Utvidet produsentansvar – hovedutfordringer og løsninger
Foto: Zuzanna Szczepańska
Skrevet av:
Svein Kamfjord
Publisert:
27. mai 2026
Her finner du vår vurdering av hovedutfordringene ved utvidet produsentansvar og hva vi mener må til for å løse dem.
Samfunnsbedriftene har siden 2019 hatt ansvar for å utvikle produsentansvaret på vegne av kommuner og avfallsbedrifter.
EUs rammedirektiv for avfall (2018/851) slår fast at produsenter skal ha ansvar for produktene gjennom hele livsløpet, inkludert kostnader ved avfallshåndtering. Dette fungerer ikke etter hensikten i dag.
Her oppsummerer vi hovedutfordringene og hva vi mener må til for å løse dem.
1. Hovedutfordringer
1. Store miljø- og klimaeffekter
Dagens produsentansvarsordninger gir svake insentiver til miljøvennlig produktdesign. Produsenter optimaliserer med tanke på lav kostnad og høy salgsverdi, ikke for materialgjenvinning.
Dette bidrar til økt ressursbruk, forsøpling og spredning av mikroplast, og undergraver overgangen til en sirkulær økonomi.
2. Betydelig økonomisk underdekning
Kommunale avfallsaktører sitter årlig igjen med en underdekning på anslagsvis to milliarder kroner innen all emballasje (plast, papir/papp, glass og metall).
I gjennomsnitt betyr det om lag 400 kroner i økt husholdningsgebyr per milliard når dette ikke betales av produsentene. Dette mener vi innebærer en ulovlig subsidiering av produsentene over avfallsgebyret, og i strid med prinsippet om at forurenser skal betale som hele ordningen bygger på.
3. Fortsatt uklare ordninger
Produsentansvarsordningene har vokst fram fragmentert siden 1990-tallet, uten tilstrekkelig involvering av kommunesektoren.
Rollene er fortsatt noe uklare, ordningene er kompliserte og åpne for tolkning, og produsentansvarsselskapene (PRO) driver «cherry-picking».
Kommunene har strenge krav til utsortering, mens produsentene ikke har plikt til å hente alt utsortert avfall, og heller ikke hos alle med ansvar for å sortere ut.
4. Brudd med selvkost og EUs intensjoner
Kommuner kan ikke forhandle bort egne, nødvendige kostnader, uten å bryte selvkostregelverket. Underbetaling for innsamling er i realiteten subsidiering av produsenter.
Sammenlignet med Sverige er produsentbetalingen i Norge svært lav på plastemballasje (ca. 3 NOK/kg i Norge (2024) mot 13–21 SEK/kg (nå) i Sverige).
Manglende økomodulering gjør det også lite lønnsomt å forbedre emballasjedesign, fordi man ikke får noe igjen rent økonomisk for det. Dermed faller også hensikten med at forurenseren skal betale.
2. Hva må til?
- Prinsippet om at forurenser betaler må følges fullt ut, uten unntak.
- Produsentene må finansiere alle nødvendige kostnader til håndtering av avfall under produsentansvar. Det innebærer at beregningen av nødvendige kostnader ikke kan baseres på en teoretisk modell, men på faktiske regnskapstall.
- Produsentene må hente alt utsortert avfall fra kommunene som er underlagt produsentansvar.
- Det må etableres klare fordelingsmekanismer der flere PRO opererer i samme marked.
- Miljødirektoratet må få ansvar for å beregne nødvendige kostnader og føre tilsyn, samt etablere et nasjonalt produsentansvarsregister (jf. Sverige).
- Økomodulering, krav til bruk av materialgjenvunnet materiale i nye produkter, og ny og bedre statistikk for de ulike fraksjonene er nødvendig for å skape reelle insentiver. Statistikk må utarbeides av myndighetene, og ikke av PRO, som i dag.
Riktig innrettet kan produsentansvaret bli et effektivt virkemiddel for økt materialgjenvinning og lavere utslipp – uten å belaste avfallsgebyret. Uten endringer blir målene Norge har forpliktet seg til overfor EU med tanke på materialgjenvinning, et mye større problem enn det kan være.
Fakta
Produsentansvar (ofte kalt utvidet produsentansvar) er en miljøpolitisk ordning som pålegger bedrifter som produserer eller importerer varer, å ta økonomisk og praktisk ansvar for produktene sine gjennom hele livsløpet.
Ansvaret omfatter blant annet emballasje og drikkevareemballasje, elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall), batterier, kjøretøy, dekk, PCB-holdige isolerglassruter,
Innsamling og gjenvinning: Produsenter må sørge for at produktene samles inn og gjenvinnes når forbrukeren er ferdig med dem.
Finansiering: Bedriftene betaler for avfallshåndteringen, noe som skal motivere til å designe produkter som er enklere å resirkulere.
Lovpålagt: Ordningen er regulert av myndighetene (blant annet via Miljødirektoratet) for å hindre forsøpling og fremme en sirkulær økonomi.
Flere artikler om produsentansvar
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222