Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal nå dele ut støtte for å opprette kompetansetilbud for avfalls- og gjenvinningsbransjen.

I 2021 tok Samfunnsbedriftene initiativ til å utvikle mer kompetanse i bransjen vår. Da ble det laget et eget bransjeprogram for avfalls- og gjenvinningsbransjen. Og det ble delt ut støtte til å utvikle kurs og kompetanse for de som jobber i bransjen.

I fjor var det, blant mange relevante kurs, fokus på områder som språkopplæring, faste opplegg for fagbrev og kurs om håndtering av farlig avfall.

Relevans for bransjen skapes nettopp gjennom trepartssamarbeidet. Ikke minst er det helt nødvendig med samarbeid mellom bransjen selv og utdanningsinstitusjonene.

Temaene vi som sitter i bransjeprogramstyret har lagt vekt på å få tilbud på denne gang, er knyttet til formålene nedenfor.

Kompetansetilbud på universitets-, høyskole- eller fagskolenivå, som omfatter:

Strategisk kommunikasjon i avfalls- og gjenvinningsbransjen

Innovasjon og nye modellar for drift av anlegg

Der det er ønskelig med tilskudd til ikke-formelle kompetansetilbud om temaer som:

Ta kontakt selv, om dere ikke allerede har blitt kontaktet av aktuelle kurstilbydere. Slik kan dere være med på å utvikle bransjen gjennom aktuell kompetanseheving.

Les mer på hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Avfallsbransjen skal få nye kompetansetilbud

Ny utlysning for å utvikle videreutdanning og kurs:

Videreutdanning som kan kombineres med jobb, slik at ansatte utvikler sin kompetanse og ønsker å satse på bransjen. Det er målet med bransjeprogrammet for avfall og gjenvinning.

Mange av kursene er lagt opp som nettstudier, slik at man kan følge undervisningen selv om undervisningen tilbys av et lærested på en annen kant av landet. Flere av studiene gir mulighet for å få fagbrev eller svennebrev.

På utdanning.no kan du holde deg oppdatert om de ulike studiene og kursene:

Se hvilke kurs og studier som får støtte av bransjeprogrammet

Mange av tilbudene i programmet har truffet godt, for noen av kursene er alt fylt opp og opererer med venteliste. For ansatte som alt jobber i avfall- og gjenvinningsbransjen, er det flere som synes særlig relevante:

Gjenvinningsfaget fag- og svennebrev – tilbys av AOF Østfold

Yrkesnorsk for avfall- og gjenvinningsbransjen – tilbys av AOF Vestlandet – Agder

Yrkessjåførfaget – tilbys av AOF Østfold

– Vi er svært fornøyde med at regjeringen innfrir vårt ønske om et bransjeprogram for avfalls- og gjenvinningsbransjen. Dette er et enormt kompetanseløft, sa direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene da nyheten ble lansert i februar 2022.

Les også: – Enormt kompetanseløft for avfalls- og gjenvinningsbransjen

Det var høsten 2021 at Samfunnsbedriftene foreslo for KS å nominere avfalls- og gjenvinningsbransjen til nytt bransjeprogram.

LO, YS og Akademikerne sluttet seg til nominasjonen. Så dette var et sterkt ønske fra både arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

Se hvilke kurs og studier som får støtte av bransjeprogrammet på utdanning.no

Les mer om bransjeprogrammet for avfalls- og gjenvinningsbransjen på kompetansenorge.no

Slik kan ansatte innen avfall og gjenvinning styrke sin kompetanse

Bransjeprogrammet for avfall og gjenvinning:

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i februar i år informerte om at det skulle etableres et nytt bransjeprogram for avfalls- og gjenvinningsbransjen, var det en milepæl for det initiativet Samfunnsbedriftene tok i arbeidet med å øke kompetansen i bransjen.

Nå kommer pengene til utvikling av ny utdanning og opplæring. Samfunnsbedriftene satt med i vurderingen av de ulike tilbyderne, og totalt er det nå innvilget rundt 14 millioner kroner til flere ulike utdanningsinstitusjoner.

