Saken gjelder hvordan Norge håndterer statsstøttereglene, og det er EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA (Efta Surveillance Authority) som har rettet flere henvendelser til Norge. ESAs siste brev ble sendt den 9. juni 2021. Siden har det vært stille fra norske myndigheter.

– Det er en rekke selskaper i Norge som lever med stor usikkerhet fordi de ikke vet om den organisasjonsformen de driver i vil være lovlig eller ikke i nær fremtid. Derfor er det svært uheldig at myndighetene ikke ser ut til å prioritere saken, sier juridisk direktør Agnete Sommerset i Samfunnsbedriftene.

Utgangspunktet for saken er konkurranse på like vilkår. ESA opprettet en sak i 2015 fordi det var tvil om Norge bryter reglene for statsstøtte. Mer konkret er det snakk om hvorvidt kommunale selskaper har fordeler i direkte konkurranse med private aktører. Og om de derfor må gjøre endringer i drift eller organisasjonsform.

– Et partssammensatt utvalg, ledet av professor Erling Hjelmeng, ble opprettet av regjeringen i 2016 og leverte sin rapport i 2018. Deretter ga Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Oslo Economics oppdrag om å levere en samfunnsøkonomisk analyse av tiltak for å sikre like konkurransevilkår for offentlige og private aktører, noe som resulterte i to rapporter. I tillegg til de offentlige rapportene har konsulentselskapet BDO gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag for KS for å klarlegge gevinster og kostnader forbundet med de foreslåtte tiltakene. Man skulle tro at saken er rimelig godt belyst, sier Sommerset.

Da NFD sendte et brev til ESA 3. mai 2021, var det for å påpeke at kommuner og offentlig eide virksomheter i hovedsak allerede har innrettet seg etter reglene for statsstøtte. De mener derfor at en generell tilnærming er lite egnet og samfunnsøkonomisk uheldig, og vil heller ha en sektorvis gjennomgang av spesifiserte bransjer. I sitt tilsvar til ESA mener NFD at bransjer som havner, avfall, bredbånd og parkering er sektorer det kan være aktuelt å se nærmere på.

­– En individuell vurdering av hver enkelt sektor vil antakelig være svært tidkrevende, og det er derfor viktig å komme i gang. Spesielt fordi vi vet at ESA ønsker at man gjennomgår flere bransjer enn det som er foreslått av Norge, sier Sommerset.

ESA svarte allerede etter en måned, og sa seg villig til å samarbeide for å finne en løsning. De stilte samtidig en del oppfølgende spørsmål rundt den sektorvise gjennomgangen. Da ble det stille fra norske myndigheter.

Agnete Sommerset ble overrasket over responsen da Samfunnsbedriftene kontaktet departementet om deltakelse på Samfunnsbedriftenes fagdag om statsstøtte 14. september. ESA stiller på arrangementet for å redegjøre for sitt syn på veien videre i saken, og Samfunnsbedriftene mener dette vil være en god anledning for NFD til å kunne begrunne hvorfor de har valgt ut nettopp de sektorene som er nevnt for ESA, og litt om tidsperspektivet de har i saken.

– At de ikke hadde mulighet til å prioritere deltakelse er for så vidt greit. Men de begrunnet det med at de ikke har bestemt seg for hvordan de skulle forholde seg videre i saken. Det gir grunn til bekymring, all den tid det er gått over 14 måneder siden siste henvendelse fra ESA. Etter sju år ville det ikke være urimelig om kommunene og de kommunalt eide selskapene fikk en avklaring i saken, sier Sommerset.

Saken er spesielt kilen for kommunale selskaper, siden det er stor usikkerhet om drift og organisasjonsform er lovlig.

– Det som er spesielt uheldig for våre medlemmer, er at de ikke vet om de i dag er organisert på en måte som er bærekraftig etter at ESA og NFD har vurdert sektoren opp imot statsstøtteregelverket.

