Av: 
Administrerende direktør Morten Andreas Meyer, Huseierne
Administrerende direktør Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene
Administrerende direktør Ragnhild Aalstad, Norsk Vann

500 milliarder kroner! Det er anslaget på investeringsbehovet for opprustning av vann og avløp de neste 15-20 årene. Det er behov for store investeringer i renseanlegg, alternativ forsyning, overvannstiltak, fornyelse av ledningsnettet og nødvendige utvidelser av kapasiteten for å møte befolkningsveksten. Opprustningen skal også redusere sårbarhet og styrke beredskap i kommunene. 

Siden vann- og avløpstjenestene dekkes av selvkost, vil kommunene måtte øke gebyrene. Landets boligeiere må derfor regne med et gebyrsjokk på vann og avløp – som kommer i tillegg til økte renter og generell prisoppgang. 

Bokostnadsindeksen til Huseierne viser at vann- og avløpsgebyrene økte med opptil 50 prosent i perioden 2010-2021, noe som er nær det dobbelte av den vanlige prisveksten. Men det er bare begynnelsen. «

Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser

» som er utarbeidet av Oslo Economics, COWI og Kinei, viser at gebyrene skal dobles enda en gang. Bor du i Nord-Norge, kan det bli en tredobling.

Vi mener politikerne må sørge for å dempe kostnadsveksten slik at det fortsatt blir mulig for husholdninger med ordinær økonomi å kjøpe, eie og ta vare på hjemmet sitt. 

Når kommunene skal i gang med en historisk dugnad på vann og avløp, er det behov for bedre regulering. Det må stilles klare og målbare krav til effektivisering, slik at veksten i vann- og avløpsgebyrene blir så lave som mulig. Staten må legge til rette for samarbeid på tvers av kommunegrensene. Slik vil man kunne skape større og mer robuste kompetansemiljøer, og utnytte tilgjengelige ressurser på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Det er på sin plass å be om en nasjonal handlingsplan.

En rekke rapporter viser at norske kommuner er best når de samarbeider om store oppgaver. Både «

Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger

Sluttrapporten for Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene

 viser at tjenestekvalitet øker og gebyrer synker når større enheter leverer tjenestene. 

På Østlandet og i Rogaland finner vi flere eksempler på samarbeid gjennom interkommunale selskaper (IKS), mens denne modellen er langt mindre utbredt ellers i landet. Faktisk finnes det ikke ett eneste interkommunalt vann- og avløpsselskap nord for Mjøsa, og det er nettopp nordover i landet det største gebyrsjokket kommer. Mens 97 prosent av norske kommuner samarbeider om renovasjon i IKS, er det bare 13 prosent som samarbeider om et interkommunalt selskap innen vann og avløp.

Bedre organisering av vann- og avløpstjenestene er helt nødvendig for å unngå en størrelse på gebyrene som husholdningene ikke kan bære. Huseierne, Norsk Vann og Samfunnsbedriftene ønsker ingen statlig overstyring av kommunene – vann- og avløpstjenestene skal fortsatt være et kommunalt ansvar. Men staten må bry seg mer. Nasjonale myndigheter må sørge for incitamenter som gjør at kommunene velger de samfunnsøkonomisk mest gunstige løsningene, blant annet gjennom styrket samarbeid.

Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp 

Kommunal- og distriktsdepartementet har nå sendt ut brev til alle interkommunale selskaper (IKS) der det orienteres om nye regler for interkommunale selskaper og endringer i IKS-loven.

I brevet gjøres det særlig rede for endringene i reglene om økonomiforvaltning, om når de trer i kraft og må følges av selskapene.

Samfunnsbedriftene Advokattjenester har nylig avholdt to direktesendte webinarer med en helhetlig og overordnet gjennomgang av endringene i IKS-loven. Deltagelsen var stor. 

Samfunnsbedriftene avholder samme webinar flere ganger slik at alle våre berørte medlemmer skal få anledning til å delta. 

De som ikke fikk deltatt på et av de avholdte webinarene, har nå sjansen til å delta enten 

. Begge webinarene holdes fra 12:00-14:00. 

Videre skal Samfunnsbedriftene og interesseorganisasjonen for kommunerevisorene NKRF ha felles webinar torsdag 19. oktober og mandag 30. oktober. Hovedfokus blir her endringene i IKS-lovens økonomibestemmelser.

Nærmere kursbeskrivelse og påmeldingslenke vil legges på både Samfunnsbedriftenes og NKRFs nettsider, når det er klart.

Dersom dere har spørsmål til eller synspunkter på lovendringene i IKS-loven, ta gjerne kontakt med oss.

Orientering om nye regler for interkommunale selskaper - endringer i IKS-loven mv.

IKS-er har fått brev om lovendring

Lov om interkommunale selskaper

Artikkelen er todelt. Først kommer endringer som kan angå din bedrift som arbeidsgiver. Disse gjelder blant annet korttids innleie av arbeidstakere, sykmelding og NAVs satsing på unge som har falt utenfor arbeidsmarkedet. 

