Samfunnsbedrifter har stor påvirkning på lokalsamfunnet de er en del av, ved å legge til rette for at innbyggere og næringsliv kan ta bærekraftige valg. De er også viktige kompetansearbeidsplasser i lokalsamfunn over hele landet. 

– Ifølge FNs egne anslag må om lag to tredeler av bærekraftsmålene løses på lokalt og regionalt nivå. Dette berører i stor grad de selskapene som mange kommuner har etablert for å løse sine oppgaver. Og vi vet at FNs bærekraftsmål er et viktig rammeverk for mange av våre medlemmer, sier Jill Johannessen som er fagsjef for bærekraft i Samfunnsbedriftene.

– For Samfunnsbedriftene har FNs bærekraftsmål vært førende i mange år. De ligger til grunn for vår visjon «Bærekraftige samfunn – nyskapende arbeidsliv» og vår virksomhetsstrategi. Målet er å innlemme bærekraft i alt vi gjør. Det skal ligge i ryggmargen eller DNA om du vil til alle som jobber i Samfunnsbedriftene, sier Johannessen.

Dette betyr at Samfunnsbedriftene innlemmer bærekraft i sine kjerneaktiviteter, vurderinger og avgjørelser. Det er et førende argument enten man snakker om klima og natur, sosial bærekraft eller økonomisk robusthet.

– Vi skal jobbe med å rydde i vårt eget hus, men det er gjennom å tilrettelegge for våre om lag 600 medlemmer at vi kan ha størst påvirkning på samfunnsutviklingen, sir Johannessen. 

– Det gjør vi ved å påvirke politikkutforming og virkemidler, ved å videreutvikle og forhandle våre tariffavtaler, gjennom daglig rådgivning til medlemmene, og ikke minst ved å formidle kunnskap og løfte frem de gode eksemplene. Derfor har vi etablert kursrekke i bærekraft, Bærekraftsdagen og en egen Bærekraftspris for medlemmene.

Johannessen forteller at de sammen med medlemmene har et stort samfunnsansvar for å gjøre det de kan for at vår felles klode skal være beboelig også for fremtidige generasjoner. 

– Vi jobber derfor hardt for at våre energibedrifter skal få de rammebetingelsene de trenger for å produsere og distribuere mer fornybar energi. Vi prøver å få bukt med bruk-og-kast-samfunnet ved at våre avfallsbedrifter får virkemidlene de trenger for at mest mulig av avfallet blir gjenbrukt og materialer gjenvunnet. Vi ønsker at at mer gods kan reise kollektivt og miljøvennlig langs sjøveien. Og ikke minst jobber vi for likestilling og mangfold og et anstendig arbeidsliv, sier Johannessen.

– Bærekraft er en del av vårt DNA

1.1 Foreningens navn er Samfunnsbedriftene.

1.2 Samfunnsbedriftene er en selvstendig og medlemsstyrt forening som skal ivareta og fremme medlemmenes interesser i arbeidsgiver- og næringspolitiske spørsmål.

Samfunnsbedriftene styres av følgende organer:

Årsmøtet for Samfunnsbedriftene, heretter benevnt Årsmøtet.

Styret for Samfunnsbedriftene, heretter benevnt Styret.

Årsmøter for bransjene, heretter benevnt Bransjeårsmøte.

Styrer for bransjene, heretter benevnt Bransjestyret.

3.1 Bedrifter med kommunalt eierskap og bedrifter som leverer tjenester innen offentlig sektor kan tas opp som medlemmer etter godkjenning av styret, eller ved delegering til administrerende direktør i Samfunnsbedriftene. Medlemskapet omfatter også deltakelse i Samfunnsbedriftenes tariffellesskap. Styret kan gjøre unntak fra deltakelse i dette for bedrifter som er tilknyttet annet tariffellesskap.

Medlemskapet regnes fra den dato bedriften godkjennes som medlem.

3.2 Inn- og utmelding i Samfunnsbedriftene skjer skriftlig.

3.3 Utmelding av Samfunnsbedriftene kan bare skje med virkning fra den gjeldende tariffavtales utløpsdato. Den skriftlige utmeldingen må være Samfunnsbedriftene i hende innen: 1. juni året før tariffavtalens utløp.

Medlemmer som ikke deltar i Samfunnsbedriftenes tariffellesskap, kan skriftlig si opp medlemskapet med et års varsel.

3.4 Medlemmene er forpliktet til å overholde foreningens vedtekter og de vedtak og avtaler som, i henhold til disse, treffes av de styrende organer i Samfunnsbedriftene.

3.5 Medlemmene er forpliktet til å gi Samfunnsbedriftene opplysninger som er nødvendig for å ivareta medlemmenes interesser.