– Vil utfallet bli at man i fremtiden ikke kan drive økonomisk aktivitet i et IKS? Og hva med havner som driver virksomhet i kommunale foretak? Vil de måtte omorganiseres til AS? Dette er spørsmål av stor betydning for hvordan kommuner og fylkeskommuner kan organisere sin virksomhet. Hva er for eksempel fremtiden for økonomisk aktivitet i et IKS? Et IKS kan ikke gå konkurs, noe som kan gi bedre lånebetingelser i banken enn det en privat konkurrent får. Denne rentefordelen mener ESA (og Hjelmeng-utvalget) kan utgjøre ulovlig statsstøtte, sier Sommerset.

Hun sier at en sektorvis gjennomgang, slik Norge har invitert til og ESA akseptert, innebærer en mulighet for at ulike sektorer kan underlegges ulike regler.

– For noen sektorer kan det tenkes at svaret blir utskillingsplikt i egne selskaper. En utskilling i et AS vil gi et tydelig skille for skatteplikt og regnskap, samtidig som utfordringer knyttet til konkursimmunitet løses. For andre virksomheter kan det være at det er tilstrekkelig med regnskapsmessig skille og eventuell skatteplikt. For atter andre virksomheter kan det være at det ikke er nødvendig å gjøre endringer i regelverket.

Sommerset mener også at det er en utfordring at en virksomhet som i dag vurderer å omorganisere seg, ikke har sikkerhet for hvilke organisasjonsformer som i fremtiden vil anses som lovlige.

– Når en kommune oppretter et selskap for å levere tjenester, kan de komme i direkte konkurranse med private aktører, enten det er snakk om avfallshåndtering, aktiviteter i en havn eller utleie av eiendom. Derfor er det viktig at det er klare regler der både offentlige og private interesser er ivaretatt. Forutsigbarhet er et nøkkelord for våre medlemmer, sier Sommerset.

Sommerset mener det er urimelig at kommunalt eide selskaper må leve med stor usikkerhet i denne saken.

– De fleste selskaper har valgt organisasjonsform ut fra hva som er mest praktisk og hva som gir best styringsmulighet for kommunene som eier dem. Samtidig er det en rekke eiere og selskaper som vurderer å endre organisasjonsform, ikke minst fordi det vil gi bedre handlingsrom og mer vanntette skott mot kommunenes økonomi.

Samfunnsbedriftene organiserer de sektorene som NFD har uttrykt et ønske om å se nærmere på, og det er i dag uklart hva som er statens intensjon.

– Hvordan mener de at disse bransjene bør organiseres, hva slags tidsperspektiv ser man for seg og i hvilken grad vil de offentlig eide virksomhetene gis anledning til innflytelse på prosessen? Spør Sommerset.

– Det er veldig uheldig at Norge ikke ser ut til å prioritere en prosess som de selv har tatt initiativ til – særlig når ESA responderer raskt i svar til Norge og ved å stille opp på fagseminar om saken. For både kommunene og selskapene innebærer treneringen til NFD at de må leve med omfattende usikkerhet, noe som til syvende og sist vil kunne gå ut over tilbudet til innbyggerne.

Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) er en avtale mellom Den europeiske union (EU) og de tre medlemslandene i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), som i dag er Norge, Island og Liechtenstein. EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994.

På samme måte som EU-kommisjonen har ansvar for å påse at medlemsstatene i EU etterlever sine forpliktelser etter EU-regelverket, har EFTAs overvåkingsorgan ESA (Efta Surveillance Authority) ansvar for å føre tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i EFTA-landene.

Staten trenerer konkurranse på like vilkår

ESA har raslet med sablene en stund. Og nå melder flere spørsmål seg: Vil det bli umulig å drive økonomisk aktivitet i et kommunalt foretak (KF) eller et interkommunalt selskap (IKS)? Må enkelte bransjer skille ut selskaper, og få en byråkratisk «gjøkunge» i fanget?

