I dag står over 85 000 husstander uten tilgang til bredbånd med 1 Gbit/s, mange av dem i distriktene. Dette skaper et digitalt skille som må rettes opp. En bredbåndsinfrastruktur av høy kvalitet er essensiell for å skape livskraftige lokalsamfunn der folk kan jobbe uavhengig av bosted.

Forrige uke deltok Samfunnsbedriftene Energi & IKT på høringen i Transport- og kommunikasjonskomiteen angående Statsbudsjettet for 2025. Under høringen ble det tydelig at regjeringens forslag ikke adresserer den akutte nødvendigheten av bedre bredbåndsinfrastruktur i hele landet.

Samtidig vil det også være gunstig for samfunnet å fremskynde utviklingen mot et gigabitsamfunn. I 2022 utarbeidet Samfunnsøkonomisk analyse en rapport på vegne av KS, NHO og flere.

Rapporten viser at en forskuttering av bredbåndsinfrastruktur for å nå gigabitsamfunnet tidligere vil bidra til store gevinster for samfunnet. En slik satsning fordrer et offentlig støttebehov på 4,7 milliarder kroner, men vil til gjengjeld bidra til 75 milliarder mervekst i verdiskapning på fastlandet. Samtidig vil det begrense potensialet å forsinke gigabitsamfunnet til 2030.

– Flere jobber kan like godt utføres fra Sjåk som fra Grünerløkka. Investering i bredbånd er avgjørende for å hindre utarming av distriktene sa Truls Wickholm, direktør for Samfunnsbedriftene Energi & IKT.

Økt satsing på bredbånd og digital kompetanse

Statsbudsjettet for 2025 foreslår å øke støtten til bredbåndsutbygging fra 400 til 415 millioner kroner. Justert for prisvekst er dette knapt en reell økning. For å oppnå målet om gigabit-tilkobling til alle innen 2030, må regjeringen prioritere større investeringer i bredbåndsinfrastruktur og digital kompetanse.

– Vi tror ikke det er mulig å nå dette målet med dagens virkemidler. I tillegg må det kommeflere IKT-studieplasser for å sikre at vi har den nødvendige kompetansen fremover, sa Wickholm.

Den økte geopolitiske risikoen understreker nødvendigheten av en sikker og robust bredbåndsinfrastruktur. Sikkerhetsrollen til lokale bredbåndsselskaper er mer kritisk enn noen gang.

– Vi oppfordrer Stortinget til å ta grep for å sikre mer bredbåndsutbygging i distriktene, bedre digital kompetanse og å bygge en robust digital grunnmur for landet vårt, avsluttet Wickholm. 

Gigabitsamfunnet - urealistisk uten reelle tiltak for mer bredbånd 

Statsbudsjettet for 2025 ble lagt frem mandag 7.oktober. Her ble også tallene for satsningen på bredbåndsutbyggingen for 2025 lagt frem.

Den 29.september la regjeringen fram sin langtidsstrategi for digitaliseringen av Norge frem mot 2030. 

Regjeringens digitaliseringsstrategi setter mål om at Norge skal være verdens meste digitaliserte innen 2030. For å understøtte dette målet, ønsker regjeringen at alle i landet skal ha tilgang til 1 gigabit-hastighet innen samme tid. Dette er noe Samfunnsbedriftene Energi støtter og har ment i lenger tid. Blant annet fremmet vi dette for våre folkevalgte i Stortinget i fjor.  Med andre ord, mener vi gigabitsamfunnet er et godt mål, men det må følges opp med virkemidler i statsbudsjettet.

Samfunnsbedriftene Energi & IKT har tidligere skrevet en artikkel om strategien. Les mer om strategien og bredbånd 

Øker marginalt støtten til bredbåndsutbygging

I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen forslått å øke støtten til bredbåndsutbyggingen fra 400 millioner til litt over 415 millioner. Det er på papiret en økning på omkring 3,9 prosent. Når man hensyntar forventet prisvekst på 3 prosent, så er dette i realiteten nesten ikke en økning i det hele tatt. Vi forventer mer om man skal nå målene i strategien som regjeringen mener vi kan nå innen.

- Vi mener at ambisjonen for et gigabit-samfunn innen 2030 er riktig, men forslaget i statsbudsjettet er dessverre ikke nok for å sikre dette

, sier Truls Wickholm, Direktør for Samfunnsbedriftene Energi & IKT.

Høye bredbåndsambisjoner, men for tamme virkemidler fra regjeringen

Statsbudsjettet 2025

I dag slapp regjeringen den nye strategien for digitalisering av samfunnet fra 2024 til 2030. Digitaliseringsstrategien har vært varslet siden tidlig 2023. Samfunnsbedriftene har tidligere levert inn både høringssvar og holdt et eget webinar om strategien.