Ved innmeldingen er bedriften forpliktet til å gi opplysninger om tariffavtaler som den er part i.

3.6 Styret kan vedta at medlemmer som opptrer i strid med vedtektene for Samfunnsbedriftene, skal ekskluderes eller nektes bistand.

3.7 Medlemmer som har meldt seg ut, kan ikke reise krav på noen del av Samfunnsbedriftene sine aktiva.

4.1 Årsmøtet fastsetter prinsippene for medlemmenes kontingent. Mindre endringer og endringer for enkelte bransjer, for en tidsbegrenset periode, kan i særlige tilfeller foretas av Styret. Regulering av kontingentsatsene foretas av Styret.

4.2 Medlem som melder seg ut, plikter å betale kontingent inntil de tariffavtaler medlemmet er bundet av, løper ut.

§ 5 Valg til styrende organer i Samfunnsbedriftene

5.1 Samfunnsbedriftenes tillitsvalgte skal representere medlemmene og må være ansatt eller styremedlem i en medlemsbedrift.

5.2 Medlemmer av Styret som representerer virksomhet som ikke er bundet av Samfunnsbedriftenes tariffavtaler, deltar ikke i behandling av tariffavtalesaker.

5.3 Ved alle valg foretatt av Samfunnsbedriftenes organer, skal det legges vekt på å oppnå en sammensetning som gjenspeiler mangfoldet i medlemsmassen og som sikrer riktig kompetanse i styrende organer.

Hvert kjønn skal være representert med minst 40 %.

5.4 Styret som velges av Årsmøtet, skal ha 7-10 medlemmer med 3 varamedlemmer valgt i rekke. Første varamedlem har møterett i Styret med tale- og forslagsrett.

5.5 Valgperioden er 2 år Dersom et medlem fratrer Styret i løpet av valgperioden, trer første varamedlem inn som fast medlem fram til valg av nytt medlem kan gjennomføres.

Tillitsvalgte som ikke lenger er valgbare, fratrer sine tillitsverv.

6.1 Årsmøtet er Samfunnsbedriftenes øverste myndighet. Årsmøtet består av en representant fra hver av medlemsbedriftene.

6.2 Ordinært Årsmøte avholdes hvert år innen 30. juni. Styret skal varsle medlemmene om tidspunktet for ordinært Årsmøte senest 2 måneder før Årsmøtet.

Forslag fra medlemmene som ønskes behandlet på Årsmøtet, må være Samfunnsbedriftene i hende senest 1 måned før møtet.

Dagsorden og saksdokumenter sendes medlemmene senest 14 dager før Årsmøtet.

Årsmøtet kan holdes ved fysisk møte eller gjennomføres digitalt. Samtlige medlemmer skal gis mulighet til å delta på egnet måte. Varsel og innkalling med sakspapirer sendes elektronisk.

6.3 Medlemmene kan på Årsmøtet være representert ved en person med skriftlig fullmakt.

6.4 Årsmøtet velger møteleder, referent og to til å underskrive protokollen.

6.5 Det ordinære Årsmøtet skal behandle følgende saker:

c) Prinsipper for bedriftsmedlemmenes kontingent

d) Valg av revisor og godkjenning av revisors godtgjørelse

f) Godtgjøring til representantene i Styret og Bransjestyrene.

- Valgkomiteen for Samfunnsbedriftene utarbeider og foreslår godtgjøring/godtgjøringsreglement for Samfunnsbedriftene.

- øvrige medlemmer og varamedlemmer til Styretvalgkomite, jf. vedtektenes § 8.

6.6 Årsmøtet kan ikke behandle andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige tilstedeværende representanter samtykker.

6.7 Hvert medlem har én stemme pluss ytterligere en stemme for hver kr. 50.000,- innbetalt kontingent for året før Årsmøtet avholdes. Intet medlem kan ha mer enn 1/3 av det stemmetall som er representert.

6.8 Ekstraordinært Årsmøte kan avholdes når Styret finner det nødvendig, eller når det forlanges av minst 1/3 av medlemmene. Ekstraordinært Årsmøte kan avholdes ved fysisk møte eller digitalt. Innkalling til ekstraordinært Årsmøte skal skje med minimum 14 dagers varsel. Dagsorden og saksdokumenter sendes medlemmene senest 7 dager før Årsmøtet.

6.9 Forslag til endring av vedtektene for Samfunnsbedriftene vedtas av Årsmøtet med minst 2/3 flertall av avgitte stemmer.

7.1 Styret leder foreningen i samsvar med foreningens vedtekter og Årsmøtets beslutninger.

7.2 Styret skal arbeide for å fremme medlemmenes interessepolitiske og arbeidsgiverfaglige interesser og ivareta Samfunnsbedriftenes virksomhet og økonomi.

