Samfunnsbedriftene har over lengre tid arbeidet for at interkommunale selskap etter IKS-loven skal kunne benytte digital innrapportering til Brønnøysundregistrene, såkalt 

De fleste norske virksomhetsformer som AS, ASA, samvirkeforetak, enkeltmannsforetak, stiftelser og foreninger kan benytte denne rapporteringsløsningen, men ikke IKS.

Samfunnsbedriftene har nå i januar 2023 hatt et møte med Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, der vi redegjorde nærmere for saken og påpekte de behovene IKS har for forenkling av rapporteringsarbeidet.

Det synes imidlertid klart at IKS fortsatt må belage seg på noe tid før man kan få en tilsvarende løsning som for de andre foretaksformene.

Det betyr at IKS fortsatt må sende meldinger om selskapsendringer til Brønnøysundregistrene på papir og via vanlig postgang. Dette er beklagelig og ressurskrevende for selskapene, men samtidig må man forholde seg til realitetene.

Samfunnsbedriftene vil uansett følge opp denne saken også fremover overfor myndighetene.

I påvente av nye elektroniske løsninger som også inkluderer IKS, mottar vi gjerne innspill/forslag til mulige tiltak som kan bidra til å forenkle rapporteringsprosessene ved endringer i selskapet, og som vi eventuelt kan bringe videre til Nærings- og fiskeridepartementet eller direkte til Brønnøysundregistrene.

IKS må fortsatt rapportere manuelt til Brønnøysundregistrene

I sin prinsipputtalelse gjør Skattedirektoratet det klart at selskap som driver havnevirksomhet som hovedregel er skattepliktig for inntekt etter skatteloven § 5-1. Slike selskap er ikke på generelt grunnlag fritatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-32.

Hovedregelen er skatteplikt for alle virksomheter og selskap. Det rettslige utgangspunktet er at selvstendige skattesubjekt etter skatteloven har plikt til å svare skatt av all inntekt som vinnes gjennom virksomheten. Dette følger av skattelovens hovedregel § 5-1, jf. § 5-30.

Unntak for «ikke-ervervsmessig» virksomhet

Det finnes imidlertid unntak fra dette utgangspunktet. Selskap eller innretninger som ikke har «erverv til formål» er etter skatteloven § 2-32 første ledd fritatt for formues- og inntektsskatt. En rekke norske virksomheter driver med aktiviteter som ikke har som formål å gi eierne avkastning og utbytte, men som primært er opprettet for å ivareta andre bestemte formål.

Skattedirektoratet har nå foretatt en vurdering av om virksomheten i offentlige havner som er organisert som interkommunalt selskap (IKS), på generelt grunnlag, kan fritas helt eller delvis fra skatteplikt etter skatteloven § 2-32.

Konklusjonen er at vilkårene for skattefritak generelt ikke er oppfylt for disse selskapene. Kommunal havnevirksomhet organisert i KF etter kommuneloven kapittel 9 faller utenfor denne vurderingen (se mer om KF nedenfor).

Skattedirektoratets vurdering av kommunal havnevirksomhet

Skattedirektoratet skriver at for å kunne unntas fra den generelle skatteplikten etter skatteloven § 5-1, er det en grunnleggende forutsetning at virksomheten ikke har erverv til formål.

Ved vurderingen av om virksomheten har/ikke har erverv til formål, skal det ifølge rettspraksis tas utgangspunkt i følgende:

I tillegg er det gjennom rettspraksis utviklet flere andre momenter som inngår i en helhetsvurdering av om virksomheten skal regnes som ikke-ervervsmessig. Dette kan blant annet være: hensynet til konkurransesituasjon, om det er anledning til å dele ut utbytte eller lignede til eierne, overskudd hos institusjonen mv.

Skattedirektoratet har gått gjennom disse momentene opp mot kommunale havner organisert som IKS, og vi vil trekke frem noen av vurderingene og konklusjonene her:

Skattedirektoratet legger blant annet til grunn at dersom vedtektene i havneselskapet er utarbeidet etter mønster av havneloven § 1 eller lignende, vil ikke dette ha vesentlig betydning for vurderingen av om virksomheten har erverv til formål. Det er mange typer virksomhet som ifølge direktoratet kan sies å være både samfunnsbyggende og av allmennyttig karakter, uten at den dermed kan sies å ikke ha erverv til formål.

Den faktiske aktiviteten som selskapet utøver vil følge Skattedirektoratet veie tungt i vurderingen. Dersom myndighetsutøvelse og tilsynsoppgaver utgjør hovedaktiviteten i selskapet, trekker dette i retning av at det ikke har erverv til formål og er fritatt fra skatt etter skatteloven § 2-32 første ledd. Hvis derimot eiendomsutvikling, eiendomsforvaltning, og generelle logistikkaktiviteter (skips- og godshåndtering) utgjør hoveddelen av virksomheten, trekker dette etter Skattedirektoratets mening i retning av at havnevirksomheten har erverv til formål, og dermed er skattepliktig.

Etter dagens havne- og farvannslov er det heller ikke knyttet restriksjoner til bruken av de midlene som kan deles ut som utbytte, og kommunene kan nå økonomiske mål gjennom salg av havnetjenester og utleie av næringslokaler og annen fast eiendom gjennom sitt IKS. Dette trekker også etter Skattedirektoratets oppfatning i retning av at selskapet har erverv til formål.