Nå kan du høre ledende eksperter, viktige beslutningstagere og sentrale politikere belyse temaet «det offentlige i konkurranse med privat næringsliv».

Denne fagdagen om statsstøtterett og konkurranse på like vilkår er et samarbeide mellom Samfunnsbedriftene og Deloitte Advokatfirma.

Problemstillingene er høyaktuelle for både folkevalgte og ledere av kommunale bedrifter som virker i grensen mellom lovpålagte oppgaver og kommersiell virksomhet.

For når offentlige og private aktører konkurrerer i samme marked, setter statsstøtteregelverket begrensninger. Disse begrensningene går både på hvordan det offentlige kan organisere seg, og på hva det offentlige kan gjøre.

I siste instans er det de folkevalgte som beslutter hvordan kommuner og fylkeskommuner organiserer sine tjenester. Nå har de anledning til å bli bedre kjent med rammene som gjelder, og den siste utviklingen på feltet.

Formålet med regelverket er å hindre at offentlige midler (statsstøtte) tilgodeser enkelte aktører eller næringer fremfor andre. Dette skal sikre like konkurransevilkår og et velfungerende marked.

Statsstøtteregelverket er komplekst og til tider vanskelig tilgjengelig. Fagdagen gir deltakerne en praktisk innfallsvinkel på de statsstøtterettslige problemstillinger som oppstår i grensesnittet mellom offentlig og kommersiell aktivitet.

På fagdagen vil du møte foredragsholdere fra både Brussel og Norge, med variert bakgrunn og ulik tilnærming til konkurranseflatene mellom offentlig og privat virksomhet.

På fagdagen retter vi et særlig fokus mot ESA-saken om «like vilkår». Til høsten er det 1,5 år siden norske myndigheter foreslo sektorvise tiltak for å avhjelpe ESAs bekymringer om at det oppstår ulovlig statsstøtte ved at offentlige aktører får skattefritak og har konkursimmunitet når de konkurrerer med private aktører.

Ulike løsninger på de statstøtterettslige utfordringene ESA reiser, er utredet og diskutert i detalj. Blant løsninger som er foreslått, finner vi alt fra utskillingsplikt til AS basert på terskelverdier, til skatteplikt og regnskapsmessig skille, og til etablering av egne tilsyn med mer.

I sitt brev til ESA av 3. mai 2021 tar Norge til orde for at noen bestemte bransjer bør undersøkes nærmere, slik som havner, parkering, bredbånd og avfallshåndtering. Hva er egentlig status for arbeidene? Er det avklart hvilke sektorer og aktiviteter som skal være del av sektorgjennomgangen?

På fagdagen får vi ESA og Jon Loge Ramstad på besøk og kanskje får vi vite mer om hvilke bransjer ESA tenker det er naturlig å undersøke nærmere.

Mens Norge og ESA diskuterer hvordan statsstøtteregelverket skal ha betydning for hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet, må kommunene ta beslutninger om organisering av sin virksomhet. Skal man - og kan man - skille ut havnevirksomheten som et eget rettssubjekt?

I så fall: Hvilken organisasjonsform passer best? Hva skal virksomheten drive med? Kan det at brannselskapet selger automatiserte brannalarmer, innebære at en driver økonomisk aktivitet?

Kan det valget som synes riktig i dag, være i strid med statsstøtteregelverket i morgen? Hvordan påvirker usikkerheten rundt hva stat og ESA blir enige om, muligheten til å finne gode løsninger?

Slike spørsmål ønsker vi å utfordre våre paneldeltakere på.

Hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet kan ha stor betydning for å sikre et velfungerende marked. Men, det kan også betyr mye for det tilbudet som kommunen og lokalsamfunnet kan tilby sine innbyggere.

Hva skjer dersom private tilbydere ikke finner det lønnsomt å tilby sine tjenester? Kan det offentlige da tre inn og etablere dette tilbudet til sine innbyggere? Kan statsstøtteregelverket gjøre det komplisert for kommunen å gi dette tilbudet, slik at de heller lar være?