7.3 Styret ansetter foreningens administrerende direktør og fastsetter eventuelt instruks for stillingen. Administrerende direktør har ansvaret for den daglige ledelse og representerer foreningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse.

a) Sørge for en hensiktsmessig organisering av Samfunnsbedriftenes virksomhet, herunder opprette bransjestyrer når størrelse og økonomi tilsier dette. Næringspolitisk arbeid finansieres ved bransjespesifikk kontingent.

b) Opprette og gi mandat til øvrige utvalg, prosjektgrupper osv. som man finner nødvendig.

c) Fastsette Samfunnsbedriftenes kontingent og budsjett.

d) Ha ansvar for utvikling av avtalestrukturen for medlemmene samt vedta forhandlingsmandat. For forhandlinger om hovedavtalen vil dette skje i samarbeid med KS.

e) Velge representant med vararepresentant for bedriftsmedlemmene til følgende organer i KS: Hovedstyret, Landstinget, Landsstyret og Fylkesstyrer. Leder av Samfunnsbedriftenes Styre, med nestleder som varamedlem er Samfunnsbedriftenes representant i KS Hovedstyre.

f) Avgi uttalelser i saker som skal behandles i KS sine styrende organer.

g) Tolke vedtektene for Samfunnsbedriftene.

h) Ha ansvar for samarbeidet med KS sammen med administrerende direktør.

7.5 Styret møter når leder finner det nødvendig, eller når 3 av Styrets medlemmer forlanger det.

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av dets medlemmer er til stede. I Styret har hvert medlem én stemme. Avstemning skjer skriftlig hvis noen av medlemmene forlanger det. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

7.6 Dagsorden og dokumenter skal sendes Styrets medlemmer senest 1 uke før møtet. Innkalling og saksdokumenter kan sendes elektronisk.

Det skal føres protokoll fra møter i Styret.

7.7 Styret vedtar instruks for Styrets arbeid.

8.1 Bransjestyrene er opprettet av Styret for å ivareta en medlemsgruppes særinteresser i arbeidsgiver- og/eller interessepolitiske spørsmål. Bransjestyrene har beslutningsmyndighet i faglige og interessepolitiske spørsmål som gjelder egen bransje. Bransjestyrene skal arbeide for en best mulig kontakt og kommunikasjon mellom de virksomheter de representerer og Samfunnsbedriftene.

a) Arbeide for interessene til de medlemmer som Bransjestyret representerer, overvåke utviklingen i saker som gjelder disse medlemmenes interesser, og støtte Samfunnsbedriftenes arbeid med verving av nye medlemmer.

b) Arbeide for at medlemmene får best mulige rammebetingelser både når det gjelder avtaleverk og interesse- og næringspolitiske saker.

c) Utvikle og ivareta Samfunnsbedriftenes kontakt med de organisasjoner som arbeider med bedriftenes faglige interesser.

d) Avholde årsmøter for bransjene innen 30. juni.

e) Medlemmene skal varsles om tidspunktet for Bransjeårsmøtet senest 2 måneder før Bransjeårsmøtet avholdes.

f) Forslag fra medlemmene som ønskes behandlet i Bransjeårsmøtet må være Samfunnsbedriftene i hende senest 1 måned før møtet.

g) Dagsorden og saksdokumenter sendes medlemmene senest 14 dager før Bransjeårsmøtet.

Varsel og innkalling med sakspapirer sendes elektronisk.

h) Bransjeårsmøtene kan holdes ved fysisk møte eller gjennomføres digitalt. Medlemmene skal gis mulighet til å delta på egnet måte.

a) Bransjestyrene skal ha 5 medlemmer med 3 varamedlemmer i rekke.

b) Valgperioden er 2 år. Dersom et medlem fratrer Bransjestyret i løpet av valgperioden, trer første varamedlem inn som fast medlem fram til valg av nytt medlem kan gjennomføres.

c) Bransjestyret møter når Bransjestyrets leder finner det nødvendig eller når minst halvparten av Bransjestyrets medlemmer forlanger det. Bransjestyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av dets medlemmer er til stede. I Bransjestyret har hvert av medlemmene én stemme. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

d) Det skal føres protokoll fra møter i Bransjestyret. Protokollen skal sendes Bransjestyrets medlemmer og varamedlemmer, samt Styret for Samfunnsbedriftene.

9.1 Årsmøtet velger en valgkomite med 3 medlemmer og 1 varamedlem.

Årsmøtet velger også valgkomiteens leder og nestleder.

Bransjeårsmøtene velger egne valgkomiteer med 3 medlemmer og 1 varamedlem.