Så kommer endringene som kan angå din bedrift som organisasjon. Disse gjelder lov om interkommunale selskaper og kommuneloven.

Oversikten er ikke uttømmende. Se faktaboks for å finne lenke til en uttømmende oversikt. 

Overgangsordning for konkrete innleieavtaler opphørte 1. juli 

Reglene for å leie inn fra bemanningsforetak ble strammet inn med virkning fra 1. april 2023. Man fjernet adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak når arbeidet er av «midlertidig karakter».

Men to unntaksregler ble samtidig innført ved forskrift. Det ble innført en overgangsperiode på tre måneder for konkrete innleieavtaler og oppdragskontrakter som forelå før 1. april 2023. Disse overgangsreglene opphørte 1. juli.

Ansatte kan få sykmelding etter e-konsultasjon

I dag er hovedregelen i folketrygdloven at en pasient skal undersøkes fysisk av en lege (eller en annen sykmelder) før det kan utstedes sykmelding.

Folketrygdloven § 8-7 er nå endret, slik at det kan utstedes sykmelding uten fysisk undersøkelse hos lege. Lovendringen trådte i kraft 1. juli.

Les mer på nettsiden til Den norske legeforeningen: 

Regjeringen styrker innsatsen overfor unge som har falt utenfor og trenger hjelp til å komme i arbeid. Den nye ungdomsgarantien skal gi unge mulighet til å fullføre fagbrev eller annen videregående opplæring for å komme i arbeid.

Ungdomsgarantien gjelder personer mellom 16 og 30 år som har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Oppfølgingen skal tilpasses den enkeltes forutsetninger, behov, jobbønsker og situasjonen i arbeidsmarkedet. 

Brukermedvirkning er viktig og den unge skal ha en aktiv rolle i planleggingen av aktiviteter.

Som følge av denne nye ungdomsgaranti fra NAV, er det også vedtatt en endring av tiltakspengeforskriften, (forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv.).

Med endringene kan de som får arbeid med støtte og individuell jobbstøtte etter den nye forskriften, motta tiltakspenger.

Forskrift om tiltakspenger mv. (tiltakspengeforskriften)

Endringer i lov om interkommunale selskaper

Stortinget har vedtatt endringer i IKS-loven. Noen av endringene trer i kraft 1. juli, andre trer i kraft fra nyttår av. Fra 1. juli gjelder nye regler for valg av representantskapsmedlemmer (avtalevalg og krav til antall varamedlemmer).

Det betyr at kommunestyrene kan benytte seg av avtalevalg når de skal velge representantskapsmedlemmer til interkommunale selskap kommende høst. Og kommunestyrene skal sørge for at det velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem i representantskapet. 

Også endringene som reduserer statens rolle i organiseringen av selskapene trer i kraft 1. juli 2023.

Vi har tidligere skrevet om endringene av IKS-loven som gjelder åpne representantskapsmøter og nye økonomiregler: 

Disse endringene trer i kraft 1. januar 2024.

Her finner du lovvedtak om alle endringene av IKS-loven: 

Det er også vedtatt endringer i kommuneloven som trer i kraft 1. juli. Endringene gjelder reglene om arbeidsutvalg og valg i folkevalgte organer. 

I tillegg er det vedtatt en rekke andre justeringer og presiseringer. Her finner du stortingsproposisjonen som tar for seg endringene: 

På regjeringen.no finner du en fullstendig oversikt over endringer i lover og forskrifter.

Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2023

Disse lovene og forskriftene ble endret 1. juli

Endringer i lover og forskrifter som trådte i kraft 1. juli 2023:

– Samfunnsbedriftene og mange av våre IKS-medlemmer har engasjert seg og brukt mye tid på denne saken i 2022 og 2023. Særlig gjelder dette forslagene til nye bestemmelser om møteoffentlighet i IKS, sier Gimnæs. 

Stortinget vedtok de foreslåtte endringene i loven 23. mai, og de ble sanksjonert i statsråd 2. juni. 

Lov om endringer i lov interkommunale selskaper 

– Etter lovendringen vil nå møter i representantskapene være åpne. Dette styrker allmennhetens mulighet til å følge sakene i selskapet. For IKS-modellen mener vi dette er et skritt i riktig retning.

– Samtidig er vi glade for at det opprinnelige forslaget om lovfestet krav til åpne styremøter ikke er tatt med videre. IKS-loven legger dermed til rette for at styrene som ikke-politiske selskapsorganer der styremedlemmene har et personlig ansvar for beslutningene som tas, fortsatt skal kunne drøfte og behandle sakene uten krav til møteoffentlighet, sier Gimnæs.

Les også: Ikke krav til åpne styremøter

– Styret vil som kollegialt organ og ledergruppe kunne drøfte sine saker uforstyrret og slik at bredden i argumenter og ulike hensyn som er relevante skal kunne avveies i møtet, uten risiko for at uttalelser tas ut av sin sammenheng. I styret er det selskapets egne interesser som skal ivaretas, og andre interesser skal holdes utenfor.