Med økte krav til materialgjenvinning, og for kommunene en kraftig økning i utsortering av mange ulike avfallsfraksjoner, vil også behovet for kompetanse på alle områder øke tilsvarende. Vi må generelt heve kompetansen i hele spekteret av bransjens utfordringer.

I dette utdanningsprogrammet er søkelyset rettet på å heve nivået til de som allerede jobber i, eller er på vei inn i bransjen. Det handler om å bli bedre på områder som logistikk, kommunikasjon, digitalisering eller håndtering av en stadig økende mengde farlig avfall.

Målet er å gjøre overgangen til sirkulær økonomi mer effektiv og enklere for bransjen, som utgjør en aktiv og viktig del av verdikjeden.

Nå er det opp til medlemmene våre og bransjen i det øvrige å benytte seg av tilbudene som etableres. Dette er som tidligere nevnt, et program over tre år.

Målet er å tilpasse og utvikle program i hele perioden, og at disse lever videre når den økonomiske støtten fra statens side for utvikling og etablering, opphører.

Les mer om bransjeprogrammet og utdanningsinstitusjonene som får tildeling

Avfallsbransjen får kompetanseløft til verdi av 14 millioner kroner

– Dette er viktig for å sikre bransjens fremtid, sa Geir Aasen fra EL og IT Forbundet da han redegjorde for innholdet i «Kompetansesituasjonen i energibransjen 2022».

Bak rapporten står et såkalt partssammensatt utvalg. Her utgjør Samfunnsbedriftene arbeidsgiversiden, mens Delta, EL og IT Forbundet, Fagforbundet, NITO og Tekna representerer arbeidstakerne.

– Lokale kraftselskap leverer bredbånd og strøm til sine lokalsamfunn, påpekte Aasen. Og dette er avgjørende for at folk skal kunne bosette seg og jobbe i nærmiljøet.

Utvalget bak rapporten har fire anbefalinger for å sikre at lokale kraftselskap har kritisk kompetanse:

Partene sentralt oppretter et samarbeidsforum som blant annet kan rådgi partene lokalt om systematisk kompetansearbeid.

Bransjeprogrammet for elektro-, automasjon, fornybar- og kraftnæringen må videreutvikles og videreføres.

Bedriftene bør samarbeide. Alle må ha god forståelse av IKT-sikkerhet for å håndtere risiko. Man kan samarbeide om, eventuelt kjøpe inn, støttefunksjoner og spesialistkompetanse.

Bedrifter og tillitsvalgte bør vurdere å samarbeide med lokale eller regionale utdanningsinstitusjoner for å videreutdanne egne ansatte.

Kompetanse blir en utfordring for alle bransjer fremover. Og for energibransjen har det skjedd en endring fra i fjor til i år. Det ble klart da forhandlingsleder Barbro Noss gikk gjennom hovedfunn i Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse for 2022.

I fjor oppga 95 prosent av bedriftene at de hadde kompetansen de trengte. I år var det ca. 60 prosent som sa det samme. Og der det i fjor var ca. 30 prosent som sa at de hadde vansker med å rekruttere, var det i år ca. 48 prosent.

Andelen energibedrifter som har planer om å ta inn lærlinger, har økt fra ca. 50 til 76 prosent. Det går også frem av undersøkelsen at det er mest utfordrende å få tak i folk med teknisk og digital kompetanse. Mange steder kan det også være vanskelig å få tak i fagutdannede.

Partene må gjøre sitt, påpekte Noss. Men også staten må bidra. Først og fremst ved å forlenge bransjeprogrammet som omfatter energibransjen.

Lokalt gjør mange energibedrifter en betydelig innsats for å sikre seg. Det kom tydelig frem da Alexander Huth fra Oslo Economics gikk gjennom «Kritisk kompetanse i lokal kraftbransje». Denne studien tar for seg de fire kraftselskapene Alta Kraftlag, Eidefoss, Kvam Energi og Stranda Energi.

Studien viser at kraftbransjen har størst behov for elektroingeniører og fagarbeidere. Disse er viktige for drift og vedlikehold av anleggene. Behovet for beredskap gjør at bedriftene vil ha egne folk som kan disse tingene.

