Erna Solbergs regjering forpliktet seg i 2018 til at 5 prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CVen». Nå har dagens regjering – i det skjulte – valgt å avlyse denne inkluderingsdugnaden. Årsaken er ifølge statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet at de ikke nådde målet. Er det mulig? Skal staten virkelig slutte å strekke seg etter viktige mål bare fordi lista ble lagt for høyt?

Som plaster på såret har regjeringen åpnet for midlertidige ansettelser for denne målgruppen i inntil to år uten utlysning, og midlertidige stillinger i inntil et år. Det gjør ikke saken bedre. Regjeringen har frontet en arbeidslivspolitikk der hele stillinger og faste ansettelser skal være regelen. Og så skal det altså gjøres unntak for den svakeste gruppen som står helt utenfor arbeidslivet?

Det finnes en måte regjeringen kan redde egen innsats mot utenforskapet, og det er å se nærmere på kvalifikasjonsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at man alltid skal ansette den som er best kvalifisert til en stilling. Det har satt en effektiv stopper for deltakelse i det offentlige arbeidslivet for store grupper arbeidssøkere. Derfor har Samfunnsbedriftene ønsket en oppmykning av det offentlige ansettelsesregelverket.

Vi mener det må innføres et generelt unntak fra kvalifikasjonsprinsippet for folk med hull i CV, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Mange jobbsøkere får sin arbeidstrening i offentlig virksomhet, og jobber «gratis» i flere år før de sparkes ut når tiltaksperioden er over. Det vil også skje med de midlertidige ansettelsene som regjeringen nå mener er et bedre tiltak enn de krav til offentlige ansettelser som Solberg-regjeringen innførte.

Hvis regjeringen skal beholde noe troverdighet i sitt arbeid med å bekjempe utenforskap, må de straks se på hvordan det kan lages et slikt unntak fra kvalifikasjonsprinsippet. Det er greit å ta et skritt tilbake, så lenge man har en plan om å ta to skritt fram.

Avlyst inkluderingsdugnad er et skritt bakover

Staten må myke opp ansettelsesregelverket:

Egenmelding gjelder ved fravær fra jobben ved egen sykdom og kan brukes fire ganger i løpet av en periode på 12 måneder. Reglene om egenmelding står i 

.

Folketrygdlovens bestemmelse er en minimumsordning, og alle virksomheter kan bruke en utvidet rett til egenmelding i inntil hele arbeidsgiverperioden.

I den nye IA-avtalen anbefales virksomheter som i dag har utvidet egenmelding å fortsette med det. Virksomheter som i dag ikke har utvidet egenmelding, anbefales å vurdere å innføre en slik ordning.

Bakgrunnen for dette er at partene i avtalen mener at ordningen med utvidet egenmelding har vært et godt og hensiktsmessig virkemiddel for å fremme dialog på arbeidsplassen og avlaste helsevesenet med oppfølgingen av korttidssykefravær.

Ordningen i den gamle IA-avtalen ga rett til åtte egenmeldingsdager i løpet av en arbeidsgiverperiode på 16 dager, og 24 egenmeldingsdager i løpet av en periode på 12 måneder. Partene i den nye IA-avtalen har foreslått at det i folketrygdloven hjemles en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte.

Inntil dette skjer, anbefales det at arbeidsgiver drøfter innføring av utvidet egenmelding med de tillitsvalgte. Drøfting innebærer at ved uenighet er det arbeidsgiver som bestemmer.

For energibedriftene er rett til bruk av egenmelding inntil åtte dager om gangen i arbeidsgiverperioden tariffestet (§ 8-2.3.1 i begge energiavtalene).

Plikten til systematisk oppfølgning av sykefraværet er lovfestet i 

. Som et ledd i denne oppfølgingen anbefaler KS Bedrift at det utarbeides en sykefraværsrutine som også inkluderer bruk av egenmelding og at den gjøres kjent og er tilgjengelig for alle ansatte.

Hensikten med rutinen er å sikre at oppfølgingen under sykefravær er i tråd med lover og regler. Rutinen skal bidra til at ledere og ansatte føler seg trygge i oppfølgingsfasen og at den ansatte kommer raskest mulig tilbake i arbeid og aktivitet.

Det finnes ingen trylleformel som løser all sykefraværsproblematikk. Det kan være flere innsatsfaktorer som har betydning.

KS Bedrift anbefaler at det jobbes systematisk i bedriften for å finne de faktorene som er viktige og som gir effekt i forhold til å skape et arbeidsmiljø med lavt sykefravær, for eksempel kompetansemobilisering (bruk av eksisterende kompetanse), mestringsorientert ledelse og mestringsklima (Linda Lai og 

Utvidet egenmeldingsordning – hva gjelder?

IA-avtalen 2019 - 2022:

Arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv skjer i den enkelte virksomhet. Arbeidsplassen er hovedarenaen for IA-arbeidet. En viktig forutsetning for å lykkes, er godt partssamarbeid.

For å få bistand og støtte til arbeidet med IA-avtalens mål og innsatsområder på den enkelte arbeidsplass, kan virksomheter inngå samarbeid med 

NAVs bistand og kompetanse vil være et sentralt virkemiddel for virksomhetens IA-arbeidet. Det skal være en dokumentert dialog mellom partene i virksomheten, det vil si både ledelse, tillitsvalgte og verneombud, før NAV Arbeidslivssenter yter bistand.

Nedenfor finner du hovedpunktene i den nye IA-avtalen:


Partene er enige om to nasjonale målsettinger:

sykefraværet skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018

frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Innsatsområdene er 

Hele arbeidslivet får tilgang på arbeidslivssentrenes ressurser. NAV Arbeidslivssenter og den enkelte virksomhet får også større handlingsrom til selv å bestemme hvordan de vil samarbeide.

Målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har potensial for å redusere sykefravær og frafall gjennom bransjeprogrammer.

Etablere en ny arbeidsmiljøsatsing med vekt på kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. En nettportal på Arbeidstilsynets nettsider skal formidle kunnskap og kompetanse om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Forsøk med kompetansetiltak for langtidssykemeldte som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.

Virksomheter som i dag har utvidet egenmelding kan og bør fortsette med det. I avtalen oppfordres virksomheter som i dag ikke har utvidet egenmelding til å vurdere dette. Det blir også foreslått at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Det innebærer at flere arbeidstakere enn i dag kan få mulighet til utvidet egenmelding.

Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, med mindre partene blir enige om noe annet. Det presiseres i avtalen at partene likevel kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn.

Den nye IA-avtalen - her er hovedpunktene

Inkluderende arbeidsliv:

Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

IA-avtalen består av en sentral og en lokal del. Den sentrale delen setter tre mål: å redusere sykefraværet, øke andelen med redusert arbeidsevne i arbeidslivet og å øke yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere. 

For å få bistand og støtte til arbeidet med IA-avtalens mål og innsatsområder på den enkelte arbeidsplass, kan virksomheter inngå samarbeid med sitt 

#inkluderende arbeidsliv

Avlyst inkluderingsdugnad er et skritt bakover

Utvidet egenmeldingsordning – hva gjelder?

Den nye IA-avtalen - her er hovedpunktene

Hva er inkluderende arbeidsliv?

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!