9.2 Valgkomiteene skal sammensettes slik at foreningens og medlemsbedriftenes felles interesser blir ivaretatt.

9.3 Valgperioden er 2 år. Gjenvalg til valgkomitéen kan skje tre ganger. Dersom et medlem fratrer valgkomitéen i løpet av valgperioden, trer varamedlemmet inn som fast medlem.

9.4 Medlemmer av Styret, Bransjestyrene og ledelsen i Samfunnsbedriftene kan ikke være medlem av valgkomitéene.

9.5 Valgkomitéen for Styret skal foreslå kandidater til Årsmøtets valg til følgende tillitsverv:

Vedtekter for arbeidsgivervirksomheten i Samfunnsbedriftene

Vedtekter for Samfunnsbedriftene

Samfunnsbedriftene gir for første gang ut en rapport som utelukkende tar for seg arbeidet med bærekraft. 

– Vi har et stort samfunnsansvar sammen med våre medlemmer, og må gjøre det vi kan for at vår felles klode skal være beboelig også for framtidige generasjoner. Vi jobber for likestilling, mangfold og et attraktivt og anstendig arbeidsliv, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Han forteller at det er medlemmene som er utgangspunkt for tankene rundt bærekraft. 

– Vi skal rydde i vårt eget hus, men størst påvirkning har vi gjennom å legge til rette for at våre medlemmer kan bli mer bærekraftige. Det gjør vi ved å bidra til at de blir trygge arbeidsgiverne med et anstendig avtaleverk, og gjennom politisk påvirkning slik at de kan utvikle bærekraftige produkter og tjenester til  innbyggere og næringsliv. Vi ønsker at våre medlemmer skal ha attraktive og trygge arbeidsplasser i bærekraftige lokalsamfunn, sier Brevik.

Fagsjef for bærekraft Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene forteller at den indirekte effekten legger føringer på arbeidet med bærekraft. 

– I all hovedsak må vi vurdere vår bærekraftsinnsats på aktivitetsmål snarere enn effektmål. Det er likevel viktig å hele tiden ha bærekraft i pannebrasken og skru aktiviteten mot bærekraftsmålene vi har satt oss, sier hun.

Samfunnsbedriftene har i flere år hatt FNs bærekraftsmål som en viktig plattform, og den er lagt inn i visjonen "Bærekraftige samfunn – nyskapende arbeidsliv". 

Derfor var det naturlig å bruke FNs bærekraftsmål som rammeverk for bærekraftsarbeidet. Det samme gjør mange av medlemmene og andre virksomheter i Norge. Målene er også utgangspunkt for politikkutforming i både Norge, EU og resten av verden.

– Vi har ikke prøvd å rapportere på absolutt alle bærekraftsmålene, men valgt ut de som er mest vesentlige. Da klarer vi å prioritere de områdene hvor vi har størst mulighet til å påvirke, og som er viktigst for medlemmene våre, sier Johannessen.

Å ta bærekraft på alvor gir konsekvenser for strategiutforming, rapportering og styring. Det påvirker også hvilke krav som stilles til reiser og underleverandører, og om kurs og møter skal være digitale eller fysiske.

– Fra høsten går vi i gang med en ny bærekraftig virksomhetsstrategi. Målet er å innlemme bærekraft i alt vi gjør, og at det ikke skal være noe som kommer på siden eller i tillegg. I neste omgang vil strategien legge føringer for hvordan Samfunnsbedriftene skal rapportere på bærekraft, sier Johannessen. 

Målet er at den nye strategien skal gi enda tydeligere retning for organisasjonen, tydeliggjøre hvilke saker man skal markere seg på, og gi grunnlag for kontinuerlig forbedring.

– Vi må hele tiden tenke på hva vi kan gjøre bedre for både mennesker og miljø, se etter nye løsninger, og være en arena for kunnskapsdeling og samarbeid, sier Øivind Brevik. 

– Vi skal gjøre vår del, og så håper vi at du som leverer varer og tjenester til oss, du som er medlem og du som er innbygger, vil ha fokus på alle de små og store valgene du tar hver dag. Sammen skaper vi en bærekraftig framtid, sier Brevik.

Samfunnsbedriftene har for første gang laget en rapport om sitt arbeid med bærekraft, 

Målet med rapporten er å dokumentere arbeidet med bærekraft, men også å bruke den som en hjelp til å korrigere virksomhetens arbeid og se hva vi kan bli bedre på.

Rapporten er bygget opp rundt fire pilarer: 1. Arbeidsgiverne i fokus, 2. Ta vare på vår felles planet, 3. Attraktive og robuste lokalsamfunn, og 4. Orden i eget hus.