Kraftselskapene ønsker også å tenke langsiktig og utvikle sine ansatte. Dessuten går det frem av studien at mindre selskap i større grad ser behov for å samarbeide med andre.

- Kompetansemangelen kommer ikke over natten, påpekte Huth. - Den kommer gradvis. Derfor må man jobbe langsiktig med kostnadseffektive grep.

I studien så de også på rollen som lokale kraftselskap har i «sine» lokale arbeidsmarkeder. Tre ting ble fremhevet.

For det første: Ved å levere strøm og nett, legger kraftselskapene grunnlaget for annen næringsvirksomhet. Blant annet kan fiberselskapene deres ta andre hensyn enn rent kommersielle.

For det andre tilbyr kraftselskapene arbeidsplasser som krever høy kompetanse, noe som fremmer bosetningen. For det tredje er de kompetansesentre som kan overføre kunnskap til andre. Det gjelder både ansatte i kommunen og i lokale bedrifter.

Under et videointervju fikk daglig leder Hans Ivar Kolden synliggjort satsingen som Eidefoss har gjort over tid. Selskapet han leder holder til øverst i Gudbrandsdalen. Og de har gjort mye for å rekruttere og for å fremme sine ansattes kompetanse.

Han fremholdt at det er kostnadseffektivt å utvikle egne ansatte. Ettersom selskapet han leder tilbyr viktige kompetansearbeidsplasser, gagner dette også hele distriktet.

er inngått mellom Samfunnsbedriftene og EL&IT, Fagforbundet, Delta og Parat.

 er inngått mellom Samfunnsbedriftene og Nito, Tekna, Econa, Norges Juristforbund, Akademikerforbundet, Lederne og Det norske maskinistforbund.


Partene har opprettet et samarbeidsforum for å fremme kompetansen i lokale kraftselskap. Det to rapportene som ble presentert på webinaret den 26. oktober, er en del av dette samarbeidet.

Last ned rapporten "Kompetansesituasjonen i energibransjen 2022"

Last ned rapporten "Kritisk kompetanse i lokal kraftbransje"

Partene samlet om kompetanseløft for lokale energibedrifter

Kritisk kompetanse og lokal kraftbransje

Samfunnsbedriftene gjennomfører en årlig arbeidslivsundersøkelse blant kommunalt eide selskaper for å avdekke utfordringer rundt kompetanse og tilgang på arbeidskraft. Der sier 40,1 prosent at de ikke har den kompetansen de trenger. Det er en økning på hele 12,2 prosentpoeng siden 2021.

I tillegg har selskapene store problemer med å skaffe seg riktig type arbeidskraft. Halvparten av selskapene sier at det er vanskelig å rekruttere, og nesten like mange opplever at det er vanskelig å øke kompetansen til dagens arbeidskraft.

Det er innen teknologi og teknikk at mangelen er størst, og hvor det også er vanskeligst å rekruttere. Verst står det til i de nordligste fylkene, hvor over halvparten av selskapene mangler kompetanse. 2 av 3 selskaper har problemer med å rekruttere riktig type arbeidskraft, og det er store utfordringer med å øke kompetansen til dagens arbeidskraft.

 som ble offentliggjort for få uker siden. Den dokumenterer også stor mangel på arbeidskraft og rekordmange som har utfordringer med rekruttering. Også her er det de nordligste fylkene som kommer dårligst ut.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at tiden med overkjøring av lokalsamfunn er over. De vil utvikle hele Norge og ha en aktiv næringspolitikk med økt eksport og industri basert på våre felles naturressurser. Da kommer ikke regjeringen unna å gjøre noe med det økende kompetanseproblemet i distriktene.

Vi trenger flere studieplasser på områder der selskapene mangler kompetanse ­– først og fremst yrkesfag og høyere teknisk utdannelse. Utdanningstilbudet må samtidig være desentralisert, slik at hele landet får tilgang til kompetansen. Fylkeskommunen, som har ansvar for videregående opplæring, bør ha langt mer kontakt med lokalt næringsliv, og tilpasse tilbudet etter hvilken kompetanse som trengs lokalt og regionalt.