Samfunnsbedriftene og Deloitte utfordrer Erika Karttinen fra Menon Economics til å si noe om betydningen av statstøtteregelverket for markedet, men også som begrensning for et godt tilbud for innbyggerne, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Fagdagen er spesielt relevant for fylkeskommuner, kommuner og offentlig eide selskap som har virksomhet i grensen mellom lovpålagte oppgaver og kommersiell virksomhet.

De folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner beslutter hvordan kommunen organiserer sine tjenester. Nå har de anledning til å bli bedre kjent med hvilke rammer som gjelder.

ESA vil ha «konkurranse på like vilkår» - hva betyr det for din bedrift?

Fagdag om statsstøtterett

Sommeren 2016 satte regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlige og private virksomheter.

Bakgrunnen var at ESA i 2015 påpekte at kommunenes skattefritak og kommunens ubegrensede garanti (at en kommune ikke kan slås konkurs) 

 gi kommuner og kommunalt eide bedrifter økonomiske fordeler når de driver «økonomisk aktivitet» sammenlignet med privateide konkurrenter.


Regjeringen opprettet en arbeidsgruppe «På like vilkår» ledet av professor Erling Hjelmeng for å utrede dette nærmere. Rapporten 

«Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører»

 ble den 23. januar 2018 overlevert Nærings- og fiskeridepartementet.

KS har hatt ett medlem arbeidsgruppen (Beatrice Hennyng fra KS Advokatene) og Samfunnsbedriftenes (daværende KS Bedrift) advokater har bidratt aktivt med innspill.

Arbeidsgruppen har i stor grad fokusert på kommunesektoren, det vil si etater og kommunale foretak (KF), men også statlig og fylkeskommunal virksomhet har blitt vurdert.


Arbeidsgruppen foreslår at økonomisk aktivitet må skilles regnskapsmessig fra den øvrige virksomheten (regnskapsmessig skille).

Det er imidlertid ikke flertall i arbeidsgruppen for en generell utskillingsplikt (selskapsmessig skille).

Arbeidsgruppen konkluderer videre med at det generelle skattefritaket for kommuner utgjør statsstøtte. Den foreslår derfor en generell skatteplikt for økonomisk virksomhet. Det betyr i praksis at all økonomisk aktivitet innen bedriften/foretaket vil måtte ha separate regnskap og skattlegges.


Når det gjelder konkursforbudet, det vil si at kommuner ikke kan gå konkurs, sier arbeidsgruppen at dette ikke er problematisk så lenge "markedsinvestorprinsippet" følges. I praksis betyr dette at den fordel (i form av for eksempel bedre lånevilkår) en bedrift/foretak får fordi den ikke kan gå konkurs, skal tilfalle kommunen som sådan.

Det er ikke klart om dette også vil gjelde for IKS og hvordan dette i så fall skal gjøres for disse selskapene.


Hvilke løsninger som til syvende og sist blir valgt er til dels et politisk valg. Det er derfor fortsatt uklart hvordan Samfunnsbedriftenes medlemsbedrifter vil bli berørt av forslagene. Spesielt er det uklart hvordan eventuelle lovendringer vil påvirke medlemmer organisert som IKS ettersom det lå utenfor arbeidsgruppens mandat å vurdere økonomisk aktivitet utskilt i egne selskap.

Samfunnsbedriftenes anser det likevel som sannsynlig at eventuelle tiltak mot den kommunale garantien(konkursforbudet) vil gjøres gjeldende også for IKS.


Samfunnsbedriftenes mener at rapporten i for liten grad har utfordret ESAs tilnærming til problemstillingen konkurranse på like vilkår. Spesielt mener vi at det kan stilles spørsmål ved om ESA har kompetanse til å angripe generelle ordninger (skattefritak og konkursgaranti) uten å konkretisere hvilke økonomiske aktiviteter de mener strider mot statsstøtteretten.