Sammen skaper vi en bærekraftig framtid

Bærekraftsrapport 2022:

 (Arendal havnevesen KF)
Vara: Tor Ole Holbæk (Agder kommunerevisjon IKS)

 (Givas IKS)
Vara: Inge Morten Haave (GLØR IKS)

 (Rauma Energi AS)
Vara: Hilde Harstad (ReMidt AS)

 (Trollfjord AS)
Vara: Liv Anne Kildal (Salten kommunerevisjon IKS)

 (Allvekst AS)
Vara: Håvard Bye (Brannvesenet Midt IKS)

 (Eigersund Næring og Havn KF)
Vara: Gro Staveland (Haugaland interkom- munale miljøverk IKS)

 (Opplæringskontoret for off. sektor i Troms)
Vara: Jan S. Dølør (Verdensarvsenter for bergkunst - Alta museum IKS)

 (BIR Nyverdi AS) 
Vara: Erling Oppheim (Nærøyfjorden verdensarvpark)

 (Renovasjonen i Grenland IKS)
Vara: Line Bosnes Hegna (Vestfold, Telemark og Agder kontrollutvalgssekretariat IKS)

 (IKA Kongsberg IKS) 
Vara: Tore Lundestad (Borg Havn IKS)

Våre fylkesstyrerepresentanter i KS 

– Jeg ønsker å være i et arbeid og en bransje med mening, å jobbe for noe som betyr noe for mange, og som kan bidra til å løse samfunnsproblemer og gi mange bedre liv, sier Tove Auren.

I februar startet hun som seniorrådgiver i Samfunnsbedriftene. Der skal hun jobbe med området arbeidsinkludering, som er organisasjonens nye store satsing.

Tove Auren vet en del om det å stå utenfor arbeidslivet.

– Jeg falt selv ut av karriere og full jobb da helsen skrantet. Det tok tid å finne ut at jeg hadde en hjertesykdom og dermed måtte innse at jeg ikke kunne jobbe som før, sier Auren.

– Men jeg kan gjøre noe. Så med en fleksibel arbeidsplass og tilrettelegging kan jeg jobbe akkurat nok til at livet igjen har fått et meningsfylt innhold, og beina et gulv å stå på i fellesskapet – og ikke i utenforskapet.

Og Tove Auren har utvilsomt mye å bidra med i fellesskapet i Samfunnsbedriftene. Hun er utdannet innen kvalitetsledelse, revisjon, HMS, HR, digitalisering, og er i tillegg sertifisert revisjonsleder innen ISO.

Hun har en bred bakgrunn fra næringslivet, som gründer av eget selskap og gjennom arbeid med bransjepolitikk og bransjeutvikling. Hun har vært HMS-sjef, fagsjef og bransjedirektør i NHO, kvalitets- og HMS-sjef i NAF, og konsernkvalitetssjef og leder for operasjonell risikostyring i DNB ASA.

– I mine tidligere stillinger har jeg fått gleden av å jobbe med mange spennende oppgaver og prosjekter i grensesnittet mot arbeidsinkludering. Blant annet var jeg representant fra NHO i Inkluderende Arbeidsliv (IA), der vi leverte et veldig bra konsept, samt den første interaktive e-læringen i Norge. 

– Jeg har også arbeidet mye med sykefraværsprosjekter, med søkelys på helse i sammenheng med nærvær, sier Auren.

Auren mener det ligger et stort uforløst potensial i arbeidsinkludering. 

– Det er mange muligheter og fortsatt mye å hente i det private og offentlige næringslivet når det gjelder å åpne dørene og sysselsette et bredt spekter av den arbeidskraften vi har. Det er ikke noe A- og B-lag. Vi må bort fra den tankegangen. 

– En framtid med stor mangel på arbeidskraft i Norge, vil tvinge frem nye tanker og løsninger. Arbeidsinkludering er bransjen med mest spisskompetanse og erfaring, og er den beste samfunnsaktøren og samarbeidspartneren til å møte disse utfordringene på kort og lang sikt, sier Auren

Hun mener det er viktig å være synlig og i posisjon, slik at oppdragsgivere fortsatt har tillit og gir arbeidsinkluderingsbedrifter dette viktige oppdraget også i fremtiden. 

– Vi i Samfunnsbedriftene Arbeidsinkludering må være fremoverlente og bidra til at bransjens utfordringer løses, enten det er konseptuelt eller politisk. Vi må også støtte opp under det fantastiske arbeidet alle våre medlemmer gjør hver dag og bidra til å gjøre det synlig, sier Auren.

Bli kjent med Tove Auren

Vi ønsker lokalsamfunn der våre medlemmer er gode arbeidsgivere som bruker kunnskap, innovasjon og teknologi til å levere gode, effektive og bærekraftige tjenester til innbyggere og næringsliv.

Strategien ble sist revidert 5. november 2021.

