 skriver ordfører Tor-Erik Labahå i Vardø kommune at de sier nei til flere interkommunale selskaper (IKS) fordi de angivelig skal svekke demokratiet, tappe kommunen for kompetanse og ikke gi økonomiske eller tjenestemessige gevinster. Det mener vi er oppsiktsvekkende.

Labahå har rett i at overgangen fra direkte folkevalgt styring til indirekte styring i IKS kan utfordre tradisjonelle styringslinjer. Men det er ikke det samme som «alvorlig svekkelse av demokratisk kontroll».

Nøkkelen ligger i god og systematisk eierstyring. Når kommunestyret etablerer et IKS, overtar de en eierrolle som utøves gjennom selskapets eierorganer. Dette krever at eierne er informerte og interesserte i selskapets virksomhet. Det er når man velger å ikke involvere seg at det blir en svekkelse av den demokratiske kontrollen.

Les også: Oppgavefellesskap gir svakere styring

God eierstyring innebærer blant annet å utarbeide eierskapsmeldinger som gir oversikt over kommunens virksomhet i selskaper og samarbeid, samt prinsipper for eierstyring. Dette sikrer at de folkevalgte beholder kontrollen, og at selskapene opererer i tråd med mål og verdier.

Vi er også overrasket over påstanden om at IKS tapper kommunen for kompetanse. I mange tilfeller, spesielt i tynt befolkede distrikter, representerer IKS nettopp kompetansearbeidsplasser som kan styrke regionen, også kommunens egen kompetanse.

Ved å samle ressurser og kompetanse i et større fagmiljø, blir det mer attraktivt for høyt kvalifiserte arbeidstakere å søke seg til regionen. Dette kan bidra til å motvirke fragmentering av kompetanse og sikre stabile arbeidsplasser. 

Et IKS kan alternere hvor hovedkontoret skal ligge, slik at ikke én kommune «taper» arbeidsplasser hver gang samarbeid er nødvendig.

Les også: Store oppgaver krever forutsigbart samarbeid

Problemet er altså ikke at et IKS henter sin kompetanse fra eierkommunene. Problemet er at mange små kommuner ikke har fagmiljøer som er attraktive nok for å tiltrekke seg kompetanse fra andre steder i landet, særlig til teknisk sektor som mange IKS tilhører.

Generalistkommuneutvalget slår fast at IKS gir stordriftsfordeler gjennom økonomiske besparelser og bedre tjenester for innbyggerne. 

Selvsagt kan et IKS drives på en dårlig og lite effektiv måte, og det er dette som er kjernen: Hvis eierkommunene ikke har en god plan for sitt eierskap og ikke viser interesse for å bruke selskapet strategisk til fordel for innbyggere og næringsliv, kan det selvsagt gå galt. 

På samme måte kan en kommunal tjeneste helt fint drives dårlig som kommunal etat. Ofte tar man ikke høyde for at det koster mer å oppfylle lovpålagte krav – noe mange mindre kommuner sliter med alene. 

Man kan ikke drive direkte sammenligning av kostnader før og etter inngått samarbeid hvis det også er ulik tjenestekvalitet.

IKS er svært effektive verktøy for å sikre kompetanse, økonomiske gevinster for samfunnet og høy kvalitet på tjenestene til innbyggerne. Nøkkelen ligger i god eierstyring og bevissthet rundt de mulighetene og utfordringene som følger med slike samarbeidsformer.

Med en generelt svekket kommuneøkonomi og krav til stadig flere og mer komplekse tjenester til innbyggerne, er det svært farlig å stenge døra for IKS av prinsipp. 

Alt tyder på at kommuner må samarbeide mye mer framover for å kunne levere lovpålagte tjenester til innbyggerne.

Farlig å stenge døra for interkommunale selskaper

Hensikten med forskriften er å gjøre reglene om minimumsavdrag mer tilgjengelige for brukerne og redusere rettslig tvil. Disse reglene betyr mye for kommunene økonomisk, da de påvirker budsjettbalanse, lånegjeld og likviditet.

Forskriften gjelder også mange av Samfunnsbedriftenes medlemmer, uavhengig av om de er selvstendige rettssubjekter eller ei.