Blant de viktigste tiltakene er å sikre kompetansepåfyll for de som allerede er i et arbeidsforhold. Det bør kunne kombineres med tilnærmet full jobb, og kan godt være nettbasert opplæring som er tilpasset bedriftenes behov. Med det arbeidsmarkedet vi står overfor, må bedriftene jobbe med å beholde og utvikle de arbeidstakerne de allerede har.

I tillegg til et løft i utdanningssektoren, finnes det også andre tiltak som kan hjelpe. Det kan for eksempel være å oppmuntre til flere interkommunale samarbeid, som vil gi større og sterkere fagmiljøer. Det vil gjøre det lettere å tiltrekke seg rett kompetanse i konkurranse med privat næringsliv og arbeidsplasser i sentrale strøk.

Et lokalsamfunn som skal beholde og tiltrekke seg både innbyggere og bedrifter, trenger gode og effektive kommunale tjenester innen alt fra avfall og strøm til kultur og helse. Når selskapene som leverer disse tjenestene sliter med å skaffe riktig kompetanse, er det grunn til å rope et varsku.

Trenger kompetanseløft i distriktene 

4 av 10 selskaper mangler kompetanse:

Samfunnsbedriftene gjennomfører en årlig arbeidslivsundersøkelse blant kommunale selskaper for å avdekke utfordringer rundt kompetanse og tilgang på arbeidskraft. Der sier 40,1 prosent at de ikke har den kompetansen de trenger. Det er en økning på hele 12,2 prosentpoeng siden 2021.

– Dette er en dramatisk kompetansemangel, og samtidig en stor økning som gjør at det går fra vondt til verre, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– I tillegg til at selskapene allerede mangler kompetanse, er det også vanskelig å skaffe seg kompetansen de trenger. Halvparten av selskapene sier at det er vanskelig å rekruttere riktig type arbeidskraft, og 4 av 10 sier at det er vanskelig å øke kompetansen til dagens arbeidskraft.

De kommunale selskapene rapporterer at det er innen teknologi og teknikk at mangelen på kompetanse er størst. Over halvparten sier at de mangler digital kompetanse, mens hvert tredje selskap sier at teknisk kompetanse er mangelvare.

– Det er også høyere teknisk kompetanse som er vanskeligst å rekruttere, og hvert tredje selskap sliter med å skaffe seg dette. Kort fortalt er det en mangel på ingeniører av ulike slag, sier Brevik.

– Vi ser også at selskapene sliter med å skaffe seg faglært arbeidskraft. Hvert fjerde selskap har utfordringer med å rekruttere dette. 

Brevik sier at det kan være mange ulike årsaker til den store økningen i kompetansemangel. For eksempel har mange forskriftsfestede krav til konkret kompetanse hos sine ansatte, og strengere kompetansekrav kan derfor utgjøre en betydelig faktor.

– Som i resten av samfunnet, skjer det mye digitalisering og automatisering også i kommunale selskaper. Avfallsselskaper bygger mer avanserte ettersorteringsanlegg, mens drift av havner blir mer automatisert. Dette gjør at selskapene i større grad trenger høyere teknisk kompetanse.

Brevik tror også koronapandemien kan ha kamuflert et økende kompetanseproblem de siste årene.

– Det har nærmest vært unntakstilstander for en del kommunale selskaper de siste årene, blant annet med nedstengning og restriksjoner. Det kan ha kamuflert et økende kompetansebehov som først kommer til syne når vi nå er på den andre siden av pandemien, sier han.

Øivind Brevik sier at det er store geografiske forskjeller i utfordringene med å skaffe seg riktig kompetanse. Han er bekymret for tilstanden i nord.

– I våre nordligste fylker sier over halvparten av selskapene at de ikke har den kompetansen de trenger. Samtidig sier 2 av 3 selskaper at de har problemer med å rekruttere riktig type arbeidskraft. Det er også i nord at det er størst utfordringer med å øke kompetansen til dagens arbeidskraft.

 som ble offentliggjort for få uker siden. Der går det også frem at det er stor mangel på arbeidskraft og rekordmange som har utfordringer med å rekruttere arbeidskraft. Også i denne undersøkelsen er det de nordligste fylkene som kommer dårligst ut.

Samfunnsbedriftene gjennomfører hvert år en arbeidslivsundersøkelse blant sine medlemmer.