Samfunnsbedriftenes strategi

. Der finner du alle logoer, farger, typografi og profilelementer. Nedenfor kan du også laste ned hovedlogo og bransjelogoer til bruk på skjerm.

Logosymbol - Samfunnsbedriftene (oransje)

Hvis du har behov for andre logoer, fargepaletter eller profilelementer, kan du 

Grafisk profil og logo

– Det er utrolig gøy å kunne dele ut vår nyetablerte bærekraftspris til en medlemsbedrift som viser en så helhetlig tilnærming til bærekraft, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Sirkula IKS jobber systematisk med både sosial og miljømessig bærekraft til glede for lokalsamfunnet og til inspirasjon for hele Norge. Vi er mektig imponert over hva de har fått til, sier han.

Les også: Fra avfall til ombrukskjøpesenter

Samfunnsbedriftene er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunalt eide selskaper. De har snaut 600 medlemmer i en rekke bransjer, hvor avfall, brann/redning, energi og havn er de største.

Bærekraftsprisen ble delt ut for aller første gang under Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag som ble arrangert i Oslo i dag. Prisen går til et medlem av Samfunnsbedriftene som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som aktivt jobber for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

– Med denne prisen ønsker vi å motivere medlemmene til å sette seg høye mål og jobbe målrettet med tiltak som har en positiv påvirkning på mennesker, klima og miljø. Samtidig ønsker vi å løfte frem virksomheter som går foran på bærekraft, sier Brevik.

Han forteller at bærekraftsprisen tar utgangspunkt i en bred forståelse av bærekraftig utvikling, der tiltak kan være innen både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også utgangspunktet for FNs bærekraftsmål.

Juryen har bestått av fagsjef for bærekraft Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene, fagsjef for FNs bærekraftsmål Anne Romsås i KS, og Kjell-Are Johansen som er både styremedlem i Samfunnsbedriftene og bransjestyreleder i Samfunnsbedriftene Energi.

– Sirkula på Hamar har tatt ombruk til et helt nytt nivå med etableringen av Norges første ombrukskjøpesenter. Resirkula-konseptet er unikt i Norge og består av en moderne gjenvinningsstasjon, fem butikker som også tilbyr reparasjon og redesign, kafeteria og aktiviteter for ombruk og et kompetansesenter for sirkulær økonomi samlet på ett og samme sted, skriver juryen i sin begrunnelse, der de også understreker at Sirkula treffer godt på både miljømessige og sosiale kriterier.

– Det miljømessige aspektet er det stadig økende antall tonn brukte varer fra gjenvinningsstasjonen som får nytt liv i butikkene. Dette bidrar til at flere ressurser kommer tilbake i kretsløpet og dermed reduserer CO2-utslipp fra forbrenning. I tillegg bremser det energibruk fra ny produksjon og reduserer presset på uttak av nye naturressurser. Kaféen og ombruksmottaket og en av butikkene driftes av Mjøsanker, som er en lokal arbeids- og inkluderingsbedrift. I 2022 var til sammen 28 personer i arbeidstrening via Mjøsanker, skriver juryen. 

"Juryen ønsker å anerkjenne Sirkula IKS på Hamar, som har tatt ombruk til et helt nytt nivå med etableringen av Norges første ombrukskjøpesenter. Resirkula-konseptet er unikt i Norge og består av en moderne gjenvinningsstasjon, fem butikker som også tilbyr reparasjon og redesign, kafeteria og aktiviteter for ombruk og et kompetansesenter for sirkulær økonomi samlet på ett og samme sted.

Vi vil med denne prisen berømme Sirkula for sin helhetlige og systematiske tilnærming til bærekraft og de treffer godt på både miljømessige og sosiale kriterier. Det miljømessige aspektet er det stadig økende antall tonn brukte varer fra gjenvinningsstasjonen, som får nytt liv i butikkene. Dette bidrar til at flere ressurser kommer tilbake i kretsløpet og dermed reduserte CO2-utslipp fra forbrenning, men bremser også energibruk fra ny produksjon og ikke minst reduserer presset på uttak av nye naturressurser. 

Vi er videre imponert over Sirkulas satsing på sosial bærekraft. Kaféen og ombruksmottaket og en av butikkene driftes av Mjøsanker, en lokal arbeids -og inkluderingsbedrift. I 2022 var til sammen 28 personer i arbeidstrening via Mjøsanker i kretsløpparken. 

Juryen har også lagt vekt på graden av samarbeid og forankring i lokalsamfunnet, både i forhold til de selvstendig næringsdrivende som driver butikkene og andre aktører, som gir et godt tilbud som appellerer til mange. Sirkula er et forbilde, som legger vekt på å dele deres erfaringer med andre og formidler kunnskap om gjenbruk og miljø med skoleelever og lokalsamfunnet. De tar samfunnsansvar til et høyere nivå med sitt holdningsskapende arbeid og brede tilnærming og har et strategisk mål om å være et sirkulært kompetansesenter i regionen."

