Kommunedirektøren og selskapene: Helhetsansvar uten styringslinje?

Når viktige tjenester organiseres som selskaper, får kommunedirektøren ikke lenger formell styringsmyndighet. Men ansvaret overfor kommunestyret består. Da må det etableres nye rutiner – og forståelse på tvers.

Kommunedirektøren har ansvar for:

Men: Når tjenester organiseres som selskaper, skjer styringen via eierorganene – ikke kommunedirektøren. Resultatet?

➡️ Kommunedirektører som er formelt utenfor styringslinjen, men fortsatt forventes å «ha oversikt».

📉 Manglende innsikt gjør det vanskelig å vurdere og forsvare selskapenes budsjetter og investeringsplaner overfor kommunestyret.

⚠️ Uten god koordinering kan kommunedirektøren bli sittende med ansvaret – uten verktøyene.

🧭 Resultatet kan bli dårligere politisk beslutningsgrunnlag, dårligere tjenester og svekket tillit.

Flere selskaper er helt avhengige av eierkommunenes tilskudd – for eksempel innen brann og redning, helse, krisesenter eller IKT. Da må ...

✅ ... behov for investeringer og drift forankres tidlig
✅ ... kommunedirektøren forstå hvorfor kostnader øker
✅ ... selskapsledelsen kunne begrunne tallene godt

Dette er ikke bare nyttig for selskapet – det er avgjørende for at kommunedirektøren skal kunne anbefale bevilgning til kommunestyret med troverdighet.

Kommunedirektøren har ikke formell styringsmyndighet over selskapene – men har et reelt ansvar for helheten. Derfor må det etableres klare og forpliktende rutiner som sikrer informasjon, koordinering og dialog. Gode kommunale selskaper lykkes når administrasjon og eiere trekker i samme retning.