Interkommunale selskap etter IKS-loven er selvstendige skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 (1) bokstav g. Det vil si at selskapet som hovedregel skal svare skatt av sine inntekter. Organisering av kommunal havnevirksomhet i et IKS, som har mange likhetstrekk med aksjeselskap, er også et moment som taler for at virksomheten har erverv til formål, ifølge Skattedirektoratet.

Skattedirektoratet legger videre til grunn at offentlige havner «drives i konkurranse med private havner», og at de konkurrerer med andre eiendomsaktører for eksempel ved utleie. Disse forholdene trekker også retning av at havnene generelt har erverv til formål.

Hvilke kommunale havner er unntatt fra skatteplikt?

Som nevnt vil havneselskapet (IKS) omfattes av unntaket i skatteloven § 2-32 dersom myndighetsutøvelse og tilsynsoppgaver utgjør hovedaktiviteten i selskapet.

Hvordan beregningen av aktiviteter samlet skal skje er ikke berørt nærmere i uttalelsen, og Norske Havner har per nå ikke oversikt over hvilke interkommunale havner dette eventuelt kan være aktuelt for.

Videre faller alle kommunale havner organisert som KF etter kommuneloven kapittel 9 utenfor denne vurderingen. Det vil si at uavhengig av det vedtektsbestemte formålet og de faktiske aktivitetene som KF-et utfører, så er virksomheten i kraft av å være en del av det kommunale rettssubjektet ikke underlagt direkte skatteplikt etter skatteloven.

Med dette kan organiseringen av kommunal havnevirksomhet i henholdsvis KF versus IKS ha stor skattemessig betydning, i alle fall slik skattelovgivningen er i dag.

Det kan stilles spørsmål om hva som er bakgrunnen for at Skattedirektoratet kommer med en prinsipputtalelse som konkret gjelder kommunal havnevirksomhet organisert som IKS.

Generelt vil skattemyndighetene kunne gi uttalelser hvis det er uklarheter knyttet til regelverksforståelsen og behov for presiseringer og oppklaringer. I denne saken vises det blant annet til den nye havne- og farvannsloven fra 2019 der utbyttereglene er liberalisert, men dette ser ikke ut til å være foranledningen til uttalelsen.

Norske Havner kan heller ikke se at den inngår i myndighetenes oppfølging av ESA-saken om Konkurranse på like vilkår. Der er det varslet en gjennomgang av både havnesektoren og flere andre kommunale virksomhetsområder for å vurdere hva som er økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, men etter vår erfaring er det ikke igangsatt en slik sektorgjennomgang ennå.

Skattedirektoratet tar kun stilling til skatteplikten og vurderer altså ikke i hvilken grad kommunal havnevirksomhet eventuelt berøres av annet regelverk. En aktivitet eller virksomhet kan dermed være skattepliktig etter norsk rett og likevel ikke regnes som «økonomisk aktivitet» i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler.

Hva kan uttalelsen bety for de interkommunale havnene?

En prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet om hvordan gjeldende rett skal forstås, tillegges normalt stor vekt. Det kan forventes at skatteetaten vil følge prinsipputtalelsen når den i fremtiden håndterer skattesaker som omhandler havner organisert som IKS. Det vil likevel være slik at hver enkelt havn vil måtte vurderes for seg opp imot de retningslinjene som legges.

Norske Havner er kritiske til flere av vurderingene og premissene i uttalelsen. Blant annet legger Skattedirektoratet til grunn at det kun er lovpålagte myndighets- og tilsynsoppgaver i interkommunale havner som ikke er underlagt skatteplikt. Øvrig aktivitet i havnene ser det ut til at direktoratet mener er ervervsmessig virksomhet og derved underlagt skatteplikt.

Norske Havner mener dette er en for snever tilnærming til hva havnedrift innebærer. For at en havn skal oppfylle sin funksjon, må den kunne tilby et fungerende sjøområde, men også kaiplass og nødvendige fasiliteter og infrastruktur for å håndtere varene som ankommer havnen slik som for eksempel fisk, containere eller annet gods.

I slutten av januar 2023 er det grunn til å tro at flere av spørsmålene som prinsipputtalelsen reiser, vil bli prøvd for retten i saken som Karmsund Havn IKS har reist mot skattemyndighetene.

Bakgrunnen for saken er at Skatt Vest i 2015 konkluderte med at deler av utleievirksomheten i Karmsund Havn IKS faller utenfor havnens ikke ervervsmessige hovedformål og fattet et vedtak om endring av ligningen for perioden 2010 til 2014.

Sommeren 2019 mottok selskapet endelig vedtak fra Skatteklagenemda, som ikke ga Karmsund Havn IKS medhold i klagen. Selskapet har med støtte fra Norske Havner valgt å ta ut søksmål mot staten og saken er berammet til 25. januar 2023.

Havne-IKS må som hovedregel betale inntektsskatt

Skatteavklaring for juridisk selvstendige havner:

I september 2022 leverte Samfunnsbedriftene et lengre høringssvar til høringsnotat fra Kommunal- og distriktsdepartementets (KDD) om en rekke endringer i IKS-loven. Vi stilte oss bak mange av forslagene, men ga ikke støtte til forslaget om at styrene i IKS skal være underlagt samme krav om møteoffentlighet som kommunestyret og andre folkevalgte organer i kommunen.

Nå har Samfunnsbedriftene sendt et nytt brev til KDD, som følger opp og utdyper høringssvaret vårt.

I dette brevet understreker vi at vi har stor forståelse for ønsker om og behovet for åpenhet og innsyn i de interkommunale selskapene, og at det er viktig i demokratisk forstand at allmennheten skal kunne sette seg inn i selskapenes virksomhet og se hvordan de forvalter de interessene og det formålet de er opprettet for.

