På en lab på NMBU i Ås beveger rullebåndet seg sakte, mens sensorene rundt gjør selve jobben. Og jobben går ut på å detektere batterier som har gjemt seg i avfallet. Både enkeltbatterier og produkter med batterier inni. Jo mer avfall som passerer sensorene, desto mer presise blir algoritmene.

Sortering av avfall kan overlates til roboter. Det er bra for arbeidsmiljøet. Og sensorene kan bli bedre til å detektere batterier og EE-avfall desto mer data de får om hva som er, og som inneholder, batterier. I tiden fremover skal teknologien prøves ut i pilotprosjekter. Når batterier er detektert, kan sorteringsroboter/-teknologi sende avfallet og batteriene videre i separate strømmer.

I avfallsbransjen har det vært studieturer til mange nye anlegg som ikke har vært i drift. Det gir begrenset læring. Etter sommeren håper Li-tech å ha nok erfaring fra pilottesting, til å fortelle Samfunnsbedriftenes medlemmer hvordan denne teknologien fungerer i operativ drift.

Li-tech leverer teknologi som svarer på avfallsbransjens utfordringer med branner. God kommunikasjon med innbyggere og næringsliv kan begrense mengden feilsorterte batterier. Det er likevel sannsynlig at noe fremdeles kastes feil og kan følge med annet avfall inn i sorteringsutstyr og kverner. Båndet med Li-techs løsning er tenkt inn tidlig i prosessen, før avfallet kvernes eller komprimeres.

Det oppstår branner i komprimatorer også. Både i containere og i biler. Li-tech utvikler også sensorteknologi for å detektere brannfarlig gass. Sensoren skal kunne skille brannfarlig gass fra øvrige gasser fra avfallet. Dette skal også pilottestes og erfaringene vil deles med Samfunnsbedriftenes medlemmer når tilstrekkelig kunnskap er samlet inn.

Finner batteriene som er gjemt i avfallet

Ny sensorteknologi og maskinlæring skal redusere risiko for branner

Samfunnsbedriftene skaper arenaer der medlemmer deler erfaringer og lærer om utstyr, øvelser, samarbeid, rutiner og så videre. Vi er opptatt av dialog mellom medlemmer i avfallsbransjen og medlemmer som jobber med forebygging av brann. 

Gode risikovurderinger, riktig kompetanse, tiltak og reelle øvelser er viktig. God kommunikasjon og tilrettelegging for de som kaster brannfarlig avfall skal bidra til å redusere brannrisiko. I tillegg må rammebetingelsene for de som håndterer brannfarlig avfall bli bedre. Derfor mener Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs at:

Nasjonale myndigheter må ta ansvar for å samle statistikk om brannfarlig avfall og hvor dette avfallet tar veien. Tiltak og virkemidler - slik som krav og kommunikasjon - må baseres på oppdatert kunnskap og gjøres tilgjengelige for hele bransjen. 

Det trengs minst én årlig nasjonal kampanje rettet mot husholdninger og næringsliv for å begrense mengden batterier og elektronikk som kastes feil i avfallet. Ansvaret bør ligge til nasjonale myndigheter som sørger for at dette skjer, slik at kommuner og andre relevante aktører følger opp lokalt. En felles og koordinert innsats vil være mer effektiv, enn om ansvaret spres.

De som har et produsentansvar for batterier, må få et særskilt ansvar for å bidra til den felles innsatsen. Ansvaret må også omfatte alle husholdningsbatterier som kastes både huststandsnivå og på ulike bringeordninger.

De som har produsentansvaret for EE-avfall må også få et særskilt ansvar for å bidra til den felles innsatsen. 

Myndighetene krever lagring under tak, mens forsikringsselskap krever lagring utenfor bygg. Myndighetskrav til innsamling og oppbevaring av brannfarlig avfall må avstemmes med forsikring krav til bygg og anlegg i avfallssektoren. 

Dette mener vi om brann i avfall

Forsikring av kommunens avfallsanlegg er en del av renovasjonsgebyret. Når forsikringspremien stiger, blir gebyret høyere. Det er det ingen som ønsker. Så hva kan vi gjøre?

Myndighetens krav må være tilstrekkelig

På den ene siden: Avfallshåndtering under tak og på fast dekke. Det er miljømyndighetenes tiltak for å begrense utslipp til luft, jord og vann. Forsikringsbransjen ønsker på den andre siden at avfallsselskapene må ha kontroll på brannrisikoen og begrense skade på bygg når det brenner i avfall. Det kan bety avfallshåndteringen under åpen himmel.