Målet er å avdekke kompetansebehov i virksomhetene, utfordringer ved sykefravær, vilje til å ta inn noen utenfor arbeidslivet, og andre arbeidslivsrelaterte områder.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 28. april - 16. mai.

156 virksomheter sendte inn svar, noe som er en svarprosent på 36.

– Dramatisk kompetansemangel

Arbeidslivsundersøkelsen 2022:

Det går fram av Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse som nylig ble gjennomført for andre gang.

– Andelen kommunale selskaper som har tatt inn noen som står utenfor arbeidslivet, økte fra 36,5 prosent i 2021 til 40 prosent i 2022. Samtidig økte andelen som sier de vil ta inn flere, fra 45,9 prosent i 2021 til 50 prosent i 2022, sier forhandlingsdirektør Barbro Noss, som også har et overordnet ansvar for arbeidslivspolitikken i Samfunnsbedriftene.

– Dette viser at kommunale selskaper bidrar til å få den ubenyttede arbeidskraftreserven ut i arbeid. Det er helt avgjørende i en tid med rekordlav arbeidsledighet og virksomheter som roper etter mer arbeidskraft og kompetanse.

– Blant de kommunale avfallsselskapene har hele 2 av 3 tatt inn noen som står utenfor arbeidslivet. Men også innen brann og redning er det 3 av 10 selskaper som har gjort dette, sier Noss.

Det er de store selskapene med flere enn 25 ansatte som i størst grad gir noen utenfor arbeidslivet en sjanse.

– Blant disse selskapene har mer enn halvparten tatt inn noen som har stått utenfor arbeidslivet. Kommunale selskaper har et viktig samfunnsoppdrag gjennom å levere grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv. Når de også gjør en så viktig jobb med å bekjempe utenforskap, er det tydelig at de tar samfunnsansvar på mange områder, sier Noss.

Hun tror det er stort potensial for å gi enda flere en vei ut av utenforskapet.

– I arbeidslivsundersøkelsen har vi spurt de kommunale selskapene om hva som må til for at de skal kunne ta inn flere som står utenfor arbeidslivet. 7 av 10 svarer at lønnstilskudd er en avgjørende faktor. Men det er også 4 av 10 som trekker frem faglig oppfølging fra en ekstern organisasjon eller institusjon. I tillegg svarer 3 av 10 at det er behov for mer informasjon om ordningene og mer intern kompetanse til å ta vare på de som tas inn. Dette viser at det ikke bare er tilskuddsordningene som kan bli bedre, men også samarbeidet mellom virksomhetene og NAV, sier Noss.

Det er også stor vilje til å øke kompetansen hos de ansatte i de kommunale selskapene.

– For eksempel sier nær 6 av 10 selskaper at de vil tilby ufaglærte å ta fagbrev. Blant avfallsselskapene er det faktisk hele 97,3 prosent som svarer dette, sier Noss.

Resultatene varierer ganske mye etter bransjer og størrelse på virksomhetene.

– Det er ikke overraskende at det er de største selskapene som har best forutsetninger for å tilby ufaglært å ta fagbrev. Samtidig er det også både vilje og evne hos små og mellomstore virksomheter. Her ligger det et stort potensial, sier Noss.

Les også: – Dramatisk kompetansemangel

Tar ansvar for utenforskap 

Vi håper et av e ovennevnte tidspunktene passer. Påmelding gjøres her. Teams-lenke sendes de som melder seg på respektive dager.

Som dere allerede vet tok Samfunnsbedriftene initiativ til at avfalls- og gjenvinningsbransjen skulle få en plass blant såkalte bransjeprogram som myndighetene legger til rette for. Bakgrunnen for søknaden er at vi står overfor en enorm utfordring med overgang til en mer sirkulær økonomi. Det vil medføre endringer i både produksjon, forbruk og avfallshåndtering.

Hvis vi skal nå det ambisiøse målet om 65 prosent materialgjenvinning i 2035, blir det behov for store investeringer i både teknologi og logistikk. Da må også ansatte på alle nivåer ha ny kompetanse for å bidra i omstillingen.