Målet med strategien er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte samfunnet innen 2030. Det skal bringe gevinster både for næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunnet.

- Ikke bare en viljeserklæring. Det er også en plan for konkret gjennomføring

, sa Digitalisering- og forvaltningsminister, Karianne Tung ved lanseringen.

- Viktig at regjeringen setter en ambisiøs retning for bredbåndsatsningen for å nå et gigabit-samfunn innen 2030, sier Truls Wickholm direktør for Samfunnsbedriftene Energi & IKT.

Digitaliseringsministeren snakket varmt fra scenen i Trondheim om hvor viktig robust og god digital infrastruktur er for samfunnet. Hun snakket selvfølgelig om viktigheten til den norske bredbåndsinfrastrukturen.

Den nye strategien setter nemlig ut en rekke mål som at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land i 2030, da må også infrastrukturen være på plass. Regjeringen setter derfor som mål at alle i Norge skal ha tilgang til minst 1 Gbit/s nedlastningshastighet innen 2030. I dag har 95,1 prosent tilgang til slik hastighet.

- Å øke ambisjonsnivået for å bli et gigabitsamfunn er det vi har spilt inn til regjeringen tidligere. Vi er glade for at regjeringen nå har lyttet til våre innspill, men vi forventer også at målet blir fulgt opp med konkrete tiltak og midler i statsbudsjettet, sier Truls Wickholm, direktør for Samfunnsbedriftene Energi & IKT.

"Regjeringen vil frem mot 2030 sørge for høyhastighets bredbånd og god mobildekning til alle, og sikre at vi har robuste elektroniske kommunikasjonsnett- og tjenester i hele landet. Vi skal sørge for et velfungerende felles digitalt økosystem for samhandling og tjenesteutvikling i offentlig sektor."

Ny strategi for å digitalisere Norge – godt bredbånd er grunnmuren

Regjeringens strategi for å digitalisere Norge mot 2030

– Vår generasjon føler seg truet fordi vi ikke forstår det. Men sannheten er at alle plattformene bruker KI og har gjort det lenge, sa administrerende direktør Kirsti Kierulf i Norsk Kommunalteknisk Forening.

For anledningen stilte hun med «smarte» Ray-Ban Wayfarer – solbrillene som lar deg lytte, ringe, ta bilder og video samt livestreame. Alt uten at andre merker det.

Med innebygget kamera, høyttalere, mikrofon, berøringsteknologi og egen app, er bruken kun begrenset av fantasien. Og kanskje norsk lov.

Det nye er at tekstmodellene og tallmodellene forener seg, påpekte Kierulf. Og kommunale tjenester vil ikke klare seg uten denne teknologirevolusjonen. Hun nevnte flere eksempler:

Mye som gjøres i kommunene er språk. Språkgenererende KI, som Microsofts KI-hjelper Copilot, kan spare masse tid ved blant annet å lage utkast til vedtak.

Mange oppgaver krever kjøretøy. Så vi trenger selvkjørende biler fordi vi ikke kommer til å ha nok folk. Lederne har et stort ansvar for å ta i bruk eksisterende KI, mente Kierulf.

Det blir stadig vanskeligere å få tak i folk til førstelinjen for en tjeneste. Også her vil KI tvinge seg frem. Og en robot i førstelinjen har aldri en dårlig dag.

En rekke tjenester krever svært presise data. Når man for eksempel skal grave, vet nesten ingen nøyaktig hva som ligger i grunnen. Bærbar KI kan vise ting som er skjult for det blotte øyet, og være enormt besparende.

– Mens vi venter på politikerne, må vi som ledere handle, sa Kierulf. – Vi må slutte å rope etter flere folk. Det er ikke flere folk å rope etter. Nå må vi rope på mer kunstig intelligens!

– Vi i Skatteetaten skal være offensive og gripe mulighetene på en ansvarlig måte, sa skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

I tillegg til å fastsette og kreve inn skatt, har etaten hun leder blant annet ansvaret for Folkeregisteret. For løse samfunnsoppdraget, har de i flere år brukt maskinlæring, blant annet for å målrette kontrollene.

Skatteetaten tester nå ut generativ KI, altså programvare som er basert på språkmodeller. Ved å lese og tilpasse utkast til vedtak, har saksbehandlerne gjort seg noen viktige erfaringer.

– Generative språkmodeller er som mennesker. De kan ta feil. De er som nyansatte juniorer. Potensialet er stort, men resultatene må følges opp.

De bruker også KI til å pløye gjennom lange dokumenter for å finne vesentlig info. Med kvalitetssikring kan det spare mye tid. Ved å tilgjengeliggjøre rettskilder, kan programvaren også fungere som en slags «skatt-GTP».