Reglene gjelder for kommunale foretak (KF), fylkeskommunale foretak (FKF), IKS (selskap som er organisert etter IKS-loven), kommunale oppgavefellesskap (KO) og interkommunale politiske råd (IPR).

Forskriften gjelder fra og med budsjett- og regnskapsåret 2025. Reglene må altså legges til grunn når man skal utarbeide årsbudsjettet 2025 og økonomiplaner for 2025-2028.

Forskriften utdyper og supplerer reglene om minimumsavdrag i kommuneloven og IKS-loven. Den tar blant annet for seg:

Plikten til å dekke minimumsavdraget over driftsbudsjettet 

Kommunal- og distriktsdepartementet har utarbeidet en veileder for hvordan man skal gå frem for å gjøre dette (se faktaboks).

Tidligere i år hadde Kommunal- og distriktsdepartementet forskriften ute på høring. Samfunnsbedriftene 

I høringssvaret støttet vi blant annet opp om unntaksbestemmelsen for kommunale foretak (KF), da dette er viktig for å ivareta foretakenes økonomiske handlingsrom.

«Forskrift om minimumsavdrag på lån for kommuner, fylkeskommuner, kommunale og fylkeskommunale foretak, interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper» gjelder fra og med budsjett-/regnskapsåret 2025.

Hensikten med forskriften er å utdype og klargjøre reglene i kommuneloven.

Reglene i forskriften gjelder for alle med følgende organisasjonsform:

Minimumsavdrag på lån – ny forskrift trer i kraft

Økonomiregler for IKS, KF og interkommunale samarbeid

Det er et stort strekk i laget blant Norges 357 kommuner. En norsk gjennomsnittskommune har 15.000 innbyggere, og skal sørge for at lokalbefolkningen har effektive og bærekraftige tjenester innen blant annet vann og avløp, brann og redning, avfall, havn og energi. 

Mange kommuner har valgt å delegere tjenestene til kommunalt eide selskaper, ofte gjennom interkommunale selskaper (IKS) med alt fra 2 til 50 eierkommuner.

Samfunnsbedriftene organiserer nær 600 slike selskaper, og har lenge hevdet at slike selskaper kan spille en betydelig rolle i den grønne omstillingen. 

Nå har også Naturrisikoutvalget kommet til samme konklusjon. I sin utredning 

 trekker de fram interkommunalt samarbeid som et viktig verktøy i kampen for å redusere naturtap.

Interkommunalt samarbeid innebærer etablering av færre og mer effektive anlegg, siden man ser helhetlig på en større region. Det vil også gi bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur der det ikke er nødvendig å bygge ny. 

Selskapene kan håndtere større volum, og dermed skape mer lønnsomme sirkulære verdikjeder. Kostnadseffektiviteten vil også gi lavere kommunale gebyrer for innbyggerne. I tillegg til mer forsvarlig bruk av arealer, vil større virksomheter gjøre det lettere å bygge opp og beholde nødvendig kompetanse og ressurser. Det er nødvendig for å møte klima- og naturkrisen i kommuner over hele landet.

Det finnes mange effektive interkommunale selskaper, ikke minst innen renovasjon. 

BIR AS er ansvarlig for avfallshåndtering for mer enn 386.000 innbyggere i ti vestlandskommuner. De skal bygge Vestlandets første biogassanlegg på Voss for behandling av matavfall fra husholdninger. Det er et godt sirkulærøkonomisk tiltak som gir god klimaeffekt, mer miljøvennlig biogass inn i energimiksen, og bedre utnyttelse av matavfallet. 

Et annet eksempel er Veas, som renser avløpsvannet fra over 800.000 innbyggere i Oslo, Asker, Bærum og Nesodden kommuner. På veien henter de ut ressurser fra avløpsvannet, som blir til fjernvarme, gjødsel og biogass.

Det er langt færre interkommunale selskaper nordover i landet, men potensialet er like stort. Rå Biopark AS representerer det største miljøsamarbeidet i nord, der 41 kommuner etablerer et felles biogassanlegg. Det viser at det er mulig å få til brede samarbeid også i Nord-Norge, som har ekstra utfordringer med store avstander og spredt bebyggelse.

I tillegg til samarbeid om anlegg og infrastruktur, mener vi at det er behov for mer samarbeid med interkommunale planprosesser for å begrense naturtap. Det er ingenting som hindrer at kommuner kan formalisere sitt planarbeid gjennom et interkommunalt selskap. 

