Forumet ble innledet med en diskusjon om aktuelle saker siden forrige møte i april. Mange i forumet var også til stede på Samfunnsbedriftenes webinar i juni om Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkoms) markedsanalyse. Hvis du ikke fikk med deg den seansen, kan du se den her:

Hva betyr åpning og strengere regulering av bredbåndsnettene

Videre ble Ekomloven, utfordringer fra uværet "Hans" og Arendalsuka diskutert.

På møtet ble også nyheten om høstens studietur lansert. I november inviterer vi alle våre bredbåndsmedlemmer til å være med til Brüssel for å høre om hva som rører seg innen bredbåndsnyheter.

På turen blir vi tatt imot av den norske delegasjonen, og får innlegg fra Norges nasjonale ekspert på IKT-området. Samtidig er det lagt opp til å besøke EFTAs overvåkingsorgan ESA for å høre mer om markedsregulering for bredbånd. Turen går også innom KS' kontor i Brussel.

Det legges også opp til et sosialt program med alt det beste Brussel har å by på.

Samfunnsbedriftene innledet bredbåndsforumet med en presentasjon av bakgrunnen for høringen og et dypere dykk inn i Nkoms analyse. Dette har vært et tema som fenger mange av våre medlemmer.

Det ble også innlegg fra Trollfjord bredbånd, som snakket om dilemmaene ved åpne bredbåndsnett.

Hvis du er interessert i å være en del av Samfunnsbedriftenes bredbåndsforum, kan du ta kontakt med Kristian Dahl Larsen i Samfunnsbedriftene Energi.

Nkoms markedshøring og bredbåndstur til Brussel

Bredbåndsforum:

På Samfunnsbedriftene Energis webinar konstaterte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) at det er mye som har endret seg siden deres siste markedsanalyse av bredbåndsmarkedet i 2018. 

Blant annet peker de på at det nasjonale kobbernettet skal fases ut og at Telenors dominante markedsandel har sunket raskt. Det tilsier at den gamle analysen ikke holder mål for dagens konkurransesituasjon. 

Samtidig har EU via overvåkningsorganet ESA, pekt på at det skal mye til for at regulatorene kan se på hele landet som ett marked. Det er samme beskjed som regulatorene i Sverige og Danmark har fått.

Det betyr at man må velge mindre geografiske enheter enn hele landet. Nkom presiserte på webinaret at det har vært krevende å velge hvilken avgrensning av geografisk enhet for deres analyse. 

De har sett på regioner, fylker, konsesjonsområder for elektrisk kraft, postnummeret og telefonområder.

De endte opp med bruk av kommunene som enhet. Totalt har de konkludert med at det aggregert finnes 22 geografiske markeder, hvor 12 av disse er utpekt som aktører i sterk markedsstilling (SMP). 

Forslaget fra Nkom som ble lansert 15. juni er ikke endelig. Nkom er klare på at de helst ønsker å unngå å regulere bransjen mer enn nødvendig, og er lydhøre for eventuelle tilpasninger eller andre løsninger. 

Regulatoren sier at de helst foretrekker at aktørene selv skal finne sammen og finne løsninger. De oppfordrer derfor bransjen til å samarbeide om bransjeløsninger. 

Det kan inkludere en modell for åpning av bredbåndsnettene, samt en felles markedsplass hvor forbrukerne kan velge bredbåndsleverandør.

Forslaget til Nkom er sendt på høring med frist til 

. Det er mange uavklarte punkter som må ses nærmere på, for å gi gode innspill til den flere hundre sider lange analysen.

Samfunnsbedriftene Energi vil levere høringsinnspill på vegne av våre medlemmer, og ønsker gjerne tilbakemelding fra våre bredbåndsvirksomheter med kommentarer eller konkrete innspill.

Har du kommentarer, innspill eller spørsmål, kan du ta kontakt med Kristian Dahl Larsen på epost 

Fikk du ikke med deg webinaret 22. juni? Da kan du se hele innspillingen 

Bredbåndsmarkedet bør reguleres strengere, mener Nkom

Samfunnsbedriftene pekte på utfordringen at mange står utenfor tilgang til den digitale verden. Det bidrar til et uheldig skille. Vi konstaterte at det er 34 000 husstander som ikke har grunnleggende internett-tilgang, og enda flere som ikke har tilgang til høyhastighetsbredbånd. De fleste av disse husstandene befinner seg i distriktene.