– Man må selvfølgelig være kritisk til KI som brukes til å skape generative tekster. Det er som å være kildekritisk til ting på nettet. KI-modeller blir ikke bedre enn sitt datagrunnlag.

– Derfor må vi alltid spørre oss selv, har vi riktig datagrunnlag? Er kildene sikre? Å utnytte potensialet i KI, krever eksperimentering og tverrfaglig samarbeid, sa Funnemark. Og minnet om noe viktig:

– De skattekriminelle utnytter også KI. Det blir en utfordring fremover.




På Samfunnsbedriftenes årskonferanse var det 17. juni en sesjon om bruk av kunstig intelligens (KI) for å løse samfunnsoppdrag.

Både NKF-sjef Kjersti Kierulf og skattedirektør Nina Schanke Funnemark oppfordret alle ledere til å være fremme i skoene. 

Samtidig er det viktig å gå inn i dette med åpne øyne. Derfor har Skatteetaten laget: 

Policy for utvikling og bruk av KI i Skatteetaten

– En robot i førstelinjen har aldri en dårlig dag

KI-bruk vil tvinge seg frem

I lenger tid har vi ventet på lanseringen av den nye Ekomloven og i dag ble den endelig av digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung.

Den nye ekomloven omfatter alle elektroniske kommunikasjonstjenester i Norge og omfatter i stor grad bredbåndsektoren på flere områder. Blant annet er den aktuell når det kommer til markedsregulering, sluttbrukers rettigheter og tilretteleggelse av infrastrukturutbygging.

En viktig ny hjemmel i den nye loven er det som gjelder leveringsplikt. Regjeringen har forslått at om ikke andre virkemidler fungerer til å sikre bredbåndstilgang til forbrukere, kan i ytterste konsekvens bredbåndstilbydere bli pålagt å måtte levere til forbrukeren.

– Vi vil at alle i hele landet skal tilbys bredbånd. Derfor forslår vi nå en hjemmel som gir mulighet til å pålegge tilbyderne å levere bredbånd, sa statsråd Karianne Tung på pressekonferansen.

– I dag er det kun leveringsplikt for telefoni, men det er ingen tvil om at internett har blitt minst like grunnleggende viktig som telefoni.

Regjeringen utaler at dette er et ledd for å sikre at alle i Norge innen 2025. Siste oversikt fra Nkom viser at nesten 97 prosent av husstandene i Norge har tilgang til høyhastighetsbredbånd med minst 100 mbit/s.

–  Formålet er å sikre at alle får et tilbud og tilgang til et funksjonelt internett over hele landet. Hjemmelen vil bli brukt om ikke andre virkemidler fører fram, sa Tung.

Regjeringen er klar på at man først vil bruke alle andre midler, som bruk av statsstøtte via Nkom-midlene, før man tar i bruk denne lovhjemmelen. 

Med andre ord er det i lite sannsynlig at mange aktører vil få krav slikt i nærmeste framtid, men at det i noen tilfeller kan finne sted.

Bredbåndstilbydere kan bli pålagt å levere bredbånd

Regjeringen lanserer ny Ekomlov

Sammen med NKRF – kontroll og revisjon i kommunene – sendte Samfunnsbedriftene den 14. mars et brev til Nærings- og fiskeridepartementet der vi ber om midlertidige lettelser for interkommunale selskaper (IKS) når de skal rapportere.

I motsetning til andre foretakstyper, kan nemlig IKS hverken bruke Samordnet registermelding eller andre digitale løsninger når de skal sende inn endringsmeldinger til Brønnøysundregistrene.

Når et IKS skal melde inn endringer i styret eller i selskapsavtalen, må de sende fysiske skjema med originale signaturer via posten til Brønnøysundregistrene. Ettersom flere IKS har opp mot 40 kommuner på eiersiden, blir dette svært tungvint.

Mange IKS opplever derfor at det tar urimelig mye tid og ressurser å melde inn endringer. 

Kravet om fysiske originalunderskrifter kan også forsinke oppnevnelsen av nye styremedlemmer. Dette kan få betydning for styrevedtak og det rettslige ansvaret.

Det rimer heller ikke med målet om å digitalisere offentlige tjenester eller Brønnøysundregistrenes egne mål om digitalisering.

Dette fikk konsekvenser i både 2022 og 2023. Da IKSer søkte Enova om strømstøtte, måtte søknaden bekreftes av revisor. Men ettersom det dreide seg om IKSer, var det ikke mulig å få en slik bekreftelse via Altinn.

Saken ble løst med en reserveløsning med å søke om støtte per-post. Men det viser hvor tungvint det blir når IKS ikke kan bruke sentrale digitale løsninger.

Samfunnsbedriftene har i flere år jobbet med å få slutt på denne forksjellsbehandlingen. Saken er også løftet inn i ulike høringssvar og innspill til departementene.