Imidlertid mener vi at dagens regelverk allerede i betydelig grad legger til rette for det innsynet og den demokratiske kontrollen med IKS som er nødvendig, og som etterlyses av blant annet fellesorganer for pressen.

Vi viser til at de aller fleste IKS i dag er omfattet av offentleglova, hvilket blant annet innebærer at alle dokumenter i virksomheten som hovedregel er offentlige (unntak fra innsyn må ha lovhjemmel). Selskapene er dermed også omfattet av en journalføringsplikt iht. arkivlovens regler om dette.

Videre er IKS gjennom lovpålagt rapportering på en rekke virksomhetsområder, offentlige regnskap og revisjon, forvaltningskontroll, selskapskontroll, samt diverse statlig sektortilsyn, underlagt regler og mekanismer som samlet sikrer en stor grad av både offentlig kontroll og offentlig tilgjengelig informasjon om IKS-enes virksomhet.

Man kan derfor etter vår mening ikke begrunne forslaget om krav til åpne styremøter med manglende tilgang til informasjon om interkommunale selskap.

Videre gjør vi i brevet til KDD ytterligere rede for noen av de utfordringene krav om åpne styremøter kan innebære for styrearbeidet. Vi peker også på at pålagt møteoffentlighet er problematisk mht. det personlige ansvaret det enkelte styremedlemmet i IKS har, og at åpne styremøter som en hovedregel i IKS-loven kan få uheldige konsekvenser for den fremtidige rekrutteringen av kompetanse til IKS-styrene.

Samfunnsbedriftene håper at KDD vil vurdere disse innspillene og ta det med i det videre arbeidet med IKS-loven.

Åpne IKS-styremøter kan få negative konsekvenser

Nytt innspill til departementet om IKS-loven:

Interkommunale selskaper (IKS) er regulert ved egen 

. Kun kommuner, fylkeskommuner og/eller andre IKSer kan delta i selskapet.

Hvis det er andre eiere enn de nevnte, vil alternativet være å organisere selskapet etter reglene i aksjeloven.

Samfunnsbedriftenes sjekkliste for å etablere et IKS (Word)

Sjekkliste ved etablering av et IKS

Slik etablerer du et interkommunalt selskap / IKS

Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker å endre IKS-loven. Den 25. mai i år sendte de ut et forslag på høring. Samtidig la de frem et forslag til en ny budsjett- og regnskapsforskrift for interkommunale selskap.

Samfunnsbedriftene har hatt flere runder med IKS-medlemmene våre i arbeidet med å uforme et felles høringssvar. Vi har fått skriftlige innspill fra ulike medlemmer. Den 23. august i år holdt vi også digitale høringsmøter.

Her følger enn opplisting av synspunktene slik de er sammenfattet i vårt høringssvar:

Samfunnsbedriftene mener forslagene om åpenhet, innsyn og møteoffentlighet er svakt utredet. Mange IKS driver virksomhet som befinner seg et sted mellom forvaltning og mer forretningspreget virksomhet. Dette er i tråd med formålet bak IKS-loven. Samfunnsbedriftene mener det går en grense for hvor mange offentligrettslige krav og regler som skal gjelde for interkommunale selskap før IKS-modellen svekkes som selskapsform.



Samfunnsbedriftene er positive til at møter i IKS-ets representantskap som hovedregel skal være åpne. Møtene skal også være kunngjort på forhånd. Likevel må slike møter kunne lukkes ved behov. Samfunnsbedriftene støtter ikke et lovkrav om åpne styremøter i IKS. Dette kravet endrer styrets rammebetingelser betydelig, og kan svekke grunnlaget for et godt og profesjonelt styrearbeid til selskapets beste. Det kan også få følger for rekruttering til IKS-styrene. Åpenhet rundt styrets arbeid kan ivaretas med dagens lovverk, og eierkommunene kan selv fastsette nærmere retningslinjer for styremøtene i det enkelte selskapet, hvis dette er ønskelig.



Samfunnsbedriftene støtter forslaget om å redusere statens oppgaver overfor IKS.



Samfunnsbedriftene er positive til at det skal velges minst to varamedlemmer for hvert faste medlem av representantskapet.



Samfunnsbedriftene støtter forslaget om at representantskapet selv kan bestemme antall styremedlemmer, i stedet for at dette skal må vedtas av kommunestyrene.



Samfunnsbedriftene er som utgangspunkt positive til at styrets forvaltningsansvar tydeliggjøres i IKS-loven, som i aksjeloven. Men styret i et IKS har avgjørelsesmyndighet i færre saker enn styret i et AS, og det er ikke utredet nærmere hvordan lovendringen kan slå ut. En tydeliggjøring av styreansvaret samsvarer heller ikke særlig godt med det foreslåtte lovkravet om møteoffentlighet for styret.



Samfunnsbedriftene mener at selskapet ikke skal ha ansvaret for å betale godtgjørelse til ledervervet i representantskapet. Det er eierne, og ikke selskapet, som bør dekke alle kostnader til eierorganet. En slik godtgjøring ville også være vanskelig å håndtere for selskaper som er underlagt selvkost.



Det er fint at fristene for årsregnskap og årsberetning i IKS-loven harmoniseres med kommuneloven. Men kravene i IKS-loven om budsjettbalanse og rask inndekking av underskudd må vurderes nærmere opp mot selvkostreglene, og kunne tilpasses eventuell drift av næringsvirksomhet.