Sammen med KS, LO, YS og Akademikerne fikk vi gjennomslag for å etablere et eget program. Målet er at bransjen får tilgang på relevant kompetanse, og at ansatte i bransjen får nødvendig kompetanse for å mestre omstillingen. Programmet skal bidra til å øke deltakelsen i etter- og videreutdanning.

For å koordinere arbeidet sammen med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, etableres et programområdestyre, der undertegnede deltar i bransjeprogram for avfalls- og gjenvinningsbransjen.

Programområdestyret består av følgende organisasjoner: Samfunnsbedriftene, NHO, Fagforbundet, Fellesforbundet, Norsk Industri og YS. Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som er sekretariat.

Identifisere konkrete kompetanse- og utdanningsbehov i sektoren.

Rekruttere virksomheter og deltakere til etter- og utdanningstilbud i programmet

Utvikle og spre informasjon om programmet

Bidra til eventuell evaluering av programmet

Utlysning for alle bransjeprogram blir tidlig juni. Det betyr at vi trenger innspill snarest.

Det er nå dere virkelig har anledning til å påvirke utdanning for bransjen, og på den måten stå bedre rustet for utfordringene som allerede er her. Vi ses på Teams!

Hva er avfallsbransjens behov for kompetanse?

Bransjeprogram for avfalls- og gjenvinningsbransjen:

I dag offentliggjorde forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) at det blir etablert et 

nytt bransjeprogram for avfalls- og gjenvinningsbransjen

. Målet er å øke kompetansen for å gjøre overgangen til sirkulær økonomi lettere.

Avfall og gjenvinning blir dermed den 12. bransjen som inngår i regjeringens bransjeprogram for kompetanseutvikling, der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer. Kompetansetilbudet blir å finne ved ulike fagskoler, høyskoler og universiteter

– Dette er en viktig dag for bransjen. Det vil bidra til at avfalls- og gjenvinningsbransjen blir langt mer attraktiv som arbeidsplass, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene. 

Øivind Brevik snakker om kompetanseløftet for avfalls- og gjenvinningsbransjen

– Både eksisterende og nye medarbeidere i bransjen er med dette sikret et tilbud om kompetanseutvikling som gjør dem bedre rustet til å møte framtidens krav. Nå er det opp til avfalls- og gjenvinningsbransjen å gripe den muligheten de har fått og benytte tilbudet, sier han.

Direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs sier at det er en samlet bransje som står bak.

– I høst tok vi initiativ overfor KS om å nominere avfalls- og gjenvinningsbransjen til nytt bransjeprogram. LO, YS og Akademikerne sluttet seg til nominasjonen, så dette er et sterkt ønske fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, sier han.

– Vi står overfor en stor utfordring med overgang til en mer sirkulær økonomi. Det vil medføre endringer i både produksjon, forbruk og avfallshåndtering. Hvis vi skal nå det ambisiøse målet om 65 prosent materialgjenvinning i 2035, blir det behov for store investeringer i både teknologi og logistikk. Da må også ansatte på alle nivåer ha ny kompetanse for å bidra i omstillingen.

Bransjeprogrammet sikrer offentlige midler til et kompetanseløft i avfalls- og gjenvinningsbransjen, men selve innholdet er ikke klart.

– Nå starter jobben med å finne ut hva slags kompetanse som det er mest behov for. Vi kommer derfor til å koble på våre medlemmer, slik at de kan komme med sine ønsker, sier Kamfjord.

– Vi kommer til å invitere til et innspillsmøte tidlig i mars. Her skal vi informere om bransjeprogrammet og lytte til medlemmenes behov for oppdatert kompetanse. Da sikrer vi et næringsrettet kompetanseopplegg som er mest mulig tilpasset bransjen.

Kamfjord sier at de kommer til å jobbe tett sammen med arbeidstakerorganisasjonene for å utvikle bestillinger til læringsprogrammer ved utdanningsinstitusjonene.

Regjeringen har etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer.

Målet med kompetanseprogrammet er at ansatte, permitterte og ledige i bransjer med særlig behov for omstilling, får nødvendig kompetanse til å mestre den endringen, og dermed blir stående i arbeid. Programmet skal bidra til å øke deltakelsen i kompetanseutvikling.