Her er den konkrete anmodningen i brevet som vi sendte 14. mars:

I påvente av at interkommunale selskap etter IKS-loven på lik linje med andre foretaksformer kan bruke Samordnet registermelding eller en tilsvarende elektronisk løsning, ber Samfunnsbedriftene og NKRF om at departementet kan sikre følgende:

1) Adgang for IKS til å bruke digital signatur ved melding til Brønnøysundregistrene om endringer i virksomheten som er registreringspliktige.

2) Adgang for IKS til å sende melding om endringer og tilhørende saksdokumenter digitalt til Brønnøysundregistrene, primært via Altinn.

Disse grepene vil medføre betydelige lettelser og forenklinger for de interkommunale selskapene og deres eierkommuner. Det bes om at tiltakene kan iverksettes så snart det lar seg gjøre.

IKS kan ikke benytte Samordnet registermelding for å registrere endringer i offentlige registre. 

Samfunnsbedriftene har over tid jobbet for å endre på dette. 

Den 14. mars sendte vi – sammen med NKRF – et brev til Nærings- og fiskeridepartementet.

IKS må få sende elektroniske endringsmeldinger

Samordnet registermelding og IKS

– Rekruttering vil bli utfordrende fremover. Det er svært viktig at det finnes relevante tilbud for IT-ansatte så de kan videreutvikle sin kompetanse, sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi.

Samfunnsbedriftene deltar i Bransjeprogrammet for informasjonssikkerhet og IKT-bransjen. 

Målet er å utvikle program som fremmer den digitale kompetansen hos IT-folk som er i jobb. Men permitterte og arbeidsledige vil også kunne søke.

– Mange av Samfunnsbedriftenes bransjer er teknologitunge. Det gjelder ikke minst energi, havner, avfall og vann og avløp. Men i praksis er alle berørt av den teknologiske omstillingen.

Digitalisering har et stort potensial for å effektivisere produksjonen av ulike tjenester. Samtidig er det avgjørende å sikre at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie.

– Nå oppfordrer vi de som tilbyr utdanning om å søke om tilskudd for å opprette kurs og program som er relevante på disse områdene.

Kurstilbudene som skal opprettes vil for det meste være nettbaserte. Alle kursene skal kunne tas i kombinasjon med jobb og alle vil være gratis.

– Når den tid kommer, vil forhåpentligvis mange IT-ansatte i våre medlemsbedrifter få muligheten til å høyne sin kompetanse gjennom kurstilbudene, avslutter Wickholm.

Programmet er en tilskuddsordning som skal gi gratis kurs og videreutdanning som er rettet mot arbeidslivet.

Målet er å utvikle kompetansen hos ansatte innenfor utvalgte bransjer.

Programmet er et trepartssamarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. 

Samfunnsbedriftene deltar i Bransjeprogrammet for informasjonssikkerhet og IKT-bransjen samt bransjeprogrammet for avfalls- og gjenvinningsbransjen. 

Samfunnsbedriftene har tidligere deltatt i Bransjeprogrammet for elektro, automasjon, fornybar og kraftnæringen.

Samfunnsbedriftene med i bransjeprogrammet for IKT

Bransjeprogram for informasjonssikkerhet og IKT-bransjen

–Har jeg gjort noe som har muliggjort angrepet? Denne følelsen ga seg ikke med det første, sier Sunde om den hektiske tiden under og etter selve angrepet.

Som administrerende direktør har hun det øverste ansvaret for en pensjonskasse som forvalter 3,7 milliarder kroner.

Angrepet i fjor høst viste tydelig at et ekstra sikkerhetsnivå ikke alltid er nok til å hindre hackere fra å ta seg inn i kjernesystemene. Hendelsen er første kjente tilfelle av falsk tofaktor-autentifisering i Norge.

–Vi er en forholdsvis liten pensjonskasse. Men vi har alltid hatt fokus på IKT-sikkerhet. Heldigvis hadde vår IKT-leverandør gode overvåkingssystem og vi hadde gode interne rutiner slik at angrepet ble oppdaget svært tidlig, sier Sunde.

Og dette er noe som alle samfunnsbedrifter kan lære av. For bedrifter som leverer viktige tjenester til innbyggerne, kan bli rammet av hackere eller hybrid krigføring. Folk med onde hensikter vil ramme der det smerter.

Vi må slutte å tenke på hackere som nerder på gutterommet eller jenterommet. Dessverre er det blitt en global bransje, og den er i sterk vekst.

Da hackerne kom seg inn i systemet til Haugesund kommunale pensjonskasse, sendte de en falsk e-post der de ba økonomiansvarlig om å behandle en internasjonal bankoverføring. 

E-posten ble tilsynelatende sendt fra sjefen selv.