I Norge står tanken om generalistkommunen sterkt, og vi mener man bør vurdere et lovkrav som sier at kommuner skal ivareta regionale hensyn og vurdering av naturtap i forbindelse med planprosesser.

De kommunalt eide selskapene er klare til å ta en større rolle i den grønne omstillingen. Men det vil kreve tydeligere krav og incentiver fra sentrale politikere, og vilje til samarbeid og mer regional tankegang hos lokale politikere. Det er først da vi kan få en bedre arealbruk, bedre tjenester og en tilpasning til natur og klima som den grønne omstillingen krever.

(Denne kronikken er tidligere publisert i Kommunal Rapport.)

Natur- og klimakrisen krever kommunalt samarbeid 

IKS-ene har samme behov for tilgang på effektive offentlige tjenester og digitale løsninger som andre selskaper og foretaksformer.

Samfunnsbedriftene sendte i vår, sammen med NKRF, et brev til Nærings- og fiskeridepartementet der vi tydeliggjorde dette behovet og etterlyste handling.

IKS må få sende elektroniske endringsmeldinger

Endelig ser det ut til at Brønnøysundregistrene har fått etablert en elektronisk løsning som også IKS-ene kan bruke. Dette er vi veldig glade for.

Nå kan også interkommunale selskaper (IKS), kommunalt foretak (KF), fylkeskommunalt foretak (FKF) og statsforetak (SF) bruke denne tjenesten. 

Dette er på lik linje med andre foretaksformer som har vært omfattet av tjenesten lenge.

IKS kan endelig bruke Samordnet registermelding

Seier for interkommunale selskaper:

Av Øistein Gjølberg Karlsen, Samfunnsbedriftene
og Ingunn Reistad Jacobsen, Fagforbundet

Stortingsmeldingen om brann- og redningstjenesten framtid ble behandlet i mai. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har ønsket mer heltidsledelse, men foreløpig ikke fått noe gjennomslag for dette. Det gjør oss bekymret.

Brann- og redningstjenesten får stadig flere og mer komplekse oppgaver som krever ny kompetanse og god ledelse. FNs siste klimarapport varsler om flere og større klimarelaterte hendelser som skred og flom. Dette er hendelser hvor brann- og redningstjenesten vil å stå i første rekke for å sikre liv, helse og verdier.

Samtidig er brann- og redningstjenesten i økende grad første nødetat på plass ved ulykker, særlig utenfor de større byene. Dette skyldes at brann og redning er lokalisert i alle landets kommuner, og har strenge krav til organisering og responstid for å sikre lokalbefolkningen.

Det er denne nærheten som gjør at brann og redning scorer svært høyt på tillit i befolkningen. Samtidig er det et stort potensial for å styrke beredskapen gjennom økt bruk av heltidsledelse. Det kunne gjort brann og redning bedre i stand til å møte nye komplekse oppgaver som vi vet vil komme de neste årene.

To tredeler av de 12.000 som jobber innen brann og redning i Norge, har jobben på deltid. Det betyr at de har en annen jobb som hovedinntektskilde. Når alarmen går, slipper de det de har i hendene og rykker ut. Denne desentraliserte organiseringen er også tjenestens styrke, og sørger for god beredskap i distriktene. Utfordringen er at også lederne i brann- og redningstjenesten jobber deltid.

Det er krevende å være brannsjef. For det første har man en sentral rolle i den operative kommunale beredskapen. For det andre skal man utvikle en tjeneste som blir stadig mer teknologitung, og som får stadig nye og kompetansekrevende oppgaver. Og for det tredje skal man være garantisten for at alle krav og pålegg om HMS og brannforebygging blir fulgt. Et slikt ansvar er lite forenlig med en deltidsjobb.

Vi mener det er viktig å få etablert heltidsstillinger for brannsjef, forebyggingsleder og beredskapsleder i alle brann- og redningstjenester i landet. Det samme har vært rådet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 

Dette er vanskelig å få til for mange mindre kommuner, men her er det et stort potensial i samarbeid med nabokommuner for å dele utgiftene på flere, og for å få mer naturlige nedslagsområder for beredskap og forebygging.