Fagsjef Jill Johannesen, Samfunnsbedriftene – 959 65 398 / 

Administrerende direktør Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene – 930 84 575 / 

Administrerende direktør Grethe Olsbye, Sirkula IKS – 916 89 824 / 

Samfunnsbedriftenes bærekraftspris deles ut hvert år fra 2023.

Prisen tildeles en medlemsbedrift i Samfunnsbedriftene som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som jobber aktivt for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

Prisen består først og fremst av heder og ære, men kommer også med et diplom og 20.000 kroner.

Sirkula IKS ble stiftet i 2016 og tar hånd om avfallet for de private husholdningene i Ringsaker, Hamar, Stange og Løten kommuner, som også eier selskapet. Totalt håndterer og behandler Sirkula avfall fra snaut 45.000 husstander på Hedmarken.

I dag er det 90 ansatte i Sirkula IKS som henter avfall hjemme hos husholdningene, drifter fem gjenvinningsstasjoner, Heggvin avfallsanlegg og Resirkula, som er et ombrukskonsept med blant annet senter for ombruksbutikker.

Sirkula IKS var landets beste på materialgjenvinning i 2016, og fikk IA-prisen for Innlandet i 2018.

Fem virksomheter ble nominert til bærekraftsprisen. Juryen har vurdert disse opp mot tildelingskriteriene, og er enige om at alle kandidatene ville vært verdige vinnere av prisen:

, et unikt samarbeid mellom 42 kommuner i Nord-Norge for håndtering av våtorganisk avfall, med planer om å bygge et stort biogassanlegg, som også vil bidra til miljøvennlig drivstoff i regionen. 

 har lagt ned et målrettet og innovativt arbeid over mange år innenfor biogassproduksjon og avfallshåndtering, med Den magiske fabrikken, CO2-fanging og veksthus som inspirerende nyskapninger.

 imponerer med sin helhetlige og nyskapende tilnærming til ombruk og som en viktig aktør for mer bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet, både miljømessig og sosialt.

 har lagt ned et kjempearbeid i sin streben etter å tilby innbyggere i Rogaland og Haugesund bærekraftig mobilitet uten direkte klimagassutslipp. Selskapet samarbeider med mange aktører for å kunne gjøre det så enkelt og attraktivt som mulig for folk å velge å reise kollektivt, der de enkelt kan kombinere ulike transportmidler gjennom utvikling av ulike apper.

, berømmes for sitt viktige og nyskapende utviklingsarbeid, som har resultert i Hias-prosessen, verdens første biologiske fosforfjerningsprosess, som har vesentlig redusert CO2-avtrykket, redusert behovet for areal og ikke minst bygget anlegg for gjenvinning av fosfor, som tar vare på ressursene i avløpet.

Sirkula fikk Samfunnsbedriftenes bærekraftspris

– Jeg ser spesielt fram til samarbeid og kunnskapsdeling med både medlemmer og myndigheter, sier Camilla Loe-Dahl. 13 februar startet hun som interessepolitisk seniorrådgiver i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

– Jeg søkte meg til Samfunnsbedriftene for å få mulighet til å utvikle brann- og redningstjenesten slik at den er rigget for både dagens og morgendagens utfordringer.

Camilla Loe-Dahl skulle ha de beste forutsetninger. Hun er utdannet befal fra Forsvaret, har båe grunnutdanning og lederutdanning fra Norges Brannskole, og har senere tatt en mastergrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Etter snaut seks år i Forsvaret, tilbrakte Loe-Dahl 17 år som brannkonstabel ved Asker og Bærum brannvesen, hvor hun var både brannbilsjåfør, røykdykker og kjemikaliedykker. Hun kommer til Samfunnsbedriftene fra stilling som seniorrådgiver ved Fagseksjon arbeidsgiver i Forsvaret.

­Loe-Dahl er heller ikke fremmed for arbeidsliv som politisk felt. Hun har vært leder av Juristforeningen og fellestillitsvalgt for Akademikerne i Asker kommune, samt nestleder i Fagforbundet Asker og Bærum brannkorpsforening (BKF). Hun har også erfaring med både kollektiv og individuell arbeidsrett i stilling som juridisk rådgiver i Asker kommune.

– Den første tiden er det nok ny stortingsmelding for brann og redning som blir den viktigste oppgaven, ved siden av arbeid med bærekraft og mangfold. På litt lengre sikt vil nok også oppfølgingen av den nye fagskoleutdanningen for brann og redning bli viktig, sier Loe-Dahl.