–De hadde også klart å fange opp hvordan jeg signerer e-poster internt. Det var min medarbeiders årvåkenhet som gjorde at vi ikke ble lurt.

IKT gjennomgikk aktiviteten fra min konto i etterkant av angrepet. Og heldigvis kunne de slå fast at ingen personopplysninger var kommet på avveie.

Likevel tok det en god stund før arbeidsdagen ble normal igjen for kollegene i Haugesund. Og de innførte mange nye sikkerhetstiltak. 

Det er blant annet nye rutiner for hvilke typer PCer som skal brukes og hvilke enheter som skal ha tilgang til systemet. Og sjefen måtte få ny PC, mobiltelefon og ny apple-ID. Mange apper ble deaktivert.

–Plutselig har man ingen apper, alt må settes opp på nytt med ny Apple-id, også Bank ID. Da merker man hvor avhengig man er av telefonen. I den tiden følte jeg at jeg manglet armer og bein.

Selv om opplevelsen var skremmende, og skapte mye ekstraarbeid for mange mennesker, lyktes det ikke hackerne å stjele hverken penger eller opplysninger. 

For å forklare det, legger Sunde særlig vekt på ett ord: årvåkenhet.

–Rutinene vi hadde lagt opp til for at vi selv ikke skulle gjøre noe feil, viste seg å være supre mot hackerne.

I Norge er det flere miljøer som jobber jobber for å styrke sikkerhetskulturen på IKT-området. To av de viktigste er:

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)

NorSIS er en uavhengig organisasjon og medlemsforening som fremmer sikkerhetskultur og en trygg digital hverdag. Målgruppen er allmennheten samt små og mellomstore bedrifter. 

 – en årlig kampanje som avholdes i oktober. Formålet er å øke kompetansen om internettsikkerhet hos næringslivet, det offentlige og media.

NSM er Norges fagorgan for forebyggende sikkerhet. De gir råd og gjennomfører tilsyn på sivil og militær side. Hensikten er å sikre informasjon, systemer, objekter og infrastruktur av nasjonal betydning. 

Dette direktoratet er også ansvarlig for å varsle og koordinere alvorlige IKT-angrep.

Pensjonskassen som fintet ut hackerne

IKT-sikkerhet

Tidligere i dag la Nkom fram sin årlige dekningsundersøkelse for bredbåndsektoren. Den viser hvor mange som har tilgang til bredbånd på ulike hastigheter i Norge. 

Mest spenning er knyttet til tallene for tilgang til 100 Mbit/s. Det henger sammen med regjeringens politiske mål for bredbånd om at alle i Norge skal ha tilgang til 100 mbit/s innen 2025.

Tallene viser stor forbedring fra fjoråret i bredbåndsdekningen av 100 Mbit/s. Økningen er størst for virksomheter og for bredbånd i distriktene. Totalt for Norge har 96,6 prosent av alle husstandene tilgang til fast bredbånd med hastighet over 100 mbit/s.

- Det er svært positivt at så mange flere har tilgang til raskt internett og spesielt gledelig at det er størst økning i spredtbygde områder, sier Truls Wickholm.

Fra 2022 til i år økte bredbåndsdekning for virksomheter over 11 prosentpoeng opp fra 70,3 til 81,6 prosent. Men også tilgang i distriktene har økt betydelig. Fra 2022 til i år stiger bredbåndsdekning i distriktene over 10 prosentpoeng opp fra 71,5 til 82,2 prosent.

- Bransjen har investert rekord mye i år, og vi er stolte over at den største  økningen er i områdene til våre medlemmer. Det viser viktigheten og ansvaret til de mindre og mellomstore bredbåndsselskapene, sier Wickholm.

Til tross for gode tall nasjonalt, står fortsatt en god andel uten tilgang til  godt bredbånd. Disse menneskene bor ofte i fjerne områder som er svært krevende og dyrt å bygge infrastruktur. For å få bygget ut til de siste og nå de politiske målene om 100 mbit/s bredbånd til alle innen 2025, er det nødvendig med offentlig støtte. 

I årets statsbudsjett stilte staten opp med 400 millioner, men Samfunnsbedriftene mener det vil kreve større midler for å nå målet innen 2025.

 - Samtidig er ikke jobben gjort. Det er fortsatt over 80 000 mennesker som står uten tilgang på godt internett. For å få med alle og unngå et digitalt skille, må staten stille med de ekstra midlene som kreves, sier Wickholm.

Bredbåndsdekning i distriktene er blitt mye bedre

Nkoms dekningsundersøkelse 2023

– Det handler like mye om oss mennesker. Som ledere, ansatte og brukere. Hvordan er vår kunnskap, våre rutiner og vår adferd når det gjelder sikkerhet? Er vi rustet for å møte truslene?