Man blir ofte møtt med kritiske argumenter om sentralisering hver gang man foreslår mer samarbeid mellom kommuner om disse tjenestene. Dagens regelverk sikrer imidlertid lokal tilstedeværelse av brann- og beredskapsressurser. 

Et samarbeid mellom kommuner vil derimot sikre at ledere innen brann og redning kan få tid og mulighet til å utvikle god beredskap og drive forebyggende arbeid i et regionalt perspektiv. 

Brannkonstabler og brannbiler skal fortsatt være til stede ute i distriktene der folk bor, og responstiden skal fortsatt være den samme. Dette er ikke et spørsmål om sentralisering, men et spørsmål om profesjonalisering.

Vi er heldige som har en lokalt forankret brann- og redningstjeneste. En av suksessfaktorene for god brannberedskap har vært nasjonal lovgivning som har satt minstekrav til struktur, organisering og responstider. Med de nye utfordringene som brann og redning skal møte de neste årene, mener vi det er på høy tid at det også settes et minstekrav om heltidsledelse i tjenesten.

Brann og redning må ha ledere på heltid 

Stortingsmelding om brann og redning: 

– Vi ser etter tiltak som kan spare næringslivet for både tid og penger, forklarte daværende næringsminister (nå helseminister) Jan Christian Vestre under lanseringen tidligere i april.

Forenklingsportalen skal bidra til en enklere bedriftshverdag når det gjelder regler og utfylling av offentlige skjemaer. Målet er at næringslivet skal spare 11 milliarder kroner innen 2025.

De ulike samfunnsbedriftene har stor betydning for sine lokalsamfunn. Derfor utgjør de også en del av målgruppen for den nye portalen.

– På forenklingsportalen vår kan du sende inn ditt forslag, og følge status på hvor langt vi er kommet på vei til dette målet, sa Vestre.

– Det er du som sitter med kunnskapen om hva regelverk og innrapporteringskrav betyr for nettopp din bedrift.

Anbefalingen er å gjøre gode og kortfattede problembeskrivelser. Og så følge opp med konkrete forslag til hva som kan gjøres for å løse eller redusere utfordringene.

Forenklingsportalen er en del av regjeringens forenklingsinnsats. Det er laget en 

Et punkt i denne oversikten er «brukervennlige registertjenester». Dette er Brønnøysundregistrenes prosjekt for å gjøre registerforvaltningen heldigital.

Her har vi nylig fått positive signaler som du kan lese om i vår artikkel: 

På Forenklingsportalen kan du komme med forslag for å forenkle regelverk og skjema.

Målet er å bedre samfunnets bruk av ressurser og å styrke næringslivets konkurransekraft.

Vil du «skjemavelde» og «regelvillnis» til livs?

Forenklingsportalen er lansert

 går det fram at Brønnøysundregistrene har fått midler til å forbedre sine innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester. Det er statssekretær Tore O. Sandvik (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet som forteller dette.

Innen 2027 skal det være nye rutiner på plass, og da skal næringslivet få forenklet innrapportering. For IKS vil en løsning være på plass i god tid før dette også.

– Vi er godt kjent med at IKS har et umiddelbart behov for digital innrapportering, og Brønnøysundregistrene arbeider derfor med å få på plass en midlertidig løsning for IKS i samordnet registermelding. Dette skal være på plass i løpet av våren, sier Sandvik til Kommunal Rapport.

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene sier at svaret til Sandvik er oppløftende.

– At vi får på plass en midlertidig løsning nå, er akkurat det vi ønsker, rett og slett fordi det er veldig lenge å vente til 2027. Jeg vil si at jeg ser fram til at det løses både midlertidig og permanent. En midlertidig løsning før sommeren imøteser vi med stor glede, sier han.

Svaret fra departementet kommer etter at Samfunnsbedriftene og NKRF sendte et felles brev til Nærings- og fiskeridepartementet i mars.

Årsaken er at interkommunale selskaper (IKS) ikke kan bruke Samordnet registermelding hos Brønnøysundregistrene når de skal melde inn endringer til foretaksregisteret. De kan heller ikke bruke andre digitale løsninger for innsending av dokumenter.

– Jeg har selv vært leder av et IKS i ni år. Så jeg har kjent dette på huden selv. Og det var utrolig krevende når ting skal signeres av alle eierkommuner, ikke minst når dette må gå på rundgang. Og så må det purres på hele tida. Det finnes tilfeller hvor nødvendige signaturer ikke har vært påført innen de tidsfrister som er satt, sier Brevik til Kommunal Rapport.