Opplæringstilbudene som tilbys gjennom bransjeprogrammene er for ansatte, permitterte og ledige i bransjene. Det er opplæringstilbud som kan tas i kombinasjon med jobb. De fleste kurs og utdanninger som tilbyd i bransjeprogrammene er nettbaserte og fleksible.

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDIR) som forvalter ordningen.

Fra før er det bransjeprogrammer for følgende bransjer: Reiseliv, frisør, detalj- og faghandelen, industri- og byggenæringen, anleggsbransjen, mat- og drikkevarebransjen, elektro-, automasjons-, fornybar- og kraftnæringen, kommunal helse og omsorg, olje-, gass- og leverandørindustrien, og maritim næring.

Les med om Bransjeprogram for kompetanseutvikling 

 (som fra 1. juli er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDIR)).

– Enormt kompetanseløft for avfallsbransjen 

Får skreddersydd og gratis utdanning:

– Dette er svært positivt for avfallsbransjen, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

– I lengre tid, men kanskje særlig de seneste årene, har avfallsbransjen slitt med å få tak i kvalifiserte sjåfører. En svekket innsamling og transport på grunn av manglende sjåfører, vil også påvirke tjenestene innbyggerne får. Derfor er regjeringens initiativ svært velkomment, sier han.

Det åpnes for søkere med realkompetanse.

Nord universitet tar opp 25 ekstra studenter på kullet som starter til høsten som en prøveordning.

På lengre sikt er regjeringens mål å endre studieopplegget for utdanning av kjørelærere.

Kunnskapsdepartementet skal nå gå i dialog med de to institusjonene som utdanner trafikklærere. De skal også diskutere med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen for å se hvordan dette kan gjøres.

Skal styrke kjøreopplæring for lastebil

Det skjuler seg gull bak det litt grå navnet «OU-midler». Gjennom denne ordningen kan dere som arbeidsgivere søke på midler for å øke kompetansen innen såkalt arbeidsgiverrelatert ledelsesutvikling.

OU står for «organisasjonsutvikling». Tanken er at man kan bevege organisasjonen i positiv retning ved å utvikle seg som henholdsvis arbeidsgiver og arbeidstaker. Stikkord er bedre bedriftskultur og tjenestelevering.

Ordningen betales av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap. KS fordeler «arbeidsgiverdelen» av OU-midlene, men Samfunnsbedriftene fordeler midlene for energibedriftene. Derfor er det litt ulike rutiner for å søke.

Som bedrifter kan dere selv sette i gang tiltak for opplæring i rollen som arbeidsgiver. Dere kan bruke konsulenter fra KS eller Samfunnsbedriftene, dere kan benytte andre konsulenter, eller dere kan gjennomføre tiltak med egne ansatte.

Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å benytte seg av denne gode muligheten. 

Her finner du flere artikler om OU-midler

Her finner du flere artikler som forteller mer om OU-midler og hvordan man kan søke. 

Kan en arbeidsgiver være «utlært»?

OU-midler fremmer arbeidsgiverrelatert ledelsesutvikling

«Forskriften gjelder ikke for fører av kjøretøy (e) som benyttes til frakt av materiell eller utstyr som skal brukes i forbindelse med utøvelse av yrke, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er personens hovedaktivitet»

Statens Vegvesen presiserer at følgende vilkår må være oppfylt for at man er unntatt. For det første må utstyret som transporteres være ment til bruk i montørens arbeid. I tillegg må det å føre kjøretøyet ikke være montørens hovedaktivitet. Kjøringen må være et hjelpemiddel for utførelsen av hovedaktiviteten – montøroppdraget. I tillegg må det være nærhet i tid mellom transporten og bruken av materiellet, i følge Statens veivesen må det være slik at man transporterer materiellet ut samme dag som man skal bruke det. KS Bedrift mener det bør være helt åpenbart at materiellet ikke behøver å bli brukt opp samme dag, men ordlyden fra Statens Vegvesen kan tolkes slik hvis en ønsker å problematisere spørsmålet.

Så lenge den montøren som også kjører bilen deltar i arbeidet som gjøres ute på stedet, vil det ikke være nødvendig med yrkessjåførkompetanse.