Det er derved umulig å si om vilkårene for å ulovlig støtte er oppfylt og man risikerer å skrive ut samme medisin for vidt forskjellig økonomisk aktivitet.

Resultatet er at offentlige aktører som utfører ubetydelig økonomisk aktivitet påføres unødig belastning. I verste fall kan man risikere at offentlige aktører ikke lenger finner å kunne tilby sine innbyggere samme tilbud som før.


Praktiseringen av statsstøtteregelverket i EU har de senere år gått i retning av en forenkling og mer «realistisk» tilnærming. Hvordan statstøtteretten praktiseres i EU og av Europakommisjonen vil ha betydning for hvordan ESA skal praktisere regelverket. EU hovedfokus er i dag store virksomheter hvor brudd på statsstøtteregelverket påvirker samhandelen mellom EØS-landene.

Regelverket har gjennomgått en betydelig utvikling i årene etter at ESA åpnet denne saken, og vi er enig med KS/LO som i sin dissens sier at dette bør gjenspeiles i arbeidsgruppens forslag.


Til slutt foreslår arbeidsgruppen at det opprettes et tilsynsorgan (legges til Konkurransetilsynet) som skal overvåke etterlevelsen av det såkalte markedsinvestorprinsippet. Vi stiller oss svært skeptisk til behovet for et slikt tilsyn.

Håndhevelse av støtteregelverket er i dag lagt til ESA og nasjonale domstoler, noe vi anser som tilstrekkelig. Dersom tiltakene som arbeidsutvalget foreslår bli gjennomført, vil dessuten revisjon sikre at separate regnskap og skatteplikt blir gjennomført.

Det er derfor høyst uklart hva slags kompetanse et nytt nasjonalt tilsynsorgan skal ha og hva man kan oppnå med et slikt tilsyn.

Gruppens forslag vil måtte følges opp av ytterligere prosesser, det er en rekke arbeid på gang som henger sammen med dette: havne- og farvannslovutvalget, forslag til endringer i kommuneloven og i IKS-loven. Det er derfor viktig for Samfunnsbedriftene å følge opp behandlingen av disse arbeidene fremover.

Arbeidsgruppen har levert sin rapport

Konkurranse på like vilkår:

 datert den 3. mai slår norske myndigheter fast at de ønsker å ta en sektorvis tilnærming til ESA-saken om «konkurranse på like vilkår».

I brevet slår regjeringen også fast at man vil undersøke om det er behov for å regulere enkelte bransjer for å sikre at de driver i tråd med statsstøtteregelverket. Havner, parkering, bredbånd og avfallshåndtering nevnes som eksempler.

I 2015 påpekte ESA at kommunenes skattefritak og kommunens ubegrensede garanti (at en kommune ikke kan slås konkurs) kan gi kommuner/kommunalt eide bedrifter økonomiske fordeler i konkurransen med private. ESA ba derfor norske myndigheter vurdere å innføre en plikt til å skille ut slik virksomhet i selskaper som betaler skatt og kan gå konkurs.

Regjeringen har siden 2015 utredet saken grundig gjennom rapporter både fra det såkalte «Hjelmeng-utvalget» og av Oslo Economics. Nå er endelig regjeringens syn på saken offentliggjort gjennom Nærings- og fiskeridepartementets brev av 3. mai 2021 til ESA.

Departementets mener at den tilnærmingen som ESA har lagt opp til, der det foreslås å lage generelle regler om separate regnskap og skatteplikt, eller generelle krav om utskilling, ikke er hensiktsmessig.

Hovedargumentet imot ESAs tilnærming er at utredningene viser at omfanget av denne type aktivitet i kommunal sektor er mindre enn tidligere antatt. Regjeringen understreker også at det offentlige allerede i stor grad har innrettet seg på en slik måte at man ikke driver i strid med statsstøttereglene.