Les også: IKS må fortsatt rapportere manuelt til Brønnøysundregistrene

Samfunnsbedriftene har jobbet lenge med å få til en løsning, og hadde i januar 2023 et møte med både Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Der ble det understreket hvor stort behov det er for en modernisering på dette området.

– Derfor er vi svært fornøyde med at det nå ser ut til å gå mot en løsning, sier Brevik.

Mot slutten for papirskjemaer for IKS

Departementet lover digital løsning: 

Sammen med NKRF – kontroll og revisjon i kommunene – sendte Samfunnsbedriftene den 14. mars et brev til Nærings- og fiskeridepartementet der vi ber om midlertidige lettelser for interkommunale selskaper (IKS) når de skal rapportere.

I motsetning til andre foretakstyper, kan nemlig IKS hverken bruke Samordnet registermelding eller andre digitale løsninger når de skal sende inn endringsmeldinger til Brønnøysundregistrene.

Når et IKS skal melde inn endringer i styret eller i selskapsavtalen, må de sende fysiske skjema med originale signaturer via posten til Brønnøysundregistrene. Ettersom flere IKS har opp mot 40 kommuner på eiersiden, blir dette svært tungvint.

Mange IKS opplever derfor at det tar urimelig mye tid og ressurser å melde inn endringer. 

Kravet om fysiske originalunderskrifter kan også forsinke oppnevnelsen av nye styremedlemmer. Dette kan få betydning for styrevedtak og det rettslige ansvaret.

Det rimer heller ikke med målet om å digitalisere offentlige tjenester eller Brønnøysundregistrenes egne mål om digitalisering.

Dette fikk konsekvenser i både 2022 og 2023. Da IKSer søkte Enova om strømstøtte, måtte søknaden bekreftes av revisor. Men ettersom det dreide seg om IKSer, var det ikke mulig å få en slik bekreftelse via Altinn.

Saken ble løst med en reserveløsning med å søke om støtte per-post. Men det viser hvor tungvint det blir når IKS ikke kan bruke sentrale digitale løsninger.

Samfunnsbedriftene har i flere år jobbet med å få slutt på denne forksjellsbehandlingen. Saken er også løftet inn i ulike høringssvar og innspill til departementene.

Her er den konkrete anmodningen i brevet som vi sendte 14. mars:

I påvente av at interkommunale selskap etter IKS-loven på lik linje med andre foretaksformer kan bruke Samordnet registermelding eller en tilsvarende elektronisk løsning, ber Samfunnsbedriftene og NKRF om at departementet kan sikre følgende:

1) Adgang for IKS til å bruke digital signatur ved melding til Brønnøysundregistrene om endringer i virksomheten som er registreringspliktige.

2) Adgang for IKS til å sende melding om endringer og tilhørende saksdokumenter digitalt til Brønnøysundregistrene, primært via Altinn.

Disse grepene vil medføre betydelige lettelser og forenklinger for de interkommunale selskapene og deres eierkommuner. Det bes om at tiltakene kan iverksettes så snart det lar seg gjøre.

IKS kan ikke benytte Samordnet registermelding for å registrere endringer i offentlige registre. 

Samfunnsbedriftene har over tid jobbet for å endre på dette. 

Den 14. mars sendte vi – sammen med NKRF – et brev til Nærings- og fiskeridepartementet.

Samordnet registermelding og IKS

Denne artikkelen tar for seg endringer av lover og forskrifter på fire områder. For det første endres regelverket for 

, blant annet med nye klima- og miljøkrav. 

, blant annet ved at det nå i hovedsak kreves åpne representantskapsmøter. 

 styrket og presisert. Foretak som er del av et konsern, får blant annet større ansvar ved nedbemanninger i konsernet. Til sist er det noen endringer innen 

Denne oversikten er ikke uttømmende. Se faktaboks for å finne lenke til en fullstendig oversikt.

Når et offentligrettslig organ gjør et innkjøp etter regelverket for offentlige anskaffelser, skal klima- og miljøhensyn heretter vektes med minimum 30 prosent.

Hvis det er klart at det gir en bedre virkning, kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (etter «følg eller forklar-prinsippet»).

