha det. Derfor er det ekstremt viktig for oss å være en del av dette spennende industriprosjektet i nord, sier salgssjef Mikael Rikstad Iversen i Barents NaturGass.

Etterspørselen etter biogass har økt kraftig etter at Russland gikk til krig mot Ukraina og Europa svarte med å boikotte russisk gass. Tyskland måtte se seg om etter alternative kilder og tråler markedet i Norge og resten av Europa for biogass. Flere biogassanlegg i Norge sender deler eller hele produksjonen sin til Tyskland, som betaler velvillig.

- Vi kunne solgt hele produksjon i det europeiske markedet, men Rå Biopark er et nordnorsk industriprosjekt og eierne har bestemt at gassen primært skal brukes i Nord-Norge for å utvikle landsdelen, sier Remiks direktøren Britt Mathisen Limo.

Daglig leder Pia Farstad von Hall i Biogass Norge bekrefter at etterspørsel etter biogass nå er så stor at dagens produksjonsvolum ikke lenger klare å mette markedet.

- På mange måter har Ukraina-krigen ført til en fortgang i det grønne skifte i Europa. Aldri har etterspørselen etter biogass vært større og knappheten på energi til nye grønne industrieventyr har forsterket troen på at biogass vil bidra til å avlaste et anstrengt energimarked og være et viktig bidrag i fremtidens energimiks, sier von Hall.

Bak etableringen står de seks avfallsselskapene Hålogaland Ressursselskap IKS (33,40 %), Remiks Miljøpark AS (33,40 %), Reno Vest IKS (14,20 %) Avfallsservice AS (12,00 %) Lofoten Avfallsselskap IKS (5,00 %) og Finnmark Ressursselskap (2,00 %).

Over 60.000 tonn med organisk avfall (matavfall, slam, fiskeavfall mm) fra husholdninger og næringsliv fra 41 kommuner skal omgjøres til rundt fem millioner liter biogass i en ny fabrikk i Skibotn.

Kostnadsrammen på hele prosjektet var opprinnelig på 300 millioner, men er blitt betydelig høyere hovedsakelig på grunn av svekket kronekurs/valuta.

Enova har støttet fabrikken med 39 millioner kroner, etablering av fyllestasjoner med 14,4 millioner og innkjøp av 16 biler med et samlet beløp på vel 3 millioner kroner. I tillegg til biogass vil det også bli produsert verdifulle biprodukter som biokull og bio-CO2

#bærekraftige samfunnsbedrifter