- Blant annet ser vi at mye av denne aktiviteten er knyttet til sektorer som allerede er regulert for å tilpasse seg kravene i EØS-retten, og at større økonomisk aktivitet ofte er utskilt i selskaper som betaler skatt og kan gå konkurs, sier næringsminister Iselin Nybø.

Det vises også til at mye av den økonomiske aktiviteten som det offentlige står bak er av begrenset størrelse og at den ikke påvirker samhandelen mellom EØS-landene. Når samhandelen ikke påvirkes, gjelder heller ikke EØS-reglene om offentlig støtte.

Regjeringen foreslår derfor ikke en generell regulering av skatteplikt eller krav om separate regnskap, men ønsker i stedet en sektorvis gjennomgang med sikte på regulering av de aktivitetene og sektorene der det er behov.

Norske myndigheter anerkjenner i sitt brev til ESA at enkelte sektorer bør undersøkes nærmere og at det kan være behov for å regulere noen av disse for å sikre at de driver i tråd med statsstøtteregelverket. I brevet til ESA nevnes spesifikt havner, parkering, bredbånd og avfallshåndtering som eksempler på slike sektorer.

Samfunnsbedriftene er fornøyd med en sektorvis tilnærming slik norske myndigheter foreslår i sitt brev til ESA. Samfunnsbedriftene har underveis i prosessen understreket at innføring av generelle, sektorovergripende tiltak som omfatter all økonomisk innebærer en risiko for at man «skyter spurv med kanon», og at reglene ikke vil stå i samsvar med størrelsen på problemet. En slik tilnærming vil også kunne ramme mindre aktiviteter og tjenester som tilbys av kommuner og/eller kommunalt eide selskaper ved at de administrative kostnadene øker, og deretter i verste fall at gode tilbud til innbyggerne legges ned. Dette vil igjen kunne føre til et samlet sett dårligere tjenestetilbud til landets innbyggere og en dårlig utnyttelse av det offentliges restkapasitet.

Det gjenstår nå å se hvordan ESA stiller seg til regjeringens forslag og hvordan den sektorvise gjennomgangen eventuelt slår ut for Samfunnsbedriftenes medlemmer. Samfunnsbedriftene vil følge saken tett.

Regjeringens pressemelding og brev til ESA

Utredning av samfunnsøkonomiske effekter av tiltak for å fremme like konkurransevilkår for offentlige og private aktører i markedet.

Delrapport 1: Kartlegging av omfanget av økonomisk aktivitet i offentlig sektor.

Delrapport 2 (hovedrapport): Samfunnsøkonomisk analyse av tiltak.

Regjeringen foreslår bransjevis gjennomgang for å sikre lik konkurranse

«Konkurranse på like vilkår» mellom kommunale og private

ESA stilte i et åpningsbrev i 2015 spørsmål til norske myndigheter om det generelle skattefritaket og konkursimmuniteten for stat, kommuner, fylkeskommuner når de utøver økonomisk aktivitet i et marked. På denne bakgrunnen satte regjeringen ned det som i ettertid er omtalt som «Hjelmeng-utvalget». Utvalget fremmet i januar 2018 forslag til tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlige og private i markedet.

Selv om Hjelmeng-utvalgets rapport i hovedsak omfatter virksomhet i staten og kommunene, kan også 

 som driver blandet virksomhet med både forvaltningsoppgaver og salg av varer/tjenster i et konkurransemarked berøres av eventuelle tiltak. Se Samfunnsbedriftenes vurdering av arbeidet og Hjelmeng-rapporten.

Hva sier Kommuneproposisjonen 2021 om denne saken?

I kommuneproposisjonen for 2021 vises det til at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i 2019 har innhentet en utredning om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av de ulike forslagene til tiltak fra henholdsvis Hjelmeng-utvalget og ESA, for å løse saken og sikre like konkurransevilkår.