Det nye kravet gjelder ikke dersom anskaffelsen har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Et slikt unntak må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).

Les vår artikkel: Klima og miljø skal vektes minst 30% 

Forskrift om endring av anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften 

Fra 1. januar gjelder strengere seriøsitetsbestemmelser i renholdsbransjen og i bygg- og anleggsnæringen. Dette skal forhindre at arbeidstakere utnyttes. Arbeidslivskriminalitet kan også utkonkurrere seriøse bedrifter.

De nye bestemmelsene er en del av den såkalte Norgesmodellen – en pakke med tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

En offentlig oppdragsgiver skal nå kreve at tilbyderen følger reglene om obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort. Oppdragsgiver skal også kontrollere at reglene følges.

I «byggherreforskriften» er det nye krav til språkferdigheter og informasjonsplikt for å ivareta HMS og sikkerhet. Offentlig oppdragsgiver skal nå stille kontraktsvilkår om dette.

Forskrift om endring i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) 

Tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Alle IKS som omfattes av offentlighetsloven, må som utgangspunkt holde åpne representantskapsmøter. Om møtet skal lukkes, kreves det begrunnelse og lovhjemmel. 

I kjølvannet av denne lovendringen dukker det opp mange spørsmål om hvordan man rent praktisk skal gå frem. Lær mer om dette temaet på vårt webinar den 31. januar: 

Webinar om åpne representantskapsmøter i IKS 

Styret i et IKS kan fortsatt avholde lukkede møter, på linje med AS og andre kommunalt eide selskaper. Styremedlemmer – som kan ha et personlig ansvar for beslutningene – vil altså fortsatt kunne behandle saker bak lukkede dører.

Lovendringen balanserer offentlighetens behov for åpne diskusjoner i representantskapet og styrets ansvar for å ivareta selskapets interesser på styremøtene. 

Også på økonomiområdet er det nye bestemmelser i IKS-loven.  Økonomibestemmelsene er nå samstemte med kommuneloven av 2018, og flere av dem har fått endringer av språklig art.

En ny forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsmelding for IKS har nå trått i kraft. Det blir nye frister for å levere årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. 

Les vår artikkel om endringene av IKS-loven 

Kommunal- og distriktsdepartementet sendte 7. september 2023 brev til alle IKS. I brevet orienteres det om nye regler for interkommunale selskaper og endringer i IKS-loven.

Brev om nye regler for interkommunale selskaper

Fra og med 1. januar 2023 er arbeidsmiljøloven endret på flere punkter. Det presiseres nå at arbeidsmiljølovens vern mot trakassering også omfatter et vern mot seksuell trakassering.

Det innføres også nye definisjoner av trakassering og seksuell trakassering. I tillegg presiseres verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø.

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering) - Lovdata 

Flere endringer i arbeidsmiljøloven har nå trått i kraft. Loven får en tydeligere definisjon av hva som er en arbeidstaker, og med det en klarere avgrensing mot selvstendige oppdragstakere.

Det innføres også en ny regel om at arbeidstakerforhold skal legges til grunn med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det er snakk om et oppdragsforhold.

Retten til fast ansettelse styrkes slik at alle midlertidig ansatte får rett til fast stilling etter tre år, uansett hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.

Enkelte arbeidsgiverplikter knyttet til nedbemanning gjelder nå for alle foretak som er del av et konsern. 

Før en bedrift eller et foretak kan nedbemanne, må man kartlegge om det finnes annet passende arbeid. Om man ikke finner slikt arbeid i egen virksomhet, må foretak som er del av et konsern undersøke om andre foretak i samme konsern har passende arbeid.

En kommune regnes nå også som «morforetak» for bedrifter den har bestemmende innflytelse over. Det kan for eksempel være ved eierskap på mer enn 50 prosent.

Ved en nedbemanning skal de som har mistet jobben på nærmere vilkår gis fortrinnsrett til ny stilling som de er kvalifisert til også i andre foretak i samme konsern. I tillegg innføres det regler om informasjon og drøfting.

Også de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljøarbeid endres. Terskelen for å opprette et arbeidsmiljøutvalg, er nå på 30 ansatte. Virksomheter med fem eller færre ansatte kan avtale å ikke ha verneombud.