Elen Schmedling Gimnæs understreker at det er positivt og svært viktig at IKS som kommunalt eide selskaper med ansvar for felles oppgaver generelt praktiserer åpenhet for hele sin virksomhet, såfremt det er rettslig anledning til det. 

– Generell åpenhet rundt alle saker i selskapet, også krevende og vanskelige saker som er, skal, eller har vært til behandling i styret, kan ha betydning for selskapets tillit og omdømme, og ha en demokratisk merverdi. 

– Det er mulig å bidra til større grad av åpenhet uten at selve styremøtene holdes for åpne dører, for eksempel ved at selskapet har gode rutiner for å gjøre offentlig tilgengelig møteinnkallingene, sakslister og styreprotokoller. Styreleder kan på vegne av styret også orientere utad og uttale seg generelt om saker som berører styrets ansvar i selskapsstyringen, sier Gimnæs.

IKS-loven er endret på flere punkter og her følger en kort oversikt over de viktigste endringene:

​I alle IKS som omfattes av offentlighetsloven, må representantskapet følge kommunelovens møtebestemmelser for folkevalgte organer, og holde sine møter for åpne dører. Skal møtet lukkes, krever det lukkingsgrunn og lovhjemmel.

Styrene i IKS kan derimot avholde sine møter som i dag, som i AS og andre kommunalt eide selskaper. Det vanlige er at styremøtene holdes for lukkede dører.

Harmonisere IKS-lovens økonomibestemmelser med kommuneloven av 2018.

Endringer i mange økonomibestemmelser av språklig og redaksjonell karakter.

Nye frister for årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetning.

Ny forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding for IKS (erstatter nåværende).

Representantskapet kan bestemme antall styremedlemmer innen et fastsatt intervall i selskapsavtalen.

Minst to varamedlemmer for hvert faste medlem til representantskapet.

Valg til representantskapet kan avgjøres ved avtalevalg i kommunestyret.

Representantskapet fastsetter selv godtgjørelse til sin leder og nestleder. Den delen som utgjør lederoppgaver skal betales av IKS-et selv.

Presisering og tydeliggjøring i IKS-loven av styrets myndighet og ansvar i selskapsstyringen, herunder ansvaret for å følge opp økonomien.

Krav om statlig godkjenning av oppløsningen av et IKS opphører.

Staten kan heller ikke pålegge videreføring av IKS-samarbeidet.

Staten skal ikke kunne vurdere saken dersom en eier i IKS blir utelukket (sagt opp) av de øvrige eiere.

– Samfunnsbedriftene mener at IKS-loven etter lovendringene fortsatt vil være en velregulert modell for interkommunalt samarbeid om felles oppgaver. Loven beholder en rimelig og god balanse mellom hensynet til politisk eierstyring og selskapets behov for selvstendighet, sier Gimnæs.

Selv om de fleste endringene vil tre i kraft 1. januar 2024, er det som nevnt enkelte endringer som trer i kraft allerede om en snau måned. Det gjelder endringene i reglene om valg av representantskapsmedlemmer (avtalevalg og krav til antall varamedlemmer) og reglene om å redusere statens rolle i selskapene. 

Det betyr at kommunestyrene kan benytte seg av avtalevalg ved valg av representantskapsmedlemmer til interkommunale selskap kommende høst, og at kommunestyrene skal sørge for at det velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem i representantskapet.

At endringene i økonomireglene vil tre i kraft ved årsskiftet betyr at selskapene må utforme kommende års budsjett i samsvar med reglene som vil gjelde fra årsskiftet. 

Representantskap i IKS må sørge for at de fra årsskiftet kan ha åpne møter, sørge for kunngjøring av møter og tilgjengeliggjøring av møtedokumenter.

– Hvis noen medlemmer har spørsmål om endringene, er det bare å ta kontakt med oss, sier Gimnæs.

Endringsloven §§ 6 første ledd fjerde punktum, 6 andre ledd, 30, 31, 32 og 33.

Endringsloven §§ 4, 6 første ledd sjette punktum, 7, 8 a, 9, 9 a, 10, 12, 13, 15, 18, 19, 20, 22, 22 a, 22 b, 27, 40 og 41.

Stortinget vedtok endringer i IKS-loven

Samfunnsbedriftene har i sine tidligere henvendelser til BFD uttrykt at loven er svært uklar på om interkommunale selskaper er omfattet av åpenhetsloven.

Les om vår tidligere henvendelse til BFD

Den 31. mars svarer departementet i sitt brev til Samfunnsbedriftene at:

«Ettersom enkelte IKS vil være regnskapspliktige etter regnskapsloven som følge av spesiallovgivning ser departementet ikke særskilte grunner til å unnta disse fra åpenhetslovens plikter. 

Departementet er imidlertid enig i at dette bør tydeliggjøres nærmere, og viser i den forbindelse til den varslede evalueringen av åpenhetsloven som skal skje etter at loven har virket noe tid.»

Departementet er enig med Samfunnsbedriftene at det er uklarheter i regelverket som må tydeliggjøres ved evaluering av loven. 