En gjennomtenkt sikkerhetskultur er avgjørende for at en virksomhet skal kunne håndtere cyberangrep og uønskede hendelser fra kriminelle grupper eller fremmede makter.

Visste du at ordet «cyber» kommer av kybernetes, som betyr styrmann på gresk? Ordet har altså gått en lang vei fra oldtiden og inn i vår digitale tidsalder.

Likevel kan den opprinnelige betydningen ha noe for seg. For alle må nå ta styringen over hvordan man håndterer truslene fra ondsinnende hackere, innsidere og hybrid krigføring. 

For å skape en god sikkerhetskultur, må vi alle bli «digitale styrmenn».

– Du er målet med et cyberangrep

- Det er mange skrekkeksempler på at svært oppegående folk er blitt narret til å klikke på en lenke eller laste ned noe som ikke skulle vært lastet ned, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Vi har sett det skje med norske kommuner og med internasjonale selskaper. Til og med Stortinget har blitt rammet av hackere.

For slike datasnoker er ikke bare IT-eksperter. De er også dyktige på å utnytte menneskelig sårbarhet. 

- IKT-sikkerhet er litt som en kjetting: Ingen er tryggere enn den svakeste lenken. Så det holder ikke at «han IT-fyren med hettegenser» kan det. Eller at sjefen kan det, sier Brevik.

Alle ansatte som har tilgang til bedriftens systemer, må opp på et visst bevissthetsnivå. For i praksis vil den mest «sårbare» ansatte bestemme hele bedriftens IKT-sikkerhet.

Skadelig programvare – eller «malware» – blir som regel installert av en intetanende ansatt på en datamaskin. Slike program kan surre og gå lenge. Målet er å skaffe tilgang til sensitiv informasjon eller å lamme bedriftens systemer.

Når hackere med onde hensikter har oppnådd det de vil, kan marerittet ramme. 

- De kan stanse driften av en viktig tjeneste og fremme krav om løsepenger. Eller de kan jobbe mer langsiktig og drive utpressing og kanskje tvinge noen til å bli en utro tjener, sier Brevik.

Det er en voldsom vekst i slik programvare. Ifølge Verdens økonomiske forum økte forekomsten med hele 358 prosent i 2020. Og målrettede utpressingsprogram – «ransomware» – økte med hele 435 prosent i samme år.

Det er også stadig flere som bruker slike program. «Hærer» med cyber-leiesoldater står klare til å benytte sofistikert programvare og utspekulerte metoder for å komme seg inn i ulike systemer. 

For det er mye penger å tjene på dette. Dessverre er det også blitt manges levebrød. Så nettopp du, eller en ansatt i din bedrift, kan være neste målskive.

- Man blir aldri utlært, for dette feltet er i rivende utvikling. Men det som hjelper, er å forberede seg, sier Brevik. 

- Om alle ansatte har IKT-sikkerhet i ryggmargen, minker sjansen betydelig for at akkurat din bedrift blir rammet. 

Og det er viktig for flere enn deg og dine ansatte. Det er viktig for alle innbyggerne som er avhengig av tjenestene som din samfunnsbedrift tilbyr.

Han truer bedriften din!

Nasjonal sikkerhetsmåned arrangeres ifølge NorSIS i Norge for 12. gang i oktober – og er også i år en nødvendig øvelse:

Fortsatt er det nemlig mange som ikke vet nok om hvordan de beskytter seg på nettet og ved bruk av digitale enheter, noe som gjør årets tema ekstra aktuelt: «Sammen for en trygg digital hverdag».

Som med så mye annet i livet, kan litt ekstra kunnskap komme godt med – spesielt om du vil unngå å bli de kriminelles neste offer. Her gir vi deg derfor ti tips vi håper kan gi deg en tryggere digital hverdag:

1. Jobb eller privat? De kriminelle skiller ikke

Enten du sitter på kontoret eller slapper av med mobilen i sofaen hjemme, er du et potensielt mål for nettkriminelle – som ikke skiller mellom jobb og privat, landegrenser eller tidssoner.

Du er tross alt er samme person hele døgnet – og bruker mest sannsynlig samme mobiltelefon … og kanskje laptop? Slik kan du til enhver tid nås via telefonanrop, SMS, e-poster, direktemeldinger, sosiale medier, annonser eller andre digitale kanaler.

I mange av angrepene mot store virksomheter de siste årene, ser man at det nettopp er de ansatte som har vært veien inn: Her har de nettkriminelle lurt folk når de «senker skuldrene» på privaten, og brukt dette for å komme seg forbi ellers solide sikkerhetssystemer.

I mange andre tilfeller er det rett og slett du som privatperson (og godt mulig din private bankkonto) som er målet. Uansett er det greit å ha bak øret at de kriminelle aldri hviler, og at de gjerne slår til når du minst venter det – kanskje mens du hviler?