Arbeidsgiver skal drøfte bruken av deltid, midlertidige ansettelser og innleie med de ansatte dersom en av partene krever det. Drøftingsplikten gjelder også bruken av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter.

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern) 

Prop. 14 L (2022–2023): Endringer i arbeidsmiljøloven mv. 

Innslagspunktet for den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften heves fra 750.000 til 850.000 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Differensiert arbeidsgiveravgift - fribeløpet

Fribeløpet i arbeidsgiveravgiften økes fra 500.000 til 850.000 kroner. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2024.

Den forhøyede satsen for avskrivning av elvarebiler oppheves. Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler økes fra 15.000 kroner til 30.000 kroner. Det samme gjelder grensen for avskrivning av rest på saldo.

Endringene gjelder fra og med 1. januar 2024.

Særskilt fradrag og trinnskatt i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms

Finnmarksfradraget økes fra 20.550 kroner til 30.000 kroner. Den særskilte trinnskattesatsen for trinn 3 i tiltakssonen oppheves, slik at satsen og innslagspunktet for trinn 3 blir lik som i resten av landet. 

Trinn 3 i tiltakssonen får derfor en sats på 13,6 prosent med innslagspunkt på 670.000 kroner. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2024.

På regjeringen.no finner du en fullstendig oversikt over endringer i lover og forskrifter.

Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2024

Disse lovene og forskriftene ble endret 1. januar

Endringer i lover og forskrifter fra 2024:

Av: 
Administrerende direktør Morten Andreas Meyer, Huseierne
Administrerende direktør Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene
Administrerende direktør Ragnhild Aalstad, Norsk Vann

500 milliarder kroner! Det er anslaget på investeringsbehovet for opprustning av vann og avløp de neste 15-20 årene. Det er behov for store investeringer i renseanlegg, alternativ forsyning, overvannstiltak, fornyelse av ledningsnettet og nødvendige utvidelser av kapasiteten for å møte befolkningsveksten. Opprustningen skal også redusere sårbarhet og styrke beredskap i kommunene. 

Siden vann- og avløpstjenestene dekkes av selvkost, vil kommunene måtte øke gebyrene. Landets boligeiere må derfor regne med et gebyrsjokk på vann og avløp – som kommer i tillegg til økte renter og generell prisoppgang. 

Bokostnadsindeksen til Huseierne viser at vann- og avløpsgebyrene økte med opptil 50 prosent i perioden 2010-2021, noe som er nær det dobbelte av den vanlige prisveksten. Men det er bare begynnelsen. «

Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser

» som er utarbeidet av Oslo Economics, COWI og Kinei, viser at gebyrene skal dobles enda en gang. Bor du i Nord-Norge, kan det bli en tredobling.

Vi mener politikerne må sørge for å dempe kostnadsveksten slik at det fortsatt blir mulig for husholdninger med ordinær økonomi å kjøpe, eie og ta vare på hjemmet sitt. 

Når kommunene skal i gang med en historisk dugnad på vann og avløp, er det behov for bedre regulering. Det må stilles klare og målbare krav til effektivisering, slik at veksten i vann- og avløpsgebyrene blir så lave som mulig. Staten må legge til rette for samarbeid på tvers av kommunegrensene. Slik vil man kunne skape større og mer robuste kompetansemiljøer, og utnytte tilgjengelige ressurser på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Det er på sin plass å be om en nasjonal handlingsplan.

En rekke rapporter viser at norske kommuner er best når de samarbeider om store oppgaver. Både «

Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger

Sluttrapporten for Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene

 viser at tjenestekvalitet øker og gebyrer synker når større enheter leverer tjenestene. 

På Østlandet og i Rogaland finner vi flere eksempler på samarbeid gjennom interkommunale selskaper (IKS), mens denne modellen er langt mindre utbredt ellers i landet. Faktisk finnes det ikke ett eneste interkommunalt vann- og avløpsselskap nord for Mjøsa, og det er nettopp nordover i landet det største gebyrsjokket kommer. Mens 97 prosent av norske kommuner samarbeider om renovasjon i IKS, er det bare 13 prosent som samarbeider om et interkommunalt selskap innen vann og avløp.