Oslo Economics fikk dette oppdraget, og leverte en delrapport i september 2019 som viser at omfanget av økonomisk aktivitet i staten, kommuner og fylkeskommuner er svært begrenset. Det kan antas at en del av denne aktiviteten allerede er lagt til statlige og kommunale selskaper.

Den endelige rapporten fra Oslo Economics med de samfunnsøkonomiske analysene ble levert i januar 2020. Denne rapporten sier blant annet at en innføring av tiltakene som Hjelmeng-utvalget foreslo, «ikke vil være lønnsomt fordi kostnadene antas å overstige nytten og gevinstene.» I rapporten foreslås i stedet 

 for ulike tiltak som skal treffe økonomiske aktiviteter av et visst omfang: 

Hvis den aktuelle økonomiske aktiviteten har omsetning på over 5 mill. kroner, skal det være et regnskapsmessig skille (krav om separate regnskap) for aktiviteten.

Er den årlige omsetningen over 12 mill. kroner, så anbefaler rapporten at den økonomiske aktiviteten skilles ut i et selskap.

Rapporten modererer de generelle tiltakene noe, ved å åpne for at det gjøres unntak fra de generelle tersklene for spesifikke sektorer og markeder, både over og under de foreslåtte tersklene.

Kommuneproposisjonen 2021 sier helt kort at de berørte departementene «arbeider nå videre med saken og forslag til konkrete tiltak». Dermed er det ikke sagt noe om fremdriften videre eller når man kan vente svar på hvilke forslag myndighetene ønsker å gå for. Se 

Tiltak vil få betydning for kommunale bedrifter som driver markedsvirksomhet

Samfunnsbedriftene antar at de tiltakene som endelig foreslås for å sikre samsvar med EØS-avtalen og like konkurransevilkår, vil få betydning for økonomisk virksomhet som drives i kommunalt eide selskaper. Det er derfor med stor interesse vi følger det videre arbeidet med denne saken. Det er viktig at interessene til selskaper med delvis kommunalt eierskap også ivaretas.

Samfunnsbedriftene vil oppdatere medlemsbedriftene så snart det foreligger mer informasjon om regjeringens videre arbeid.

Hvor står regjeringens arbeid med konkurranse på like vilkår?

Kommuneproposisjonen 2021:

På et frokostmøte den 15. januar presenterte KS hovedfunnene i rapporten 

Konkurranse på like vilkår - hvilke samfunnsøkonomiske konsekvenser har dette for kommunesektoren?

Bakgrunnen er at regjeringen vurderer å innføre nye konkurransevilkår for offentlige og private aktører. Dersom det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalgets forslag til nye konkurransevilkår blir vedtatt, kan det ramme mange kommuners tilbud til innbyggerne.

Under høringsrunden i mai 2018 påpekte både KS Bedrift og KS de mange svakhetene ved Hjelmengutvalgets forslag. Det var blant annet ikke gjort noen grundig utredning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved en ny konkurransepolitikk.

Den foreliggende FoU-rapporten viser en del av konsekvensene. 

KFer rammes, mer usikkert med IKSer

Nye konkurransevilkår for offentlige og private:

«Kommunalbanken vil […] på generelt grunnlag, gi sin tilslutning til de prinsipielle betraktningene som kommer til uttrykk i høringsuttalelsen til KS Bedrift, og er i det alt vesentligste enig i svakhetene ved arbeidsgruppens utredning som KS Bedrift påpeker», heter det i 

Kommunalbanken mener dessuten at forslagene i utredningen kan ha uforutsette virkinger på finansieringen av offentlig velferd, særlig med tanke på eventuelle følger for kommunale låntakere.

I praksis kan det for eksempel skape situasjoner der kommunale selskaper som kan gå konkurs har en konkurranseulempe mot private selskaper som kan gå konkurs.