Samfunnsbedriftene forventer at kravene fra både myndigheter og forsikring må ses i sammenheng, slik at vi som samfunn finner løsninger som både ivaretar miljøhensyn for storsamfunnet og hensynet til forsikringsselskapets risiko, uten at det ender med en kjemperegning hos innbyggerne.

Dette mener Samfunnsbedriftene om brann i avfall

Det er mer avfall enn batterier og EE-produkter som kan føre til brann. Men det er batteriene og EE-produktene som Samfunnsbedriftenes medlemmer rapporterer om, som kilde til de fleste branner og branntilløp. Det er dette avfallet som kastes feil og skaper problemer.

Avfallsanleggene får stadig bedre sikringstiltak og vern mot brann, men dette er ikke nok. Det må samtidig gjøres en innsats for å unngå feilsortering av brannfarlig avfall.

LOOPs innsiktsstudie om kildesortering avdekker batterier som en «forvirret» avfallstype. Folk vet ikke hvor batterier skal kastes. Samfunnsbedriftene har tatt initiativ til et felles kommunikasjonsløft – ikke bare i avfallsbransjen, men der også myndigheter, returselskaper, forsikring og brann- og redningsvesenet samler seg til felles innsats.

Samfunnsbedriftene skal selvsagt bidra i dette arbeidet, som vi mener LOOP kan favne under sin paraply. Vi oppfordrer alle medlemmer til å henge seg på i tiden fremover, for maksimal effekt av en felles innsats.

Mer slokkeutstyr gir ikke alltid bedre brannvern. Gjennom samlinger i Samfunnsbedriftenes «Nettverk for brann i avfall» fordyper medlemmene seg i risikovurderinger og deler erfaringer. Tilgang på vann, brannvesenets responstid og nærhet til naboer blir viktig å ha med i vurderinger av brannvernet.

I Samfunnsbedriftenes veileder for «Brann i avfallsanlegg – veileder om risiko» kan du finne flere tips for å utvikle godt brannvern på ditt anlegg.

Last ned "Brann i avfallsanlegg – veileder om risiko"

I mange tilfeller kan branntilløp slukkes før de utarter. Men når brann først oppstår skal både utstyr og mannskap virke. Brannvernutstyr må være dimensjonert for anlegget. God, intern organisering og øvelser øker effekten av riktig bruk.

I tillegg er samarbeidet med brann- og redningsetaten viktig, slik at de er kjent på området. Når brann først oppstår, er det viktig å begrense skade. Kritisk utstyr - maskiner som trengs for å gjenoppta ordinær drift - må beskyttes spesielt.

Aller helst vil vi unngå branner. En risikovurdering vil i mange tilfeller avdekke hvor og når branntilløp kan oppstå. Rutiner for å holde orden og varsling ved avvik er med på å unngå brannrisiko. Er du medlem i Samfunnsbedriftene, og vil være med i nettverket for brann i avfall, les mer her:

Alle medlemmer i Samfunnsbedriftene kan delta i dette nettverket. Vi har webinarer og fysiske samlinger der målgruppen er du som har ansvar for industrivern, HMS, internkontroll, brannøvelser og lignende. Vi deler erfaringer, får faglig påfyll og blir kjent med kolleger rundt i landet.

I de siste samlingene har vi hørt om brannen hos IVAR i sommer, hva vi kan lære om industrivern og øvelser på Hydro Karmøy og Norsk Gjenvinnings lærdommer.

Vi får også kunnskapspåfyll fra forsikringsbransjen og fra kompetansemiljøer hos RISE, Sintef, NSO med flere. Diskusjoner og presentasjoner er tilgjengelig for alle i nettverket.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs mener myndighetenes miljøkrav og forsikringsbransjens krav må ses i sammenheng. Regningen kan ikke vokse inn i himmelen - og deretter sendes til innbyggerne.

Ingen forsikring mot brann 

Branner i avfall – regningen havner hos innbyggerne:

Samfunnsbedriftenes medlemmer som har ansvar for industrivern, HMS, internkontroll, brannøvelser o.l.

Er du medlem i Samfunnsbedriftene og vil ha tilgang til Teams-gruppen til Nettverk for brann i avfall? Send oss en melding.

Aktuelle temaer for erfaringsdeling kan være

Samfunnsbedriftene har utviklet en veileder som avfallsanlegg og brann- og redningsvesen kan bruke for å etablere et godt samarbeid lokalt.