Samfunnsbedriftene er enig i at IKS skal kunne ta opp lån til å kjøpe alle aksjer i et rent eiendomsselskap. Dette muliggjør kjøp av eiendom organisert som AS.



Flere IKS driver i betydelig grad forretningsmessig virksomhet. Mange IKS er også eksponert for konkurranse fra andre selv om de ikke driver regulær eller kommersiell næringsvirksomhet. Forslagene om møteoffentlighet for styrene med videre kan samlet føre til at flere av dagens interkommunale selskap vil skille ut deler av virksomheten i AS, eller at de vil arbeide for å omdanne seg til AS.



Samfunnsbedriftene er positive til at departementet ikke går videre med forslaget fra 2014 om å innføre begrenset ansvar og oppheve konkursforbudet i IKS-loven. Men etter flere års usikkerhet, haster det med å avklare forholdet mellom IKS-loven og statsstøttereglene.

Last ned Samfunnsbedriftenes høringssvar

Ny IKS-lov må ikke gi «mindre selskap og mer kommune»

Høringssvar om endring av IKS-loven:

Samfunnsbedriftene arbeider nå med å skive et felles høringssvar til IKS-loven. Vi har de siste ukene mottatt mange gode innspill og vurderinger fra dere.

Tusen takk for alt som har kommet så langt, både på e-post og telefon, og på digitale møter den 23. august. Vi setter stor pris på at dere engasjerer dere i denne saken.

Vi håper at vårt endelige felles høringssvar til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) vil ivareta IKS-medlemmenes syn på en god måte. Vi vil også fremme en del egne faglige/juridiske vurderinger av forslagene.

oppfordrer vi alle IKS til å sende egne høringssvar til KDD

, i tillegg til det vi sender fra Samfunnsbedriftene. Det styrker saken og det blir notert når selskapene selv uttaler seg om forslagene. Bruk gjerne det samme dere eventuelt har sendt til oss. Det er også mulig å avgi en helt kort uttalelse der dere viser til Samfunnsbedriftenes vurderinger, og at dere i hovedsak stiller dere bak dette.

Dere kan sende høringssvaret til KDD via 

. Alternativt kan det sendes som vedlegg direkte til postmottak@kdd.no, og merke at det skal til 

Hvis dere fortsatt har innspill/spørsmål til Samfunnsbedriftene om høringen, kan det sendes til Elen.gimnas@samfunnsbedriftene.no innen mandag 5. september.

Høringen av endringer IKS-loven – hva mener IKS-ene?

Vi har tidligere skrevet om de foreslåtte endringene av IKS-loven og forslaget til en ny budsjett- og regnskapsforskrift for interkommunale selskap.

Den 20. juni sendte Samfunnsbedriftene derfor et brev til våre IKS-medlemmer. Her tar vi for oss de viktigste punktene, og lovforslagene i høringsnotatet, og ber om innspill til vårt høringssvar.

Les Samfunnsbedriftenes brev til IKS-medlemmer

Vi ønsker å få inn så mange innspill som mulig fra medlemmene våre innen utgangen av august. Vi planlegger også digitale innspillsmøter den 23. august. Alle disse innspillene vil utgjøre grunnlaget for et felles høringssvar fra Samfunnsbedriftene.

Kommunal- og distriktsdepartementets høringsfrist er 23. september.

IKS-loven i endring – vi ønsker innspill fra medlemmene

Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i IKS-loven. I tillegg vil det komme en ny forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding, som skal avløse den nåværende budsjett- og regnskapsforskriften til interkommunale selskap.

Dette er en viktig høring for mange av våre medlemmer, som er organisert etter IKS-loven. Samfunnsbedriftene har begynt å gå gjennom forslagene og ønsker å ha god dialog med IKS-medlemmene i det videre arbeidet.

Departementets forslag innebærer at flere av IKS-lovens bestemmelser vil harmoniseres og tilpasses tilsvarende regler i kommuneloven. Dette gjelder særlig økonomibestemmelsene. Departementet forslår også økt møteoffentlighet og innsyn i de IKS-ene som er omfattet av offentleglova.

Samfunnsbedriftene vil innen kort tid sende en henvendelse til alle IKS-medlemmer med en oversikt over endringer som foreslås, sammen med noen korte og foreløpige vurderinger. Vi vil be om selskapene synspunkter og innspill på forslagene, slik at vi kan ta dette med oss i arbeidet med vårt felles høringssvar.



I uke 34 i august planlegger vi også et digitalt møte for IKS-medlemmene, hvor vi går gjennom våre foreløpige vurderinger og det blir anledning til å gi innspill.

Vi setter stor pris på tilbakemeldinger når dere har fått sett nærmere på saken og forslagene, både om stort og smått. Dette er verdifullt for oss.

Dere kan sende dette på epost til advokat 

 eller ta direkte kontakt med henne på mobil 482 87 550, eller med juridisk direktør Agnete B. Sommerset på mobil: 992 47 988.

For øvrig oppfordrer vi alle IKS til å sende inn egne høringssvar, i tillegg til det høringssvaret vi lager i fellesskap. Det kan være særlige synspunkter som er viktige for akkurat dere, eller synspunkter som avviker fra flertallets eller Samfunnsbedriftenes syn.

Høringsbrev og høringsnotat finner du her

Høringsfristen til Kommunal- og distriktsdepartementet er 23. september.

IKS-loven er i endring – vi ønsker innspill

Høring om IKS-loven:

Samfunnsbedriftene har gått gjennom eierskapet til samtlige 225 selskaper som er organisert som interkommunale selskaper (IKS) i Brønnøysundregistrene. Det gir innsikt i hvordan norske kommuner samarbeider om å levere tjenester til innbyggere og næringsliv.