I Kommunalbankens eierberetning står det: «målet for eierskapet er å legge til rette for finansiering av kommunesektoren, og at Kommunalbanken tilbyr samme rentebetingelser uavhengig av lånets og kommunens størrelse».

Kommunalbanken ser «grunn til å stille spørsmål ved om utredningen gir tilstrekkelig empirisk grunnlag for å vurdere potensielle effekter av de foreslåtte tiltakene.» Her siktes det særlig til bosetningsmønsteret i Norge og de store forskjellene mellom kommunene.

Alle disse punktene samsvarer godt med Samfunnsbedriftenes høringssvar.

Last ned Samfunnsbedriftenes høringssvar

Det utilstrekkelige empiriske grunnlaget svekker hele utredningen, etter Kommunalbankens syn.

«Når det gjelder situasjonen i Distrikts-Norge anser Kommunalbanken derfor at det kan være rasjonelt å snu på problemstillingen; finnes det relevante alternativ som kan forventes at vil bli produsert av private aktører dersom den kommunale økonomiske aktiviteten bortfaller, og som vil sikre befolkningen et minst like godt tilbud som utgangspunktet?»

Kommunalbanken ønsker ytterligere utredning for å besvare slike problemstillinger. Her viser de også til at dette er et av punktene i 

Vi får støtte fra Kommunalbanken

Høring - Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører:

Dersom forslagene i rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» blir gjennomført i norsk lov, vil det kunne få følger for flere av KS Bedrifts medlemmer. 

Her er hovedpunktene i vår høringsuttalelse:

KS Bedrift savner en konkret avgrensing av hvilken økonomisk aktivitet ESA mener er i strid med støtteregelverket.

KS Bedrift mener arbeidsgruppen i større grad burde utfordret ESAs tilnærming og tydeliggjort Norges handlingsrom innenfor statsstøtteregelverket.

KS Bedrift mener det begrensede omfanget av økonomisk aktivitet innen det offentlige tilsier at det er unødvendig å innføre generelle endringer i regelverket.

KS Bedrift mener det er en svakhet ved rapporten at tiltakene som er foreslått ikke er konsekvensutredet.

KS Bedrift mener regnskapsmessig skille er uproblematisk.

KS Bedrift mener innføring av skatteplikt der det offentlige driver økonomisk aktivitet i markedet i utgangspunkt er uproblematisk. Kommunal virksomhet har normalt andre motiver og formål enn ren profitt. Dette støtter opp under behovet for at en statsstøtterettslig vurdering må gjøres konkret opp imot hver virksomhet/bransje.

KS Bedrift mener innføring av et generelt prinsipp om 

at all økonomisk aktivitet skal drives på markedsvilkår kan være uheldig, ettersom mye av den offentlige virksomheten kan ha andre motiver enn en privat aktør vil ha.

KS Bedrift er skeptisk til en innføring av et nasjonalt tilsynsorgan, fordi dette vil bety at flere organer fører tilsyn med det samme regelverket uten at ansvarsforholdet mellom disse er avklart.

Det var sommeren 2016 at regjeringen satte ned en arbeidsgruppe som skulle utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlige og private virksomheter.

Arbeidsgruppen leverte sin rapport den 23. januar 2018.

Rapporten "Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører"

Høringsuttalelse om konkurranse på like vilkår

Rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» ble utarbeidet av en arbeidsgruppe under ledelse av professor Erling Hjelmeng. Rapporten har skapt debatt siden den ble overlevert Nærings- og handelsdepartementet den 23. januar.

Her kan du lese et sammendrag som Samfunnsbedriftenes advokater har laget om rapporten. Sammendraget ble presentert for styret den 26. januar 2018.

Dersom forslagene i rapporten settes ut i live, vil det både påvirke mange selskaper i kommunalt eie og arbeidet med henholdsvis kommuneloven, skatteloven og IKS-loven.

Rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører»

Sammendrag av rapporten som Samfunnsbedriftenes advokater har laget.

#konkurranse på like vilkår