Vi vil derfor følge opp den varslede evalueringen av loven, i tråd med våre tidligere innspill og kommentarer til departementet.

Store IKS er omfattet av åpenhetsloven, bekrefter Barne- og familiedepartementet

Maren Gillebo og Svend Boye fra Oslo Economics skriver i Kommunal Rapport at kommunalt oppgavefellesskap (KO) er en velegnet samarbeidsform for en rekke tjenester – også større oppgaver som i dag gjøres av interkommunale selskaper (IKS).

Vi er enige i at KO kan være en god samarbeidsform. Flere av våre medlemmer er organisert på denne måten, blant annet friluftsråd, og det fungerer utmerket. Det viktigste er at små og store kommuner faktiske samarbeider der de hver for seg ikke klarer å levere lovpålagte tjenester, eller der samarbeid gjør at de kommunale tjenestene til innbyggere og næringsliv blir bedre og mer effektive.

Fra nyttår er det ikke lenger lov med såkalte paragraf 27-samarbeid, og da må en rekke samarbeid omdannes. Gillebo og Boye framstiller i den anledning KO som en «enkel» løsning som stiller «mindre krav» og gir «likere innflytelse». IKS fremstilles derimot som en «rigid» løsning som kan «hindre videreutvikling» og som kan «stå i veien» for omprioriteringer. Kort fortalt: Unngå IKS, velg KO!

Det finnes åpenbart samarbeid som vil ha god nytte av å bli organisert som KO, men det er ikke slik at «one size fits all». Type tjeneste, økonomi, geografi, kommunestørrelse, antall deltakende kommuner og en rekke andre forhold vil legge føringer for hva som vil være den beste samarbeidsformen.

KO ble etablert som en samarbeidsform i den nye kommuneloven som kan være godt egnet for å løse rene driftsoppgaver, for eksempel friluftsråd eller IKT-samarbeid. I forarbeidet til kommuneloven skriver Kommunal- og distriktsdepartementet at «

kommunene bør tilbys en enkel samarbeidsmodell for produksjonssamarbeid om mindre omfattende oppgaver. En slik enkel samarbeidsmodell vil særlig være viktig for å kunne tilby mindre kommuner en enkel, fleksibel og billig organisasjonsmodell for interkommunalt samarbeid

.» Ved store og kompliserte oppgaver hvor man skal investere og drive myndighetsutøvelse, kan situasjonen være en ganske annen. Da er det viktigere med forutsigbar regulering, tydelige roller og rettslig bakteppe ved uklarheter.

Hvis man regulerer et samarbeid med en «enkel» løsning med «mindre krav» og «likere innflytelse», betyr ikke det at det gir et bedre og mer fleksibelt resultat. Det kan like gjerne sees som et skjørt og usikkert samarbeid som gir mindre forutsigbarhet. Gillebo og Boye trekker fram at KO ikke trenger å være et selvstendig rettssubjekt og kan velge bort å ha et eget styre. Vår erfaring med kommunale selskaper som har store og kompliserte oppgaver, er at dette ville være direkte uansvarlig.

Hvis man vil velge KO som samarbeidsform for store kommunale oppgaver vil man uansett være nødt til å regulere samarbeidet på en måte som gjør at det i praksis ikke vil skille seg stort fra et IKS. Fordelene som IKS da vil ha foran KO, er nettopp at det er godt gjennomregulert og har etablerte ansvarsforhold mellom styringsorganer. I tillegg er IKS-loven langt klarere enn kommuneloven når det gjelder styreansvar, ansvarsfordeling mellom representantskap og styre, avvikling, uttreden osv.

KO er et fint tilskudd til floraen av samarbeidsmodeller som kommunene kan velge mellom. Og ja, IKS kan sikkert oppfattes som mer tungvint og rigid å etablere enn KO. Men store oppgaver krever et forutsigbart samarbeid. Da kan det være farlig å diskvalifisere IKS som organisasjonsform allerede ut fra startblokkene for de paragraf 27-samarbeid som nå skal omdannes.

(Denne kronikken er tidligere publisert i Kommunal Rapport.)

Store oppgaver krever forutsigbart samarbeid

Valg av foretaksform for §27-samarbeid:

– Samfunnsbedriftene er glade for at innspillene fra de interkommunale selskapene ble hørt på dette punktet, og dette viser at selskapenes engasjement og synspunkter teller, sier juridisk direktør Agnete Sommerset i Samfunnsbedriftene.

– Styret i et interkommunalt selskap etter IKS-loven er et upolitisk selskapsorgan som kun skal arbeide for selskapets interesser, og IKS-styret bør ha de samme rammevilkårene for sitt arbeid som styrene i andre selskapsformer.

Etter at det ble gjennomført høring av endringer i IKS-loven i 2022, har Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) nå utarbeidet en lovproposisjon til Stortinget med forslag til endringer i IKS-loven. 

Der foreslås det at alle IKS som er omfattet av offentlighetsloven skal ha åpne møter i representantskapet, men man går ikke videre med forslaget om krav til åpne styremøter.