«Tilgang til god bredbåndstilkobling er nødvendig for flere digitale velferdstjenester. Vi kan ikke tillate at noen står utenfor og at vi får et geografisk digitalt skille. Vi må sikre godt høyhastighetsbredbånd til alle», sier Cecilie Bjelland, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

I dag er ambisjonen til regjeringen at alle skal ha tilgang til en bredbåndshastighet på megabit-nivå. Teknologiutviklingen går løpende fort og dagens bredbånd må bygges med tanke på fremtidens behov. Samfunnsbedriftene mener derfor regjeringen må heve ambisjonsnivået til gigabit-nivå og følge opp med tilsvarende midler.

«Årets budsjettforslag til bredbåndstøtteordningen på 412 millioner viser god vilje fra regjeringen, men det er behov for enda sterkere virkemidler for å komme i mål», sier Bjelland.

I budsjetthøringen ba Samfunnsbedriftene om at statens bredbåndstilskudd må økes til minst 1 milliard i 2023. Det kreves om Norge skal nå gigabit-ambisjonen innen 2025. Nå er ballen hos politikerne.

Samfunnsbedriftene løftet utfordringen om tilgang til IKT-kompetanse. Markedet for denne typen kompetanse er stramt, og regjeringen har varslet kutt i IKT-skoleplasser. Kompetanseheving hos egne arbeidstakere blir desto viktigere. Til svar fremhevet vi bransjeprogrammet for kompetanseheving. Samfunnsbedriftene utrykte et klart budskap om at regjeringen ikke må avvikle, men forlenge bransjeprogrammet. Det sikrer små og mellomstore bedrifter tilgang til fleksible kurs som er skreddersydd bransjen.

– Vi må sikre godt bredbånd til alle

Innspill til Transport og kommunikasjonskomiteen:

Behovet for høyhastighetsbredbånd blir stadig større i en mer digitalisert verden. Det har blitt et sentralt gode for borgere å ha tilgang til høykvalitetsbredbånd, samtidig som det har blitt mer vesentlig for å drive næringsutvikling.

- Samfunnsbedriftene har sammen med en rekke organisasjoner påpekt behovet for en enda sterkere offentlig bredbåndsatsing, både med hensyn til mål og midler, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi.

Utbygging av høyhastighetsbredbånd er spesielt viktig i distriktene. Spredtbygde områder har generelt hatt mindre tilgang til høyhastighetsbredbånd enn urbane områder.

 som ble lansert tidligere i år viser at tilgang til bredbåndshastighet på 100 Mbit/s dekket bare 65,8 prosent av spredtbygde områder. Til sammenlikning var tilbudet om samme bredbåndshastighet i tettbygde området hele 96,3 prosent.

Mer midler og ny vekting – distriktene får mer

Nytt fra i år er to endringer som vil gi utslag. For det første bestemte regjeringen seg i fjor for at de vil øke bredbåndstilskuddet med ytterligere 100 millioner til totalt 304 millioner kroner. De statlige tilskuddsmidlene vil i stor grad hjelpe fylkeskommunene med utbygning av bredbånd i områder hvor det ikke eksisterer et kommersielt tilbud.

I praksis vil det si at midlene kan gi opptil 15 000 flere husstander tilgang til ny bredbåndsdekning eller oppgradering til bedre dekning, 

Den andre endringen gjelder vektingen av midlene. I år har Nkom justert vekningsfordelingen av midlene mer i favør til distrikter med begrenset bredbåndstilgang. Halvparten av vektingen skal nå knyttes til antall husholdninger og virksomheter i spredtbygde områder som ikke har tilgang til 100 Mbit/s nedlastningshastighet. Den nye vektingsmodellen gir fylkeskommunene Viken og Innlandet den største andelen av midlene, etterfulgt av Nordland og Trøndelag. Oversikt over fordelingen finnes 

- Vi ønsker oss over i Gigabitsamfunnet og da må også mer midler på plass. Men gitt dagens bevilgninger mener vi det er riktig at vektingen for fordeling endres for å bidra til å utjevne bredbåndsforskjeller mellom bygd og by, sier direktør Cecilie Bjelland.

- Vi er likevel ikke i mål med dette og det må derfor fortsatt arbeides for at Norge skal følge andre land og nå en ambisjon om et gigabitsamfunn i hele landet innen 2025.

#bredbånd

Nkoms markedshøring og bredbåndstur til Brussel

Bredbåndsmarkedet bør reguleres strengere, mener Nkom

– Vi må sikre godt bredbånd til alle

Bredbånd får tilskudd på 300 millioner

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!