Statens vegvesen ønsker ikke å gi dispensasjon på generelt grunnlag for energibransjen, og tar forbehold om endringer som senere måtte komme som følge av EU regelverk.Inntil videre, anbefaler vi at dere har en kopi av vedlagte brev tilgjengelig i bilene – i tilfelle kontroll.

Elmontører trenger normalt ikke yrkessjåførbevis 

På bakgrunn av en henvendelse fra et medlem har Samfunnsbedriftene vurdert den siste foreslåtte endringen av den såkalte yrkessjåførforskriften.

Det var den 11. juni 2018 at Vegdirektoratet sendte forslag til endring i forskrift av 16. april 2008 nr. 362 om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften) på høring. Høringsfristen var satt til 15. september 2018. Forskriften er enda ikke vedtatt.

I forbindelse med at det er foreslått en endring til den gjeldende yrkessjåførforskriften har Samfunnsbedriftene – på vegne av vårt medlem - på nytt tatt stilling til den samme problemstillingen som ble reist i 2015.

Spørsmålet om hvorvidt kraftmontører er unntatt kravet om yrkessjåførsertifisering etter unntaket i yrkessjåførforskriften § 1 bokstav e.

Unntaket i forskriften oppstiller 3 vilkår som må være oppfylt for at man skal kunne benytte seg av unntaket:

«Forskriften gjelder ikke for fører av kjøretøy:

e) Som (1) benyttes til frakt av materiell, maskiner, verktøy eller utstyr som er (2) nødvendig for utøvelse av et yrke, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er førerens (3) hovedaktivitet.»

Samfunnsbedriftene har tidligere uttalt at:

«Så lenge den montøren som også kjører bilen deltar i arbeidet som gjøres ute på stedet, vil det ikke være nødvendig med yrkessjåførkompetanse.

Statens vegvesen ønsker ikke å gi dispensasjon på generelt grunnlag for energibransjen, og tar forbehold om endringer som senere måtte komme som følge av EU regelverk. Inntil videre, anbefaler vi at dere har en kopi av vedlagte brev tilgjengelig i bilene – i tilfelle kontroll.»

Se vår tidligere uttalelse her: Elmontører trenger normalt ikke yrkessjåførbevis

Den nye foreslåtte ordlyden for unntaket etter yrkessjåførforskriften § 1 e er følgende:

«Som benyttes til frakt av materiell, maskiner, verktøy eller utstyr som er nødvendig for utøvelse av et yrke, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er førerens hovedaktivitet.»

Endringen tilføyer ordene «maskiner» og «verktøy» for å presisere at dersom sjåføren transporterer maskiner eller verktøy, som han/hun skal benytte under utøvelse av sitt yrke, er sjåføren omfattet av unntaket. Det er også i norsk praksis lagt til grunn at det er en nærhet i tid mellom bruk av verktøy/redskap etc. og selve oppdragsutførelsen som materiellet knytter seg til.

Ved vurderingen av hvorvidt det er snakk om hovedaktivitet («Principal activity») jf. Yrkessjåførforskriften § 1 bokstav e, har EU uttalt at: «Generally, driving is deemed not to be the driver’s principal activity where it occupies less than 30 % of the rolling monthly working time.»

Slik Samfunnsbedriftene tolker dette, er det kun en presisering av innholdet i unntaket og har ingen praktisk endring knyttet til seg sammenlignet med de tidligere uttalelser som er gitt i forbindelse med denne problematikken (knyttet til kraftmontører). Slik samfunnsbedriftene ser det vil vår tidligere uttalelse fortsatt gjelde dersom ny ordlyd vedtas av lovgiver.

Når det gjelder hvilke konsekvenser et brudd på for eksempel nærhet i tid vil ha, eller konsekvensene av at man overstiger terskelverdien på 30 prosent av hovedaktiviteten, finnes det ingen eksempler på. Hvordan dette skal etterprøves fra myndighetene sin side i praksis vil være interessant å følge med på.

Oppsummert ser Samfunnsbedriftene ingen endringer med betydning for våre medlemmer innenfor energisektoren – verken etter dagens forskrift eller forskriften som har vært på høring.

#kompetanse