Det er et snaut år siden justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl la ned grunnsteinen til den nye fagskolen i Tjeldsund kommune utenfor Harstad, og det er bare tre uker siden vi fikk ny brann- og redningsskoleforskrift. Etter planen skal de første studentene starte på skolen i 2024, og da skal den nye stortingsmeldingen om brann- og redningstjenesten ha vært klar en stund allerede.

Direktør Øistein Gjølberg Karlsen er strålende fornøyd med å ha fått Camilla Loe-Dahl med på laget nå som de store begivenhetene står i kø på brann- og redningsområdet.

– Camilla vil med sin bakgrunn være en stor ressurs for utviklingen av brann og redning i Samfunnsbedriftene. Den viktigste jobben er å bli kjent med medlemmene våre og de utfordringene de har. Så mange av brann- og redningstjenestene kan se fram til besøk den nærmeste tiden, sier Karlsen.

Camilla Loe-Dahl starter i Samfunnsbedriftene

Ny seniorrådgiver for brann og redning:

Kommunale virksomheter bidrar vesentlig til å oppnå FNs bærekraftsmål gjennom tjenesteleveranser, velferdsproduksjon og utviklingsarbeid. FN har anslått at om lag to tredjedeler av de 169 delmålene til FNs bærekraftsmål ikke kan nås uten lokale og regionale myndigheters innsats.

Samfunnsbedriftene vil derfor dele ut en årlig bærekraftspris for virksomheter som er medlem i Samfunnsbedriftene.

– Med denne prisen ønsker vi å motivere medlemmene til å sette seg høye mål og jobbe målrettet med tiltak som har en positiv påvirkning på mennesker, klima og miljø, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Samtidig ønsker vi å løfte frem virksomheter som går foran på bærekraft, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Vi tar utgangspunkt i en bred forståelse av bærekraftig utvikling, der tiltak kan være innen både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også utgangspunktet for FNs bærekraftsmål, sier han.

Samfunnsbedriftenes bærekraftspris tildeles en virksomhet som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som aktivt jobber for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

- For å lykkes med bærekraftsarbeidet er det viktig å involvere de ansatte på ulike nivå i virksomheten. Vi vil derfor også vektlegge dette blant tildelingskriteriene, forteller Brevik.

De nominerte må være medlem i Samfunnsbedriftene.

Prisen vil deles ut på Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag 7. mars i Oslo.

Vinneren stikker av med heder og ære og 20.000 kroner, som vi håper vil stimulere til å jobbe enda hardere med bærekraft.

Har du lyst til å lære mer om bærekraftarbeid og hvordan økt rapporteringskrav kan påvirke din virksomhet?

Meld deg på Bærekraftsdagen 7. mars her.

– Vi trenger hjelp til nominasjonen for å kunne kåre en verdig vinner. Hvis du jobber i eller kjenner til en virksomhet som bidrar vesentlig til en bærekraftig utvikling, ber vi deg nominere virksomheten snarest, sier Brevik.

De nominerte må være medlem i Samfunnsbedriftene. Resultatene må være dokumenterbare og bidra positivt til bærekraftig utvikling. Blant kriteriene som vektlegges er tiltak, utvikling av produkter/tjenester/konsepter eller prosesser som bidrar til å fremme eller ivareta:

Et mer inkluderende og mangfoldig arbeidsliv

Nye bærekraftige forretningsmodeller/konsepter

Om Samfunnsbedriftene

– Bærekraft er en del av vårt DNA

Vedtekter for Samfunnsbedriftene

Sammen skaper vi en bærekraftig framtid

Våre fylkesstyrerepresentanter i KS

Bli kjent med Tove Auren

Samfunnsbedriftenes strategi

Grafisk profil og logo

Sirkula fikk Samfunnsbedriftenes bærekraftspris

Camilla Loe-Dahl starter i Samfunnsbedriftene

Vinn Samfunnsbedriftenes bærekraftspris!

Brann-Norge samlet i Samfunnsbedriftene

Ny sjef i Samfunnsbedriftene Energi

– Utrolig inspirerende med så fornøyde medlemmer

– En jobb med mening i en bransje med mening

Ny styreleder i Norske Havner

Nytt bransjestyre for Avfall og ressurs

– Krigen får konsekvenser for flere bransjer

Økt satsing på bærekraft

– En stor tillitserklæring

Ny politisk rådgiver i Samfunnsbedriftene

Kristian Dahl Larsen begynner i Samfunnsbedriftene

Didrik Greve Økland er vår nyansatte advokat

Mona Adolfsen går til Samfunnsbedriftene

Medlemshjelp gir gjennomslag

KS Bedrift er blitt Samfunnsbedriftene

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!