– Kommunene oppnår mange positive effekter ved å etablere interkommunale selskaper sammen med sine naboer. Det mest åpenbare er stordriftsfordeler gjennom bedre og mer effektive tjenester. Men vi ser også at interkommunale selskaper har større og sterkere fagmiljøer enn mange av de mindre kommunene, noe som gjør det lettere å tiltrekke seg attraktive arbeidstakere med høy kompetanse, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Samfunnsbedriftene organiserer de fleste norske IKS, og har gjennomført en undersøkelse for å se nærmere på hvordan kommuner samarbeider.

Se digital brosjyre om Samfunnsbedriftene

– Mange kommuner samarbeider om ulike tjenester også uten at de etablerer et felles selskap. I tillegg er det mange som velger å etablere et aksjeselskap (AS) i stedet for et interkommunalt selskap (IKS). Men statistikken om IKS forteller oss likevel mye om samarbeid mellom norske kommuner – og ikke minst hvor det er behov for mer samarbeid, sier Brevik.

Samtlige 356 norske kommuner har eierskap i minst ett IKS, og i gjennomsnitt har hver kommune eierskap i 4,6 selskaper. Stavanger, Tønsberg og Porsgrunn topper statistikken med eierskap i hele 10 IKS hver. I den andre enden av skalaen er det 20 kommuner som bare har eierskap i ett IKS.

Norges to minste kommuner Utsira (192 innbyggere) og Modalen (376 innbyggere) har begge eierskap i seks IKS. Norges to største kommuner Oslo (697.000 innbyggere) og Bergen (286.000 innbyggere) har eierskap i henholdsvis to og fire IKS.

Det vanligste er at noen få kommuner samarbeider om et IKS. Det er for eksempel snaut 100 selskaper som har to, tre eller fire eiere. Ytterligere snaut 60 selskaper har fem, seks eller sju eiere, mens de færreste har mer enn 12.

De mest omfangsrike IKS på eiersiden er revisjonsselskapet Komrev Nord IKS som favner hele 40 eiere i Nordland og Troms og Finnmark, mens arkivselskapet IKA Kongsberg har 39 eiere i Viken og Vestfold og Telemark.

Hvis vi ser på de ulike fylkene, er det stor forskjell i hvor mange IKS kommunene har eierskap i. Kommunene i Vestfold og Telemark har i gjennomsnitt eierskap i sju IKS hver, mens kommunene i Trøndelag og Agder følger deretter med seks IKS-eierskap per kommune. Nederst ligger Nordland med et gjennomsnitt på 2,6 eierskap per kommune, mens Oslo fylke naturligvis har like mange IKS-eierskap som kommunen med samme navn.

Både Agder og Vestfold og Telemark kommer høyt opp på listen over IKS hvor også fylkeskommunene er med på eiersiden. Agder fylkeskommune deltar i hele 14 IKS, mens Vestfold og Telemark har eierskap i ti. I den andre enden har Innlandet og Vestland fylkeskommuner tre IKS-eierskap, mens Viken og Oslo fylkeskommuner har to.

Kommunene i Vestfold og Telemark kommer best ut på eierskap i IKS. Fylket omfatter seks prosent av norske kommuner, men kommunene står likevel for eierskap i 11 prosent av IKS. Hele 18 av 23 kommuner i fylket har eierskap i sju eller flere IKS. I tillegg er to av Norges tre kommuner med ti IKS-eierskap fra fylket (Tønsberg og Porsgrunn). I gjennomsnitt har hver kommune i Vestfold og Telemark eierskap i 7,0 IKS.

Nordland kommune kommer dårligst ut på eierskap i IKS. Fylket omfatter 12 prosent av norske kommuner, men de står likevel bare for eierskap i seks prosent av IKS. Av 20 kommuner som har eierskap i bare ett IKS, ligger hele 12 i Nordland. I gjennomsnitt har hver kommune i Nordland eierskap i 2,6 IKS.

– Disse tallene understreker noen utfordringer som vi var klar over fra før, sier Øivind Brevik og ser nordover på kartet.

Les også: Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp

– Tradisjonelt har det vært kommuner i de nordligste fylkene som har hatt størst problemer med å levere alle lovpålagte tjenester til innbyggerne. Dermed skulle man tro at også motivasjonen for samarbeid ville være størst her. Hvis vi utelukkende baserer oss på statistikken for IKS, ser vi imidlertid at det nettopp er de nordligste fylkene som scorer lavest. Her tror jeg det er et svært stort potensial for etablering av interkommunale samarbeid.

Brevik er litt mer usikker på hva som er årsaken til den lave IKS-etableringen.

– Dette er områder med svært store avstander, og det kan tenkes at folk oppfatter det som en barriere. Store avstander hindrer imidlertid ikke interkommunale samarbeid, sier Brevik og avfeier påstandene om at det medfører en sentralisering.

– Det er en vanlig innvending mot IKS at det medfører mer sentralisering og mindre demokratisk kontroll. Dette er myter. Det er jo ikke slik at det blir mindre rent vann i springen, trangere avløp ut av boligen, mindre avfallshenting eller lengre responstider for utrykninger bare fordi man etablerer et IKS. Tjenestene skal fortsatt leveres lokalt, selv om kommunene samarbeider.