Brann i avfallsanlegg: Veileder om risiko

Rolf Møller, nettverksleder, ROAF, tlf. 456 33 726

Asbjørn Solberg-Eriksen, Østfold Avfallssortering, tlf. 466 09 307

Ståle Tonheim, BIR Privat, tlf. 948 22 895

Marianne Haugland, Samfunnsbedriftene, tlf. 97 17 88 17

Nettverk for brann i avfall

Brann i avfallsanlegg er krevende å håndtere. I tillegg til personskader kan slike branner skape store skader på materiell og miljø. Vi vet at godt samarbeid mellom brann- og redningstjenestene og avfallsanleggene er en nøkkelfaktor i å forebygge og håndtere brann. Dette er et verktøy for alle som ønsker å skape slike lokale og regionale samarbeid.

Tilsynsaksjon rettet mot avfallsbransjen i 2020

: Tilsynene skal gjennomføres av brann- og redningsvesenet, fylkesmennene, Miljødirektoratet og DSB.

Vi har også laget en kort brosjyre i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):

Film om brann i avfallsanlegg

 er bedre enn ingenting - Erfaringene fra områder i landet 

 er at det er bedre å komme i gang med noen av punktene, enn å forvente å favne om alt.

Meld inn eventuelle behov for endringer - Denne digitale utgaven av veilederen oppdateres jevnlig med nytt regelverk og nye erfaringer. Det finnes også en papirbrosjyre som inneholder det viktigste fra veilederen. Den egner seg å bla i, til forberedelser og i samtaler om brannrisiko internt og med brann- og redningsvesenet. Meld inn feil, mangler og andre kommentarer til 

 er et «must» for alle som har ansvar for avfallsanlegg. Den belyser risikoen knyttet til branner i avfallsanlegg, og identifiserer tiltak som kan forebygge brann og begrense skadeomfang og miljøpåvirkning. Risikoanalysen for anlegget bør omfatte mer enn brann, blant annet oppsamling av slokkevann og hvordan røyk fra brennende farlig avfall påvirker omgivelsene.

Rapporten har samlet erfaring fra brannene hos blant annet REVAC og Norsk Gjenvinning. Forskerne har sett på ulike avfallsanlegg og hvilke miljøpåvirkninger branner i avfallsanlegg kan gi. Du finner mange ulike tiltak beskrevet i rapporten, både for forebygging, beredskap og håndtering.

Bak veilederen står arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen Samfunnsbedriftene, som har medlemmer blant annet fra avfallssektoren og fra brann og redning.

I tillegg har KLP Skadeforsikring og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) bidratt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Miljødirektoratet ønsker at veilederen tas i bruk.

Brann i avfallsanlegg - Veileder om risiko

I hver husstand i Norge regnes det å være 75 små batterier - i alt fra fjernkontroller, mobiltelefoner, lesebrett, PC-er til leker og verktøy. Hvis disse kastes i restavfallet utgjør batteriene en brannrisiko, både under kjøkkenbenken hjemme og hos avfallsselskapet.

- Dessverre er det mange privatpersoner som kaster batterier i restavfall. Litium-ion batterier utgjør en stor fare ved kverning og i kontakt med grabb og hjullaster eller ved at de kommer i kontakt med aluminiumsfolie, stålull eller lignende, som kan føre til at det tar fyr og starter en brann i brennbart materialet inne på avfallsanleggene. Derfor er det så viktig at batterier ikke kastes i restavfallet. Uansett batteritype, så skal de leveres inn på miljøstasjoner hos forhandler eller som farlig avfall eller EE-avfall på kommunale gjenvinningsstasjoner, sier Fredrik Gaustad, prosjektleder hos Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS.

Tall fra myndighetene viser at i 2018 ble 37 prosent av bærbare batterier samlet inn på miljøstasjoner, som er lett tilgjengelig i bl.a. dagligvarebutikker (litium-ion batterier er ikke inkludert i dette tallet pga. at de er relativt nye og få har blitt til avfall per i dag). Dette er dårligere enn gjennomsnittet i EU på 44 prosent og langt fra land som Belgia som er best i klassen med 70 prosent.