Når representantskapet underlegges krav til møteoffentlighet i samsvar med kommuneloven, innebærer dette samtidig krav til å gjøre innkallingen og sakslisten tilgjengelig, kunngjøring av møtet, krav til føring og offentliggjøring av møtebok/protokoller, samt lyd- og billedopptak. Møtet må også som hovedregel finne sted i lokaler som kan være åpne for allmennheten.

Med krav til møteoffentlighet har representantskapet også plikt til å lukke møtet når det skal behandle en sak som gjelder tjenstlige forhold for en arbeidstaker, eller en sak som inneholder opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. 

Møtet kan også lukkes dersom hensynet til personvernet krever det eller hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det. Representantskapet må på denne bakgrunn ha god kunnskap om de lovfestede lukkingsgrunnene.

KDD går også videre med forslagene om å harmonisere IKS-lovens økonomibestemmelser med tilsvarende bestemmelser i kommuneloven. Forslagene medfører blant annet:

Grunnleggende krav til innholdet i økonomiplanen og årsbudsjettet for å sikre samsvar med det som gjelder for kommunene.

IKS skal som utgangspunkt utarbeide årsregnskap og årsmelding etter regnskapsloven, men kan vedtas at regnskapet og årsmeldingen i stedet skal utarbeides etter kommuneloven.

Fristene for behandling og avleggelse av regnskapet vil utvides noe. Daglig leder skal utarbeide årsregnskapet senest 22. februar, styret skal behandle og avlegge årsregnskapet og årsmeldingen senest 31. mars, fristen for revisor skal være 15. mai, mens representantskapet skal fastsette årsregnskapet og årsmeldingen senest 30. juni. 

Krav om budsjettbalanse. Det kan kun budsjetteres med underskudd (negativt resultat) dersom selskapet har nok egenkapital til å dekke dette underskuddet.

Krav til selskapet om rask inndekning (2 år) ved negativ egenkapital, uten at det medfører innskuddsplikt for eierkommunene etter IKS-loven § 5.

Krav til minste årlige avdrag på lån i samsvar med reglene i kommuneloven.

Videre går blant annet følgende lovendringer frem av lovproposisjonen: 

Styreansvaret i IKS presiseres og tydeliggjøres etter mønster fra aksjeloven.

Det klargjøres at alle som arbeider i eller utfører tjeneste for et IKS er omfattet av forvaltningslovens regler om taushetsplikt.

Eierkommunene skal i selskapsavtalen fastsette et intervall for antallet styremedlemmer, og representantskapet avgjør selv innenfor dette intervallet hvor mange og hvem som til enhver tid skal sitte i styret.

Statens rolle i saker om uttreden, utelukkelse og avvikling av IKS reduseres. Dette skal deltakerkommune avgjøre på egen hånd.

Lovproposisjonen skal behandles i Stortinget. Dette vil trolig skje før sommeren, og Samfunnsbedriftene vil følge opp saken videre overfor Stortinget. Først etter at Stortinget har behandlet saken og truffet vedtak, blir det det klart hvordan lovendringene blir og når de trer i kraft.

Samfunnsbedriftene setter stor pris på at IKS-ene setter seg inn i forslagene og eventuelt tar kontakt med advokat 

 dersom dere ser utforinger ved forslagene som bør tas med i det videre arbeidet.

Endringer i lov om interkommunale selskaper (regjeringen.no)

Samfunnsbedriftenes innspill til høringen av IKS-loven i 2022

Ikke krav til åpne styremøter

Endringer i IKS-loven:

Samfunnsbedriftene har over lengre tid arbeidet for at interkommunale selskap etter IKS-loven skal kunne benytte digital innrapportering til Brønnøysundregistrene, såkalt 

De fleste norske virksomhetsformer som AS, ASA, samvirkeforetak, enkeltmannsforetak, stiftelser og foreninger kan benytte denne rapporteringsløsningen, men ikke IKS.

Samfunnsbedriftene har nå i januar 2023 hatt et møte med Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, der vi redegjorde nærmere for saken og påpekte de behovene IKS har for forenkling av rapporteringsarbeidet.

Det synes imidlertid klart at IKS fortsatt må belage seg på noe tid før man kan få en tilsvarende løsning som for de andre foretaksformene.

Det betyr at IKS fortsatt må sende meldinger om selskapsendringer til Brønnøysundregistrene på papir og via vanlig postgang. Dette er beklagelig og ressurskrevende for selskapene, men samtidig må man forholde seg til realitetene.

Samfunnsbedriftene vil uansett følge opp denne saken også fremover overfor myndighetene.

I påvente av nye elektroniske løsninger som også inkluderer IKS, mottar vi gjerne innspill/forslag til mulige tiltak som kan bidra til å forenkle rapporteringsprosessene ved endringer i selskapet, og som vi eventuelt kan bringe videre til Nærings- og fiskeridepartementet eller direkte til Brønnøysundregistrene.

IKS må fortsatt rapportere manuelt til Brønnøysundregistrene

I sin prinsipputtalelse gjør Skattedirektoratet det klart at selskap som driver havnevirksomhet som hovedregel er skattepliktig for inntekt etter skatteloven § 5-1. Slike selskap er ikke på generelt grunnlag fritatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-32.