– Det er også feil å si at det blir mindre demokratisk kontroll ved å etablere IKS. Det blir bare mindre kontroll hvis eierkommunene ikke driver god eierstyring. De kommunene som aktivt følger opp sine selskaper, får både kontroll på selskapene og de mange positive effektene, sier Brevik.

IKS blir etablert til en rekke formål. Det er flest interkommunale avfallsselskaper, men figuren nedenfor viser at det også er mange IKS innen så forskjellige bransjer som brann og redning, helse og omsorg, kultur og idrett, revisjon, næring og eiendom, vann og avløp og havn.

Størrelsen på selskapene varierer også stort. Halvparten av IKS har færre enn 25 ansatte, mens 15 prosent har mer enn 100 ansatte. Norges største IKS er Rogaland brann og redning IKS med sine 463 ansatte.

Det er vanskelig å vite hvordan antall og typer IKS vil utvikle seg de neste årene. Regjeringen til Erna Solberg (H) startet et arbeid med å flytte flere oppgaver fra stat til fylke og kommune som del av kommune- og regionreformen. Det er ennå usikkert hva som blir det endelige omfanget av denne utflyttingen, men det vil ganske sikkert åpne for nye samarbeidsområder.

Etter stortingsvalget har også regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap) åpnet for å reversere deler av kommune- og regionreformen. En mer oppsplittet fylkes- og kommunestruktur vil også danne grunnlag for nye interkommunale selskapsetableringer. Flere IKS som forsvant som en direkte følge av at eierkommunene ble slått sammen, kan gjenoppstå hvis kommunene igjen går hver til sitt.

Vil du vite mer om Samfunnsbedriftenes undersøkelse om IKS? Eller kanskje du vil ha mer informasjon om etablering og styring av IKS? Kontakt kommunikasjonsdirektør 

Interkommunalt selskap (IKS) er en norsk organisasjonsform for selskaper innen offentlig sektor der flere kommuner og/eller fylkeskommuner er eiere. Et IKS kan også være deleier i et annet IKS.

Selskapsdriften reguleres av lov om interkommunale selskaper (IKS-loven).

Undersøkelsen omfatter 225 IKS som var registrert i Brønnøysundregistrene ved utgangen av 2021.

Antallet IKS varierer fra år til år. Det etableres jevnlig nye IKS, samtidig som enkelte opphører. I forbindelse med kommune- og regionreformen forsvant enkelte IKS, ganske enkelt fordi kommunene som samarbeidet ble slått sammen til én kommune.

15. februar 2022 viser at det nå er registrert 226 IKS i Norge.

Alle kommuner samarbeider

Samfunnsbedriftenes IKS-undersøkelse: 

Hele partifloraen på Stortinget fra Rødt til Fremskrittspartiet synes nemlig at interkommunalt samarbeid er en god løsning. Partiene er imidlertid noe uenige om hva som er den beste organiseringen av kommunale tjenester.

Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at små kommuner med lavt folketall fortsatt bør slå seg sammen for å skape større enheter.

– Det er viktig at kommunene blir store nok til å håndtere primæroppgavene. Kommuneøkonomien er styrket og historisk god etter åtte år med blå regjering. Dette gir kommunene gode muligheter til å styrke tjenestene til innbyggerne, skriver Fremskrittspartiet og fortsetter:

– For de kommunene som har svakest økonomi og som ikke fant noen å slå seg sammen med, så er interkommunalt samarbeid en god løsning.

Høyre støtter Frp og sier at kommunesammenslåingene har gitt større fagmiljøer som gir bedre grunnlag for å rekruttere fagpersoner og gi bedre tjenester til innbyggerne.

– Det er opp til kommunene hvordan de organiseres på best mulig måte, og det er fortsatt mange kommuner som har utfordringer med å rekruttere kompetansen de trenger. Da kan interkommunalt samarbeid være aktuelt.

Både Venstre og KrF støtter opp om kommunereformen de har vært med på, og vil holde fast ved gulrøtter som kan få flere kommuner til å slå seg sammen frivillig. Ingen av dem vil pålegge kommunene å samarbeide, men mener det er all grunn til å oppfordre til mer interkommunalt samarbeid.

– Det er definitivt en løsning dersom kommunene ikke kan levere gode nok tjenester og heller ikke finner det hensiktsmessig å slå seg sammen med naboer, mener KrF.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet legger størst vekt på at man må styrke kommunenes økonomi slik at de blir i stand til å levere tjenestene de skal.

– Dette vil sikre velferd, vekst og bosetting i hele landet. Vi holder fast på prinsippet om generalistkommuner, og mener det skal være opp til den enkelte kommune hvordan man sikrer sine innbyggere gode velferdstjenester, skriver Arbeiderpartiet.

Det gir gjenklang hos MDG, SV og Rødt. Sistnevnte mener oppgaver som krever stor grad av samordning bør løses gjennom interkommunalt samarbeid. SV legger på sin side til:

– Vi er positive til mer samarbeid så lenge dette skjer på måter som sikrer åpenhet og demokratisk styring.

Som eneste parti trekker MDG frem miljøaspektet ved interkommunale samarbeid.

– Vi oppfordrer kommuner til å samarbeide, der de vurderer at det er naturlig, om best mulig tjenestetilbud ut fra hensynet til miljø, klima og innbyggere. Vi vil også arbeide for å sikre at regionnivået blir et sterkt folkevalgt nivå, med større ansvar for arealforvaltning, transport og næringsutvikling, skriver MDG.

– Vi skal også bidra til å bygge lokale fagmiljøer, inkubatorer og næringsklynger i distriktene med utgangspunkt i lokale behov og muligheter, og styrke støtten og finansieringen til dette gjennom Siva og Innovasjon Norge. På denne måten styrkes tilbudet om lovpålagte tjenester i kommuner i hele Norge.