- Det er skremmende og unødvendig at mange kaster batterier i restavfallet der de utgjør en stor brannrisiko. Innsamlingskravet til batteribransjen om at 30 prosent av batteriene skal leveres i retur – som allerede i dag er overoppfylt – er alt for slapt med tanke på den brannrisikoen batterier på avveie utgjør. En storbrann får ikke bare konsekvenser for avfallsselskapet - hvor store verdier brenner opp - men kan gå ut over en tredjepart i nabolaget og risikerer at giftig brannrøyk og forurenset slokkevann spres til nærområdet, sier Svein Kamfjord, direktør på Avfall og ressurs hos Samfunnsbedriftene. Han understreker videre:

- Politikerne bør komme på banen med en nullvisjon: Ingen batterier skal i restavfallet! De skal leveres inn til forhandlere av batterier, til mottak for farlig avfall eller EE-avfall og håndteres separat. Selv om mange forbrukere vet dette er det tydelig et behov for mer kunnskap om hvilken fare batterier utgjør når disse havner i restavfallet eller blir utsatt for varme eller støt. Den store veksten av Li-ion batterier bare forsterker nødvendigheten av å returnere brukte batterier og å oppbevare batterier på en trygg måte hjemme. Da reduserer vi risikoen for ulykker.

Populære Li-ion batterier øker risikoen for brann

Litium-ion batteri, også kalt Li-ion batteri, er en type oppladbare batteri som er blitt veldig populære i bærbar elektronikk, som for eksempel mobiltelefoner, kamera og elektrisk håndverktøy - men også til el-sykler og el-biler. I følge 

 er det forventet at denne batteritypen vil øke kraftig de kommende årene.

Fordelen med disse batteriene er at de er små og lette i forhold til energien de kan levere. Ulempen er at de kan begynne å brenne ved for høy varme f.eks. under lading eller ved at de blir utsatt for slag eller støt og blir skadet. Branner forårsaket av Li-ion batterier er vanskelig å slokke, og krever pulverapparater som er spesielt egnet til å slokke disse. Dette gjør det ekstra viktig for både forbrukere, forhandlere og avfallsanlegg å håndtere disse batteriene på en trygg måte.

- Den økte bruken av litium-ion batterier vil fortsette. Dette gjør at de vanlige avfallssystemene vil få en økende risiko for branner. Disse brannene har vi sett at ofte blir store, og kan ta dager å få slokket, sier Øistein Gjølberg Karlsen, direktør for Brann og redning i Samfunnsbedriftene.


Branner i litium-batteri og nærliggende materialer er vanskelig å slokke, men det fins egne branntepper og pulverapparater som er egnet for denne typen branner (foto: Jill Johannessen).

Gjølberg Karlsen tror at avfallsbransjen må forberede seg på flere branner fremover. Derfor har også Samfunnsbedriftene jobbet mye med denne problemstillingen både i form av en Veileder om risiko, seminar, foredrag og et webinar om industrivern. God dialog mellom avfallsselskapene og det lokale brannvesenet er sentralt. Innkjøp og riktig bruk av utstyr utgjør også en viktig del av risikoreduserende tiltak.

- Avfallsanlegg er forskjellige og har ulike behov, men et minstekrav må være at alle har egnede brannslokkingsapparater og branntepper for litium-ion batteribranner, som fungerer bra for mindre mengder små batterier og kan holde brannen i sjakk inntil brannvesenet kommer på plass.

Slik kan avfallsbedrifter sikre seg mot brann

Gjenvinning av batterier reduserer brannfare og forhindrer at miljøskadelige stoffer havner i naturen. Et annet svært viktig argument for å sørge for at batterier samles inn for gjenvinning er at det reduserer presset på knappe naturressurser ved at metaller blir brukt om igjen i nye produkter. Det er også energisparende å gjenvinne metaller sammenlignet med å ta ut og foredle nye metaller.

- Gjenvinning av batterier er et viktig tiltak for å nå skjerpede mål om økt materialgjenvinning. I Samfunnsbedriftene er vi opptatt av at produsentene eller importørene tar ansvar for sine produkter gjennom hele livsløpet, også når det har blitt avfall. Med dette sikres en økt grad av gjenvinning, som bidrar til den sirkulære økonomien, hvor formålet er at ressurser forblir i økonomien lengst mulig, avslutter Svein Kamfjord.

#brann i avfall

Finner batteriene som er gjemt i avfallet

Dette mener vi om brann i avfall

Ingen forsikring mot brann

Nettverk for brann i avfall

Brann i avfallsanlegg - Veileder om risiko

Vil ha nullvisjon på kasserte batterier

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!