Lokale Forskrifter Etter Havne Og Farvannsloven Bilde Borg Havn Foto Erik Kirman
Fra 1. januar 2021 av har kommunene mulighet til å utarbeide lokale forskrifter på flere felt som berører havnene. Illustrasjonsbilde fra Moss Havn. (Foto: Erik Kirkman)
Lokale forskrifter etter havne- og farvannsloven

Havnerelevante forskrifter kan lages på kommunalt nivå

Havn

Den nye havne- og farvannsloven gjeldende fra 1. januar 2020 åpner opp for lokalt forskriftsarbeid innen en rekke områder.

Vi har tidligere skrevet om forskriftsarbeid vedrørende farvannsavgift i norske havner. Forut for revisjonen av havne- og farvannsloven var det et ønske fra kommunesektoren om en egen «miljøparagraf» som kommunene kunne bruke ved akutt luftforurensning (terskelverdier).

I den nye loven er det kommet inn en slik miljøparagraf i §5. Adgangen til å vedta en slik forskrift er lagt til kommunestyret selv. Det betyr at kommunestyret ikke kan delegere oppgaven til for eksempel havna.

Ferdsel til sjøs

Adgangen til å regulere ferdsel i sjøområdet er delt mellom staten og kommunene. Regulering av ferdsel for næringsfartøyer §7 er lagt til Kystverket, mens det er opp til kommunen selv å lage egen forskrift for regulering av fritidsfartøy.

- Det er pt under utarbeidelse en sentral forskrift i regi av Kystverket vedrørende fart til sjøs. Vi regner med at denne vil bli ferdigstilt i løpet av 1. tertial 2021, sier Litsheim.

Tiltak i sjøområdet

Havne- og farvannsloven §9 åpner opp for å regulere blant annet ankring og bruk av taubåt. Denne bestemmelsen gir kommunen/havna myndighet til å regulere bruk av eget sjøområde.

Det er viktig å legge merke til at opplistingen i §9 angir uttømmende hva kommunen kan fastsette enkeltvedtak eller forskrift om. Viktig å huske på at hvis forskriften omhandler ankring, så skal denne godkjennes av Kystverket.

Saksbehandlingsgebyr

Havnene behandler blant annet tiltak i sjøområdet sitt. Havne- og farvannslovens §33 gir kommunen hjemmel til å dekke kostnadene ved slik saksbehandling gjennom et saksbehandlingsgebyr.

Hvis en ønsker dette, så er det kommunestyret selv som må fastsette en forskrift. Overgangsbestemmelsen i §53 innebærer at eventuelle gjeldende forskrift om saksbehandlingsgebyr fortsetter.

Anløpsavgiften er endret navn til farvannsavgift

Før 2009-loven var havnenes inntekter finansiert gjennom en rekke avgifter. Fra og med 2009-loven ble havnene ytterligere kommersialisert og havneavgiftene ble avviklet.

Den eneste som gjensto var anløpsavgiften som skulle dekke kostnadene havnene hadde til farvannsforvaltning og myndighetsutøvelse i kommunens sjøområde.

Anløpsavgiften er nå erstattet med farvannsavgiften. Etter § 36 kan kommunen utarbeide forskrift om farvannsavgift til å dekke kostnader knyttet til isbryting og fjerning av gjenstander, utøvelse av offentlig myndigheter og farvannsskilt og navigasjonsinnretninger som kommunen selv eier.

Det er åpnet for å etablere rabattordninger for eksempel for til mer miljøvennlige skip. Norske Havner har tidligere informert om denne endringen og har utformet en egen mal i denne forbindelse.

Har dere spørsmål, så er det bare å ta kontakt med Arnt-Einar Litsheim.