Direktør for samfunnskontakt Anna Ljunggren i Samfunnsbedriftene er fornøyd med at det er stor enighet om interkommunalt samarbeid.

– Vi ser jo at partiene har noe ulikt utgangspunkt for hva de mener gir best mulig tjenester, men det er positivt at alle trekker frem interkommunalt samarbeid som en god løsning. Enten førstevalget er kommunesammenslåing eller mer overføring til mindre kommuner, er det viktig at man også innser at det kan være mange gevinster å hente på samarbeid mellom både store og små kommuner, sier Ljunggren.

Samfunnsbedriftene har i forbindelse med valget 13. september stilt partiene på Stortinget en rekke spørsmål om grunnleggende og samfunnskritiske tjenester som våre medlemmer leverer. I en artikkelserie frem mot valget vil vi dele partienes syn på kommunale og interkommunale tjenester og selskaper.

Alle innbyggere skal ha tilgang på likeverdige tjenester uavhengig av hvor i landet de bor, eller størrelsen på kommunen de bor i. Imidlertid er det mange kommuner som ikke klarer å levere alle lovpålagte tjenester til sine innbyggere i dag. Mener dere kommuner i større grad bør oppfordres til eller pålegges å etablere interkommunale selskap og samarbeid for å sikre at de leverer gode tjenester til innbyggere og næringsliv?

Last ned svarene fra de ulike politiske partiene her (pdf)

Valg21: Alle vil ha mer kommunesamarbeid

Interkommunalt samarbeid:

Det er i dag mange interkommunale samarbeid som er organisert etter § 27 i den gamle kommuneloven fra 1992. Med den nye kommuneloven må disse samarbeidene omdanne seg innen høsten 2023.

Samfunnsbedriftene får stadig flere henvendelser fra § 27-selskaper som sammen med sine eiere skal utrede og ta stilling til hvilken modell som skal velges for det videre samarbeidet.

I mange tilfeller der kommunene samarbeider om å løse felles oppgaver i et § 27-samarbeid, står valget i praksis mellom kommunalt oppgavefelleskap (KO) etter kommuneloven kapittel 19 og interkommunalt selskap etter IKS-loven.

For de § 27-samarbeidene som i dag går under betegnelsen regionråd og primært er politiske samarbeidsorganer, vil det naturlige være omdanning til interkommunalt politisk råd etter kommuneloven kapittel 18.

Vi har tidligere pekt på noen likheter, ulikheter og særtrekk ved hhv. IKS-modellen og kommunalt oppgavefellesskap. En slik oppstilling kan hjelpe et stykke på vei i vurderingen av hvilken modell som er mest hensiktsmessig. Samtidig er det trolig også mange andre momenter som spiller inn.

Overordnet bør valget av modell for interkommunalt samarbeid vurderes opp mot to sentrale forhold:

Omfanget og innholdet i oppgavene det skal samarbeides om

Hvilken grad av faktisk, juridisk og økonomisk selvstendighet samarbeidet skal ha

Både kommunalt oppgavefellesskap og IKS er aktuelle alternativer som bør vurderes nærmere.

Det bør på denne bakgrunn settes opp en oversikt over blant annet (ikke uttømmende):

hvilke og hvor mange oppgaver skal ligge til samarbeidet

krav til fagkompetanse og kompetansemiljø

rettsgrunnlaget for oppgavene det samarbeides om (er oppgavene lovpålagte, reguleres de av forurensingsloven, brann- og beredskapslovgivningen, parkeringsreglene, kommuneloven eller annet lovverk?)

økonomiske rammebetingelser, økonomiske behov og ønsket økonomisk handlingsrom for oppgaveløsningen

om samarbeidet skal være eget rettssubjekt eller ikke (se mer om dette nedenfor)

om samarbeidet skal ha myndighet til å treffe enkeltvedtak/forvaltningsvedtak

om samarbeidet skal ha myndighet til å inngå bindende avtaler med andre, osv.

Den samlede oversikten over alt dette (og mer) vil kunne legge grunnlaget for en nærmere vurdering av hvilken organisering og modell som kan være hensiktsmessig.

Den politiske dimensjonen kan også være viktig for mange kommuner, f.eks. at samarbeidet dreier seg om oppgaver der man generelt ønsker en aktiv politisk eierstyring. Dette er imidlertid mulig å få til under begge de alternative samarbeidsformene.

Mål: Helhetlig og saklig basert vurdering

Er det snakk om mange oppgaver og hele saksfelt, behov for fulltidsansatte og en egen selvstendig økonomi, samt at det ikke er oppgaver med utstrakt grad av myndighetsutøvelse, bør samarbeidet etter vår vurdering organiseres i et eget rettssubjekt.

Det betyr at de ansatte har sine arbeidsforhold i virksomheten (og ikke i en eierkommune) og at virksomheten har «partsevne» og kan inngå forpliktende avtaler på selvstendig grunnlag med andre/tredjeparter.

Kommunalt oppgavefellesskap kan organiseres både som eget rettssubjekt, og som del av en kommune. I sistnevnte tilfelle vil kommunen ha arbeidsgiveransvaret for de ansatte, og være bundet av de avtalene oppgavefellesskapet inngår.

