Eierstyringsskolen 3:

Eierstyring vs. folkevalgt styring: Mister vi kontrollen når vi lager selskaper?

«Kommunale selskaper lever sitt eget liv» – har du hørt det før? Mange folkevalgte frykter at selskapsorganisering gir mindre kontroll. Men virkeligheten er ofte det motsatte.

Med god eierstyring kan kommunene sikre både styring, transparens og bedre tjenester. Spørsmålet er ikke om du har kontroll, men hvordan du bruker den.

Demokratisk kontroll handler om mer enn organisasjonsform

Når kommuner organiserer tjenester som egne selskaper, skjer det et skifte: fra kommunal linjestyring til eierstyring. Det betyr at kommunestyret ikke lenger styrer gjennom kommunedirektøren, men via eierorganene – generalforsamling, representantskap og styret.

Betyr det at vi mister kontrollen?

Nei. Det betyr at vi må bruke andre verktøy for å utøve styring. KS sier det slik:

«Folkevalgte mister ikke ansvaret, men må utøve det på nye måter.»​

Myten om det demokratiske underskuddet

Mange har vært skeptiske til selskapsorganisering. Debatten handler ofte om såkalt «demokratisk underskudd». Dette er et reelt dilemma – hvis kommunene ikke tar eierskapsrollen sin på alvor.

Men undersøkelser viser at:

• Kommunene har stor frihet til å sette premissene gjennom eierskapspolitikk og styringsstrukturer.
• Folkevalgte kan påvirke alt fra strategi og økonomi til verdier og samfunnsmål – hvis de vil.
• Dårlig kontroll handler sjelden om selskapsform – og oftere om manglende oppfølging fra eierne.

Generalistkommuneutvalget (NOU 2023:9) slår fast at interkommunalt samarbeid er nødvendig for å sikre kompetanse og bærekraft – særlig i små kommuner. Men kontrollen forsvinner ikke. Den må forankres og praktiseres.​

Tre grep for å sikre demokratisk forankring

1. Etabler eierskapspolitikk med tydelige prinsipper
   Kommunestyret må ta stilling til hva kommunen vil oppnå med sine eierskap – og hvordan det skal følges opp. Velg riktig organisasjonsform ut fra tjenester og behov for styring.
2. Bruk eierorganene aktivt
   Generalforsamling og representantskap er ikke bare formaliteter. Det er her kommunens interesser skal fremmes og følges opp. (En liten modifikasjon når det gjelder Kommunale oppgavefellesskap – hvor adgangen til eierstyring er mer begrenset.)
3. Gi politikerne nødvendig kunnskap
   Uten opplæring i rolleforståelse og styringsmekanismer, blir eierskapet passivt. Eierstyring må inn som en del av folkevalgtopplæringen.

Ikke mindre kontroll – men annen kontroll

Kommunale selskaper kan oppfattes som fjerne – men det er ikke en naturlov. Det er en styringsutfordring.

🧭 God eierstyring er å ...

• ... sette mål for virksomheten
• ... velge styremedlemmer med riktig kompetanse
• ... stille krav til rapportering og åpenhet
• ... følge opp resultater og sikre forbedringer

Når kommunene tar denne rollen på alvor, blir selskapsorganisering et verktøy for bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk – uten at demokratisk styring svekkes.

Konklusjon:

Problemet er ikke at kommunene organiserer tjenester som selskaper. Problemet oppstår når eierrollen ikke fylles med innhold. God eierstyring gir kommunene styring – dårlig eierstyring gir usikkerhet og avstand.

Så hva slags eier er din kommune?

Les mer om

Arbeidsliv og juss

#styrearbeid

#eierstyring

#eierstyringsskolen

Eierstyringsskolen

Mange snakker om selskapsorganisering i kommunesektoren – men få snakker om hvordan man faktisk styrer det man eier.

Derfor har vi laget en serie med korte og praktiske artikler om eierstyring i kommunalt eide selskaper – med folkevalgte og kommuneledere som målgruppe.

Artiklene bygger på forskning, erfaring og anbefalinger fra NUES, KS, Samfunnsbedriftene og flere nasjonale utredninger – men er skrevet for travle folkevalgte og kommuneledere som vil ha innsikt de kan bruke.

Her finner du de andre artiklene i serien

Agnete B. Sommerset

Juridisk direktør

992 47 988

Send en e-post