Uansett hvor moderne teknologi de kriminelle har tilgang på, er det fortsatt mye vanskeligere å trenge seg gjennom sikkerhetssystemer enn å rett og slett lure deg. Enn så lenge er dette noe mennesker klarer bedre enn roboter. Og da tyr de til det urgamle svindelhåndverket sosial manipulasjon.

I praksis innebærer dette at de kriminelle spiller på og utnytter følelsene dine, og da spesielt frykt, grådighet, nysgjerrighet eller ensomhet.

For eksempel er det ikke rart om du blir stresset om noen ringer og sier de er fra banken – med beskjed om at noen holder på å tømme kontoen din. Grepet av stress, rekker du kanskje ikke å kjenne på magefølelsen om at det kanskje ikke egentlig er banken som ringer – og oppgir BankID-informasjonen de ber om. Først da vil kontoen tømmes for alvor. 

På samme måte er det med e-poster som lover en kjapp gevinst, en het romanse eller et helt fantastisk tilbud på en nettside du har snublet innom. Varer tilbudet kanskje bare i noen minutter til? Slikt kunstig tidspress er et klassisk grep for at du skal foreta deg noe før du har rukket å tenke deg om.

Husk at du alltid har tid til å puste med magen, selv om noen sier at det haster: Er dette noen som prøver å bruke følelsene dine mot deg?

3. … men teknologi gjør det lettere å bli lurt

Med stadig flere skriverier om svindel og nettkriminalitet i mediene, er flere også blitt bevisst på dette. Kanskje plukker vi ikke lenger opp anrop fra ukjente, utenlandske numre – eller unngår å trykke på lenker i e-poster med håpløst design og dårlig norsk språk.

Dette har de kriminelle forlengst skjønt, og derfor tar de i bruk stadig nye teknologiske virkemidler for å tilnærme seg deg på en mer tillitsvekkende måte.

Stikkordet her er nemlig tillit: Får du et anrop fra et norsk mobilnummer, stoler du kanskje mer på det – og plukker opp. Og enda verre: Får du en SMS eller telefon fra et telefonnummer du vet tilhører for eksempel banken eller politiet, tar du i hvert fall telefonen.

Problemet er bare at for kriminelle med teknisk innsikt, er det ikke vanskelig å gjemme seg bak falske telefonnumre, e-postadresser eller nettadresser. Såkalt «spoofing» er teknologien som gjør det mulig for utenlandske svindlere å kamuflere sitt egentlige nummer bak et norsk mobilnummer – eller sende deg en SMS som tilsynelatende kommer fra banken din. Og de kan enkelt lage falske nettsider som ser helt ekte ut, der du raskt kan komme til å taste inn kortnummer og BankID-koder – som de straks snapper opp.

Stoler du på avsenderen, øker altså sjansen for at du trykker på farlige lenker eller oppgir privat informasjon til uvedkommende – noe som er målet med såkalt «phishing», altså nettfisking. Det er som med fluefiske: Tror fisken at flua er ekte, biter den lettere på.

4. Er du usikker? Ikke oppgi informasjon!

Dette er et av de viktigste tipsene, så vi skal holde det kort og tydelig: Aldri oppgi privat informasjon til noen som kontakter deg og ber om dette. Og spesielt ikke om det er kortdetaljer, BankID, eller andre sensitive opplysninger.

Med BankID skal du faktisk ALDRI oppgi koden til noen som ber om det – ikke engang om noen sier de ringer fra banken eller politiet.

Her kommer vi tilbake til de to punktene over: Selv om noen sier at mye står på spill, og de tilsynelatende kontakter deg fra banken, Amazon, Kripos, Skatteetaten, Microsoft eller hva som helst annet, har du alltid tid til å puste med magen – og tenke deg om.

Og er du virkelig usikker, kan du trygt avslutte korrespondansen og heller oppsøke den som etter sigende skal ha kontaktet deg via kundeservice eller andre offisielle kanaler.

5. De kriminelle kjenner godt til norske forhold – og språket

Nordmenn har stort sett god økonomi, og vi er et folk med høy tillit til andre. Kanskje er det da ikke så rart at vi også ligger på svindeltoppen i Norden – vi blir godt lagt merke til i verden.

Derfor har de utenlandske kriminelle de siste årene gjort en langt bedre jobb med å tilnærme seg det norske samfunnet – sannsynligvis med god hjelp fra lokale (vi har også mange nettkriminelle her til lands, bare så det er sagt). Dette gir seg utslag i langt bedre og mer troverdig språk i e-poster, SMS-er og på falske nettsider. Du kan altså ikke nødvendigvis kjenne igjen et svindelforsøk på dårlig språk.