Hovedregelen er skatteplikt for alle virksomheter og selskap. Det rettslige utgangspunktet er at selvstendige skattesubjekt etter skatteloven har plikt til å svare skatt av all inntekt som vinnes gjennom virksomheten. Dette følger av skattelovens hovedregel § 5-1, jf. § 5-30.

Unntak for «ikke-ervervsmessig» virksomhet

Det finnes imidlertid unntak fra dette utgangspunktet. Selskap eller innretninger som ikke har «erverv til formål» er etter skatteloven § 2-32 første ledd fritatt for formues- og inntektsskatt. En rekke norske virksomheter driver med aktiviteter som ikke har som formål å gi eierne avkastning og utbytte, men som primært er opprettet for å ivareta andre bestemte formål.

Skattedirektoratet har nå foretatt en vurdering av om virksomheten i offentlige havner som er organisert som interkommunalt selskap (IKS), på generelt grunnlag, kan fritas helt eller delvis fra skatteplikt etter skatteloven § 2-32.

Konklusjonen er at vilkårene for skattefritak generelt ikke er oppfylt for disse selskapene. Kommunal havnevirksomhet organisert i KF etter kommuneloven kapittel 9 faller utenfor denne vurderingen (se mer om KF nedenfor).

Skattedirektoratets vurdering av kommunal havnevirksomhet

Skattedirektoratet skriver at for å kunne unntas fra den generelle skatteplikten etter skatteloven § 5-1, er det en grunnleggende forutsetning at virksomheten ikke har erverv til formål.

Ved vurderingen av om virksomheten har/ikke har erverv til formål, skal det ifølge rettspraksis tas utgangspunkt i følgende:

I tillegg er det gjennom rettspraksis utviklet flere andre momenter som inngår i en helhetsvurdering av om virksomheten skal regnes som ikke-ervervsmessig. Dette kan blant annet være: hensynet til konkurransesituasjon, om det er anledning til å dele ut utbytte eller lignede til eierne, overskudd hos institusjonen mv.

Skattedirektoratet har gått gjennom disse momentene opp mot kommunale havner organisert som IKS, og vi vil trekke frem noen av vurderingene og konklusjonene her:

Skattedirektoratet legger blant annet til grunn at dersom vedtektene i havneselskapet er utarbeidet etter mønster av havneloven § 1 eller lignende, vil ikke dette ha vesentlig betydning for vurderingen av om virksomheten har erverv til formål. Det er mange typer virksomhet som ifølge direktoratet kan sies å være både samfunnsbyggende og av allmennyttig karakter, uten at den dermed kan sies å ikke ha erverv til formål.

Den faktiske aktiviteten som selskapet utøver vil følge Skattedirektoratet veie tungt i vurderingen. Dersom myndighetsutøvelse og tilsynsoppgaver utgjør hovedaktiviteten i selskapet, trekker dette i retning av at det ikke har erverv til formål og er fritatt fra skatt etter skatteloven § 2-32 første ledd. Hvis derimot eiendomsutvikling, eiendomsforvaltning, og generelle logistikkaktiviteter (skips- og godshåndtering) utgjør hoveddelen av virksomheten, trekker dette etter Skattedirektoratets mening i retning av at havnevirksomheten har erverv til formål, og dermed er skattepliktig.

Etter dagens havne- og farvannslov er det heller ikke knyttet restriksjoner til bruken av de midlene som kan deles ut som utbytte, og kommunene kan nå økonomiske mål gjennom salg av havnetjenester og utleie av næringslokaler og annen fast eiendom gjennom sitt IKS. Dette trekker også etter Skattedirektoratets oppfatning i retning av at selskapet har erverv til formål.

Interkommunale selskap etter IKS-loven er selvstendige skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 (1) bokstav g. Det vil si at selskapet som hovedregel skal svare skatt av sine inntekter. Organisering av kommunal havnevirksomhet i et IKS, som har mange likhetstrekk med aksjeselskap, er også et moment som taler for at virksomheten har erverv til formål, ifølge Skattedirektoratet.

Skattedirektoratet legger videre til grunn at offentlige havner «drives i konkurranse med private havner», og at de konkurrerer med andre eiendomsaktører for eksempel ved utleie. Disse forholdene trekker også retning av at havnene generelt har erverv til formål.

Hvilke kommunale havner er unntatt fra skatteplikt?

Som nevnt vil havneselskapet (IKS) omfattes av unntaket i skatteloven § 2-32 dersom myndighetsutøvelse og tilsynsoppgaver utgjør hovedaktiviteten i selskapet.

Hvordan beregningen av aktiviteter samlet skal skje er ikke berørt nærmere i uttalelsen, og Norske Havner har per nå ikke oversikt over hvilke interkommunale havner dette eventuelt kan være aktuelt for.