I følge lovforarbeidene til kommuneloven er oppgavefellesskap en minimumsløsning for samarbeid. Det er betegnet som «en enkel samarbeidsmodell for produksjonssamarbeid om mindre omfattende oppgaver». Kun de mest sentrale forholdene av betydning for samarbeidet er regulert. En slik enkel samarbeidsmodell vil ifølge lovforarbeidene «særlig være viktig for å kunne tilby mindre kommuner en enkel, fleksibel og billig organisasjonsmodell for interkommunalt samarbeid».

Siden den rettslige reguleringen er så vidt begrenset når det gjelder KO, kan det imidlertid lett oppstå spørsmål om ansvar, rettigheter og forpliktelser for eierkommunene som det er krevende å bli enige om. Kommunalt oppgavefellesskap er på denne bakgrunn beregnet for mindre omfattende samarbeid. Modellen bør derfor etter vår vurdering ikke brukes dersom samarbeidet er mer omfattende (jf. momenter over). Modellen kan heller ikke brukes dersom kommunene ønsker at samarbeidet skal ha myndighet til å treffe enkeltvedtak på et saksområde.

skriver om kommunalt oppgavefellesskap i kapittel 19 her

IKS-modellen er alltid et eget rettssubjekt, og gir en tydeligere og mer detaljert rettslig regulering av samarbeidet. Det er en kjent selskapsform med egen lov som i stor grad definerer og regulerer forholdet mellom deltakerne.

Dersom samarbeidet skal ha ansvaret for å løse mange oppgaver på et bredt saksfelt, evt. også ha myndighet til å treffe enkeltvedtak, er IKS-modellen mer velegnet enn oppgavefellesskap. IKS er generelt egnet for interkommunalt samarbeid om oppgaver av et visst omfang og der det er snakk om tjenesteproduksjon.

IKS-loven selv setter ingen begrensninger på hvilke oppgaver kommunene kan legge til selskapet, men særlovgivningen kan fastsette noen skranker for hva som kan organiseres utenfor kommunen.

For samarbeid om oppgaver av mindre omfang på et begrenset saksområde, bruk av begrensede personalressurser og med liten økonomi, kan IKS-modellen bli omfattende og tungvint å bruke. Da kan et kommunalt oppgavefellesskap være mer egnet.

Samfunnsbedriftene anbefaler generelt at større og mer omfattende samarbeid om å løse felles kommunale oppgaver bør organiseres som et eget rettssubjekt.


Jo større og mer omfattende samarbeidet er, desto mer taler også for å velge en godt rettslig regulert modell.

Bør §27-samarbeid omdannes til IKS eller oppgavefellesskap?

To nye modeller for interkommunalt samarbeid er lovfestet i den nye kommuneloven og gjelder fra 1. januar 2020. De nye modellene er interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap, som vil avløse dagens regler om samarbeid etter kommuneloven § 27.

Alle dagens § 27-samarbeid må ta stilling til hvilken modell eller selskapsform virksomheten skal videreføres i. De har fire år på å omdanne § 27-samarbeidet til en ny modell.

Ulike modeller kan brukes for de samme oppgavene

I denne sammenhengen er det reist spørsmål om hva som er forskjellen mellom kommunalt oppgavefellesskap (KOF) og interkommunale selskap etter IKS-loven. Kommunale oppgavefellesskap er tilpasset samarbeid om felles kommunale oppgaver, som for eksempel sykehjemstjenester, PPT-tjenester, IKT og HR-tjenester.

Utførelsen av slike oppgaver kan imidlertid også legges til et IKS. Overordnet vil oppgavefellesskapet være en mer regulert samarbeidsform enn § 27-samarbeid, og dermed også mer lik IKS-modellen. IKS er en organisasjonsform som mange kommuner allerede har valgt for sin oppgaveløsning innenfor disse områdene. Hva er forskjellen ved å velge den ene modellen fremfor den andre?

Noen ulikheter mellom kommunalt oppgavefellesskap og IKS kan være:

IKS-loven har et noe tydeligere regulatorisk rammeverk som inneholder mer detaljerte regler om de økonomiske forholdene for selskapet, og om forholdet mellom deltakerne/eierkommunene.

IKS-loven slår fast at det i tillegg til eierorganet/representantskapet, 

 være et styre og en daglig leder. I et KO er det ikke krav om eget styre, men det er anledning til å opprette styre også her.

IKS-loven legger til rette for en funksjonsdeling mellom eierorganet, styret og daglig leder, der 

 derimot velge å opprette kun ett organ (representantskapet), der både kommuneinteressen og selskapsinteressen ivaretas av samme organ. 

IKS-et kan få myndighet til å treffe enkeltvedtak og utøve offentlig myndighet, hvis særlov tillater det. Myndighet til å treffe enkeltvedtak kan imidlertid ikke delegeres til et KO.

#interkommunale selskaper (IKS)

IKS må fortsatt rapportere manuelt til Brønnøysundregistrene

Havne-IKS må som hovedregel betale inntektsskatt

Åpne IKS-styremøter kan få negative konsekvenser

Sjekkliste ved etablering av et IKS

Ny IKS-lov må ikke gi «mindre selskap og mer kommune»

Høringen av endringer IKS-loven – hva mener IKS-ene?

IKS-loven i endring – vi ønsker innspill fra medlemmene

IKS-loven er i endring – vi ønsker innspill

Alle kommuner samarbeider

Valg21: Alle vil ha mer kommunesamarbeid

Bør §27-samarbeid omdannes til IKS eller oppgavefellesskap?

§ 27-samarbeid må omdannes innen 2023

Hva er forskjellen på IKS og kommunalt oppgavefellesskap?

Deles IKS-kostnadene likt?

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!