Bedre organisering av vann- og avløpstjenestene er helt nødvendig for å unngå en størrelse på gebyrene som husholdningene ikke kan bære. Huseierne, Norsk Vann og Samfunnsbedriftene ønsker ingen statlig overstyring av kommunene – vann- og avløpstjenestene skal fortsatt være et kommunalt ansvar. Men staten må bry seg mer. Nasjonale myndigheter må sørge for incitamenter som gjør at kommunene velger de samfunnsøkonomisk mest gunstige løsningene, blant annet gjennom styrket samarbeid.

Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp 

Kommunal- og distriktsdepartementet har nå sendt ut brev til alle interkommunale selskaper (IKS) der det orienteres om nye regler for interkommunale selskaper og endringer i IKS-loven.

I brevet gjøres det særlig rede for endringene i reglene om økonomiforvaltning, om når de trer i kraft og må følges av selskapene.

Samfunnsbedriftene Advokattjenester har nylig avholdt to direktesendte webinarer med en helhetlig og overordnet gjennomgang av endringene i IKS-loven. Deltagelsen var stor. 

Samfunnsbedriftene avholder samme webinar flere ganger slik at alle våre berørte medlemmer skal få anledning til å delta. 

De som ikke fikk deltatt på et av de avholdte webinarene, har nå sjansen til å delta enten 

. Begge webinarene holdes fra 12:00-14:00. 

Videre skal Samfunnsbedriftene og interesseorganisasjonen for kommunerevisorene NKRF ha felles webinar torsdag 19. oktober og mandag 30. oktober. Hovedfokus blir her endringene i IKS-lovens økonomibestemmelser.

Nærmere kursbeskrivelse og påmeldingslenke vil legges på både Samfunnsbedriftenes og NKRFs nettsider, når det er klart.

Dersom dere har spørsmål til eller synspunkter på lovendringene i IKS-loven, ta gjerne kontakt med oss.

Orientering om nye regler for interkommunale selskaper - endringer i IKS-loven mv.

IKS-er har fått brev om lovendring

Lov om interkommunale selskaper

Artikkelen er todelt. Først kommer endringer som kan angå din bedrift som arbeidsgiver. Disse gjelder blant annet korttids innleie av arbeidstakere, sykmelding og NAVs satsing på unge som har falt utenfor arbeidsmarkedet. 

Så kommer endringene som kan angå din bedrift som organisasjon. Disse gjelder lov om interkommunale selskaper og kommuneloven.

Oversikten er ikke uttømmende. Se faktaboks for å finne lenke til en uttømmende oversikt. 

Overgangsordning for konkrete innleieavtaler opphørte 1. juli 

#interkommunale selskaper (IKS)

Farlig å stenge døra for interkommunale selskaper

Minimumsavdrag på lån – ny forskrift trer i kraft

Natur- og klimakrisen krever kommunalt samarbeid

IKS kan endelig bruke Samordnet registermelding

Brann og redning må ha ledere på heltid

Vil du «skjemavelde» og «regelvillnis» til livs?

Mot slutten for papirskjemaer for IKS

IKS må få sende elektroniske endringsmeldinger

Disse lovene og forskriftene ble endret 1. januar

Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp

IKS-er har fått brev om lovendring

Disse lovene og forskriftene ble endret 1. juli

Stortinget vedtok endringer i IKS-loven

Store IKS er omfattet av åpenhetsloven, bekrefter Barne- og familiedepartementet

Store oppgaver krever forutsigbart samarbeid

Ikke krav til åpne styremøter

IKS må fortsatt rapportere manuelt til Brønnøysundregistrene

Havne-IKS må som hovedregel betale inntektsskatt

Åpne IKS-styremøter kan få negative konsekvenser

Sjekkliste ved etablering av et IKS

Ny IKS-lov må ikke gi «mindre selskap og mer kommune»

Høringen av endringer IKS-loven – hva mener IKS-ene?

«Store» IKS er omfattet av åpenhetsloven

IKS-loven i endring – vi ønsker innspill fra medlemmene

IKS-loven er i endring – vi ønsker innspill

Alle kommuner samarbeider

Valg21: Alle vil ha mer kommunesamarbeid

Bør §27-samarbeid omdannes til IKS eller oppgavefellesskap?

§ 27-samarbeid må omdannes innen 2023

Hva er forskjellen på IKS og kommunalt oppgavefellesskap?

Deles IKS-kostnadene likt?

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!