Videre faller alle kommunale havner organisert som KF etter kommuneloven kapittel 9 utenfor denne vurderingen. Det vil si at uavhengig av det vedtektsbestemte formålet og de faktiske aktivitetene som KF-et utfører, så er virksomheten i kraft av å være en del av det kommunale rettssubjektet ikke underlagt direkte skatteplikt etter skatteloven.

Med dette kan organiseringen av kommunal havnevirksomhet i henholdsvis KF versus IKS ha stor skattemessig betydning, i alle fall slik skattelovgivningen er i dag.

Det kan stilles spørsmål om hva som er bakgrunnen for at Skattedirektoratet kommer med en prinsipputtalelse som konkret gjelder kommunal havnevirksomhet organisert som IKS.

Generelt vil skattemyndighetene kunne gi uttalelser hvis det er uklarheter knyttet til regelverksforståelsen og behov for presiseringer og oppklaringer. I denne saken vises det blant annet til den nye havne- og farvannsloven fra 2019 der utbyttereglene er liberalisert, men dette ser ikke ut til å være foranledningen til uttalelsen.

Norske Havner kan heller ikke se at den inngår i myndighetenes oppfølging av ESA-saken om Konkurranse på like vilkår. Der er det varslet en gjennomgang av både havnesektoren og flere andre kommunale virksomhetsområder for å vurdere hva som er økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, men etter vår erfaring er det ikke igangsatt en slik sektorgjennomgang ennå.

Skattedirektoratet tar kun stilling til skatteplikten og vurderer altså ikke i hvilken grad kommunal havnevirksomhet eventuelt berøres av annet regelverk. En aktivitet eller virksomhet kan dermed være skattepliktig etter norsk rett og likevel ikke regnes som «økonomisk aktivitet» i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler.

Hva kan uttalelsen bety for de interkommunale havnene?

En prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet om hvordan gjeldende rett skal forstås, tillegges normalt stor vekt. Det kan forventes at skatteetaten vil følge prinsipputtalelsen når den i fremtiden håndterer skattesaker som omhandler havner organisert som IKS. Det vil likevel være slik at hver enkelt havn vil måtte vurderes for seg opp imot de retningslinjene som legges.

Norske Havner er kritiske til flere av vurderingene og premissene i uttalelsen. Blant annet legger Skattedirektoratet til grunn at det kun er lovpålagte myndighets- og tilsynsoppgaver i interkommunale havner som ikke er underlagt skatteplikt. Øvrig aktivitet i havnene ser det ut til at direktoratet mener er ervervsmessig virksomhet og derved underlagt skatteplikt.

Norske Havner mener dette er en for snever tilnærming til hva havnedrift innebærer. For at en havn skal oppfylle sin funksjon, må den kunne tilby et fungerende sjøområde, men også kaiplass og nødvendige fasiliteter og infrastruktur for å håndtere varene som ankommer havnen slik som for eksempel fisk, containere eller annet gods.

I slutten av januar 2023 er det grunn til å tro at flere av spørsmålene som prinsipputtalelsen reiser, vil bli prøvd for retten i saken som Karmsund Havn IKS har reist mot skattemyndighetene.

Bakgrunnen for saken er at Skatt Vest i 2015 konkluderte med at deler av utleievirksomheten i Karmsund Havn IKS faller utenfor havnens ikke ervervsmessige hovedformål og fattet et vedtak om endring av ligningen for perioden 2010 til 2014.

Sommeren 2019 mottok selskapet endelig vedtak fra Skatteklagenemda, som ikke ga Karmsund Havn IKS medhold i klagen. Selskapet har med støtte fra Norske Havner valgt å ta ut søksmål mot staten og saken er berammet til 25. januar 2023.

Havne-IKS må som hovedregel betale inntektsskatt

Skatteavklaring for juridisk selvstendige havner:

I september 2022 leverte Samfunnsbedriftene et lengre høringssvar til høringsnotat fra Kommunal- og distriktsdepartementets (KDD) om en rekke endringer i IKS-loven. Vi stilte oss bak mange av forslagene, men ga ikke støtte til forslaget om at styrene i IKS skal være underlagt samme krav om møteoffentlighet som kommunestyret og andre folkevalgte organer i kommunen.

Nå har Samfunnsbedriftene sendt et nytt brev til KDD, som følger opp og utdyper høringssvaret vårt.

I dette brevet understreker vi at vi har stor forståelse for ønsker om og behovet for åpenhet og innsyn i de interkommunale selskapene, og at det er viktig i demokratisk forstand at allmennheten skal kunne sette seg inn i selskapenes virksomhet og se hvordan de forvalter de interessene og det formålet de er opprettet for.

Imidlertid mener vi at dagens regelverk allerede i betydelig grad legger til rette for det innsynet og den demokratiske kontrollen med IKS som er nødvendig, og som etterlyses av blant annet fellesorganer for pressen.

Vi viser til at de aller fleste IKS i dag er omfattet av offentleglova, hvilket blant annet innebærer at alle dokumenter i virksomheten som hovedregel er offentlige (unntak fra innsyn må ha lovhjemmel). Selskapene er dermed også omfattet av en journalføringsplikt iht. arkivlovens regler om dette.