I tillegg kjenner de kriminelle godt til norske forhold, samfunnsendringer og vaner. Det betyr for eksempel at straks det er tid for restskatt, vil de sende ut falske krav (eller «utbetaling av skatt til gode») fra «Skatteetaten». Og i disse dager, når BankID på mobil fases ut, kommer det som ventet ekstra mange falske meldinger om «sperret BankID».

6. Angrepene kan være målrettet mot deg

Målrettede angrep krever innsikt om offeret, for å kunne finne «svake punkter» som kan brukes som en vei inn. Dette har tradisjonelt krevd mye research, men med såpass mye informasjon de fleste av oss har liggende åpent ute på nett, er det ikke lenger alltid mye jobb som må til.

Se for deg familiefaren Marius (42). Han er økonomiansvarlig i bedriften, men også en ivrig fotballtrener for datteren Marens J12-lag – noe han gjerne poster om på Facebook, for alle å se.

Også de som ikke bør se det. Basert på denne informasjonen, kan en kriminell enkelt sende en forfalsket e-post fra en adresse som tilsynelatende tilhører en annen fotballpappa som er tagget i et kampinnlegg på Facebook. Med emnefeltet «OBS! Endret kampplan» er sjansen stor for at Marius ikke bare åpner e-posten – men også laster ned vedlegget«kampoversikt.xls».

Som dessverre ikke er en kampoversikt, men et løsepengevirus som raskt sprer seg videre til bedriftsnettverket – ettersom Marius også bruker jobb-laptopen hjemme.

Du skal selvfølgelig kunne fortsette med å legge ut bilder og innlegg på sosiale medier. Men husk at du også kan styre hvem som skal få se hva du legger ut i innstillingene. Kanskje er det ikke så dumt å begrense kretsen en smule – og være litt bevisst på hva som går ut til omverden?

Apropos sosiale medier: Har du oversikt over hvor mange innbokser du har? Det at svindlere jobber målrettet, betyr også at de er utrolig gode til å være der du der – og tilpasser seg dette.

En phishing-lenke kan like gjerne komme i Facebook Messenger eller via Discord som på e-post. Og om du selger noe på Finn eller Tise, er det ikke utenkelig at noen kontakter deg med spørsmål om alternative betalingsløsninger – dette er godt mulig også svindel.

Svindlerne holder seg heller ikke bare til én kanal, spesielt ikke når de jobber målrettet: Først kan det for eksempel komme en SMS fra «banken» om at noe uregelmessig er oppdaget på kontoen din, før det like etter ringer fra samme nummer – med en som på perfekt norsk har hastverk med å hjelpe deg med å «stoppe pengeoverføringen».

Her misbrukes igjen teknologien for å legge tidspress på deg, slik at du kanskje glemmer hovedregelen om å aldri oppgi BankID og annen sensitiv informasjon over telefon, SMS eller på tvilsomme nettsider.

Altfor mange bruker passord som er lette å gjette. Men det hjelper heller ikke å ha et passord som er vanskelig å gjette om du bruker det samme passordet overalt.

Godt mulig er dette passordet da allerede i feil hender, takket være de siste års mange datalekkasjer. Søk bare selv med e-postadressen din (eller mobilnummeret) på nettsiden 

, så vil du sannsynligvis se at dine private data er lekket. Og at noen derfor har passordet knyttet til e-posten din, fordi de har stjålet data fra en eller annen obskur tjeneste der du en gang opprettet en brukerkonto.

Har du brukt det samme passordet overalt de siste årene, betyr dette at noen enkelt kan bruke dette for å logge inn på kontoene dine.

For å unngå dette, må du for det første bruke unike, sterke passord for hver enkelt tjeneste. Disse kan være vanskelige å huske på, så bruk svært gjerne et eget passordprogram som 1password, LastPass, Bitwarden, Keeper – eller det som for eksempel er bygget inn i mobilen din (disse kan også lage sterke passord for deg).

Faktisk har passord lenge gitt så mye falsk trygghet at Apple og flere andre nå beveger seg vekk fra dem, og i stedet introduserer såkalte passnøkler – som i stedet for passord lar deg logge inn med et biometrisk kjennetegn som et fingeravtrykk eller en ansiktsscan.

Men gode passord er ikke bare nok: Du må også bruke tofaktorautentisering – også kjent som 2-trinnsverifisering, multifaktor eller tilsvarende.

Her må du i tillegg til passord oppgi en engangskode, for eksempel via en app, eller godkjenne innloggingen via mobilen din. De aller fleste tjenester støtter dette i dag – og vi anbefaler sterkt at du bruker de ekstra minuttene det tar å sette det opp. Det kan være forskjellen på om noen får tatt over kontoene dine eller ikke, selv om de så får tak i passordet.

Digitalisering