Videre er IKS gjennom lovpålagt rapportering på en rekke virksomhetsområder, offentlige regnskap og revisjon, forvaltningskontroll, selskapskontroll, samt diverse statlig sektortilsyn, underlagt regler og mekanismer som samlet sikrer en stor grad av både offentlig kontroll og offentlig tilgjengelig informasjon om IKS-enes virksomhet.

Man kan derfor etter vår mening ikke begrunne forslaget om krav til åpne styremøter med manglende tilgang til informasjon om interkommunale selskap.

Videre gjør vi i brevet til KDD ytterligere rede for noen av de utfordringene krav om åpne styremøter kan innebære for styrearbeidet. Vi peker også på at pålagt møteoffentlighet er problematisk mht. det personlige ansvaret det enkelte styremedlemmet i IKS har, og at åpne styremøter som en hovedregel i IKS-loven kan få uheldige konsekvenser for den fremtidige rekrutteringen av kompetanse til IKS-styrene.

Samfunnsbedriftene håper at KDD vil vurdere disse innspillene og ta det med i det videre arbeidet med IKS-loven.

Åpne IKS-styremøter kan få negative konsekvenser

Nytt innspill til departementet om IKS-loven:

Interkommunale selskaper (IKS) er regulert ved egen 

. Kun kommuner, fylkeskommuner og/eller andre IKSer kan delta i selskapet.

Hvis det er andre eiere enn de nevnte, vil alternativet være å organisere selskapet etter reglene i aksjeloven.

Samfunnsbedriftenes sjekkliste for å etablere et IKS (Word)

Sjekkliste ved etablering av et IKS

Slik etablerer du et interkommunalt selskap / IKS

Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker å endre IKS-loven. Den 25. mai i år sendte de ut et forslag på høring. Samtidig la de frem et forslag til en ny budsjett- og regnskapsforskrift for interkommunale selskap.

Samfunnsbedriftene har hatt flere runder med IKS-medlemmene våre i arbeidet med å uforme et felles høringssvar. Vi har fått skriftlige innspill fra ulike medlemmer. Den 23. august i år holdt vi også digitale høringsmøter.

Her følger enn opplisting av synspunktene slik de er sammenfattet i vårt høringssvar:

Samfunnsbedriftene mener forslagene om åpenhet, innsyn og møteoffentlighet er svakt utredet. Mange IKS driver virksomhet som befinner seg et sted mellom forvaltning og mer forretningspreget virksomhet. Dette er i tråd med formålet bak IKS-loven. Samfunnsbedriftene mener det går en grense for hvor mange offentligrettslige krav og regler som skal gjelde for interkommunale selskap før IKS-modellen svekkes som selskapsform.



Samfunnsbedriftene er positive til at møter i IKS-ets representantskap som hovedregel skal være åpne. Møtene skal også være kunngjort på forhånd. Likevel må slike møter kunne lukkes ved behov. Samfunnsbedriftene støtter ikke et lovkrav om åpne styremøter i IKS. Dette kravet endrer styrets rammebetingelser betydelig, og kan svekke grunnlaget for et godt og profesjonelt styrearbeid til selskapets beste. Det kan også få følger for rekruttering til IKS-styrene. Åpenhet rundt styrets arbeid kan ivaretas med dagens lovverk, og eierkommunene kan selv fastsette nærmere retningslinjer for styremøtene i det enkelte selskapet, hvis dette er ønskelig.



Samfunnsbedriftene støtter forslaget om å redusere statens oppgaver overfor IKS.



Samfunnsbedriftene er positive til at det skal velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem av representantskapet.



Samfunnsbedriftene støtter forslaget om at representantskapet selv kan bestemme antall styremedlemmer, i stedet for at dette skal må vedtas av kommunestyrene.



#interkommunale selskaper (IKS)

Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp

IKS-er har fått brev om lovendring

Disse lovene og forskriftene ble endret 1. juli

Stortinget vedtok endringer i IKS-loven

Store IKS er omfattet av åpenhetsloven, bekrefter Barne- og familiedepartementet

Store oppgaver krever forutsigbart samarbeid

Ikke krav til åpne styremøter

IKS må fortsatt rapportere manuelt til Brønnøysundregistrene

Havne-IKS må som hovedregel betale inntektsskatt

Åpne IKS-styremøter kan få negative konsekvenser

Sjekkliste ved etablering av et IKS

Ny IKS-lov må ikke gi «mindre selskap og mer kommune»

Høringen av endringer IKS-loven – hva mener IKS-ene?

«Store» IKS er omfattet av åpenhetsloven

IKS-loven i endring – vi ønsker innspill fra medlemmene

IKS-loven er i endring – vi ønsker innspill

Alle kommuner samarbeider

Valg21: Alle vil ha mer kommunesamarbeid

Bør §27-samarbeid omdannes til IKS eller oppgavefellesskap?

§ 27-samarbeid må omdannes innen 2023

Hva er forskjellen på IKS og kommunalt oppgavefellesskap?

Deles IKS-kostnadene likt?

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!