– Det er utrolig gøy å kunne dele ut vår nyetablerte bærekraftspris til en medlemsbedrift som viser en så helhetlig tilnærming til bærekraft, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Sirkula IKS jobber systematisk med både sosial og miljømessig bærekraft til glede for lokalsamfunnet og til inspirasjon for hele Norge. Vi er mektig imponert over hva de har fått til, sier han.

Les også: Fra avfall til ombrukskjøpesenter

Samfunnsbedriftene er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunalt eide selskaper. De har snaut 600 medlemmer i en rekke bransjer, hvor avfall, brann/redning, energi og havn er de største.

Bærekraftsprisen ble delt ut for aller første gang under Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag som ble arrangert i Oslo i dag. Prisen går til et medlem av Samfunnsbedriftene som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som aktivt jobber for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

– Med denne prisen ønsker vi å motivere medlemmene til å sette seg høye mål og jobbe målrettet med tiltak som har en positiv påvirkning på mennesker, klima og miljø. Samtidig ønsker vi å løfte frem virksomheter som går foran på bærekraft, sier Brevik.

Han forteller at bærekraftsprisen tar utgangspunkt i en bred forståelse av bærekraftig utvikling, der tiltak kan være innen både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også utgangspunktet for FNs bærekraftsmål.

Juryen har bestått av fagsjef for bærekraft Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene, fagsjef for FNs bærekraftsmål Anne Romsås i KS, og Kjell-Are Johansen som er både styremedlem i Samfunnsbedriftene og bransjestyreleder i Samfunnsbedriftene Energi.

– Sirkula på Hamar har tatt ombruk til et helt nytt nivå med etableringen av Norges første ombrukskjøpesenter. Resirkula-konseptet er unikt i Norge og består av en moderne gjenvinningsstasjon, fem butikker som også tilbyr reparasjon og redesign, kafeteria og aktiviteter for ombruk og et kompetansesenter for sirkulær økonomi samlet på ett og samme sted, skriver juryen i sin begrunnelse, der de også understreker at Sirkula treffer godt på både miljømessige og sosiale kriterier.

– Det miljømessige aspektet er det stadig økende antall tonn brukte varer fra gjenvinningsstasjonen som får nytt liv i butikkene. Dette bidrar til at flere ressurser kommer tilbake i kretsløpet og dermed reduserer CO2-utslipp fra forbrenning. I tillegg bremser det energibruk fra ny produksjon og reduserer presset på uttak av nye naturressurser. Kaféen og ombruksmottaket og en av butikkene driftes av Mjøsanker, som er en lokal arbeids- og inkluderingsbedrift. I 2022 var til sammen 28 personer i arbeidstrening via Mjøsanker, skriver juryen. 

"Juryen ønsker å anerkjenne Sirkula IKS på Hamar, som har tatt ombruk til et helt nytt nivå med etableringen av Norges første ombrukskjøpesenter. Resirkula-konseptet er unikt i Norge og består av en moderne gjenvinningsstasjon, fem butikker som også tilbyr reparasjon og redesign, kafeteria og aktiviteter for ombruk og et kompetansesenter for sirkulær økonomi samlet på ett og samme sted.

Vi vil med denne prisen berømme Sirkula for sin helhetlige og systematiske tilnærming til bærekraft og de treffer godt på både miljømessige og sosiale kriterier. Det miljømessige aspektet er det stadig økende antall tonn brukte varer fra gjenvinningsstasjonen, som får nytt liv i butikkene. Dette bidrar til at flere ressurser kommer tilbake i kretsløpet og dermed reduserte CO2-utslipp fra forbrenning, men bremser også energibruk fra ny produksjon og ikke minst reduserer presset på uttak av nye naturressurser. 

Vi er videre imponert over Sirkulas satsing på sosial bærekraft. Kaféen og ombruksmottaket og en av butikkene driftes av Mjøsanker, en lokal arbeids -og inkluderingsbedrift. I 2022 var til sammen 28 personer i arbeidstrening via Mjøsanker i kretsløpparken. 

Juryen har også lagt vekt på graden av samarbeid og forankring i lokalsamfunnet, både i forhold til de selvstendig næringsdrivende som driver butikkene og andre aktører, som gir et godt tilbud som appellerer til mange. Sirkula er et forbilde, som legger vekt på å dele deres erfaringer med andre og formidler kunnskap om gjenbruk og miljø med skoleelever og lokalsamfunnet. De tar samfunnsansvar til et høyere nivå med sitt holdningsskapende arbeid og brede tilnærming og har et strategisk mål om å være et sirkulært kompetansesenter i regionen."

Fagsjef Jill Johannesen, Samfunnsbedriftene – 959 65 398 / 

Administrerende direktør Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene – 930 84 575 / 

Administrerende direktør Grethe Olsbye, Sirkula IKS – 916 89 824 / 

Samfunnsbedriftenes bærekraftspris deles ut hvert år fra 2023.

Prisen tildeles en medlemsbedrift i Samfunnsbedriftene som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som jobber aktivt for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

Prisen består først og fremst av heder og ære, men kommer også med et diplom og 20.000 kroner.

Sirkula IKS ble stiftet i 2016 og tar hånd om avfallet for de private husholdningene i Ringsaker, Hamar, Stange og Løten kommuner, som også eier selskapet. Totalt håndterer og behandler Sirkula avfall fra snaut 45.000 husstander på Hedmarken.

I dag er det 90 ansatte i Sirkula IKS som henter avfall hjemme hos husholdningene, drifter fem gjenvinningsstasjoner, Heggvin avfallsanlegg og Resirkula, som er et ombrukskonsept med blant annet senter for ombruksbutikker.

Sirkula IKS var landets beste på materialgjenvinning i 2016, og fikk IA-prisen for Innlandet i 2018.

Fem virksomheter ble nominert til bærekraftsprisen. Juryen har vurdert disse opp mot tildelingskriteriene, og er enige om at alle kandidatene ville vært verdige vinnere av prisen:

, et unikt samarbeid mellom 42 kommuner i Nord-Norge for håndtering av våtorganisk avfall, med planer om å bygge et stort biogassanlegg, som også vil bidra til miljøvennlig drivstoff i regionen. 

 har lagt ned et målrettet og innovativt arbeid over mange år innenfor biogassproduksjon og avfallshåndtering, med Den magiske fabrikken, CO2-fanging og veksthus som inspirerende nyskapninger.

 imponerer med sin helhetlige og nyskapende tilnærming til ombruk og som en viktig aktør for mer bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet, både miljømessig og sosialt.

 har lagt ned et kjempearbeid i sin streben etter å tilby innbyggere i Rogaland og Haugesund bærekraftig mobilitet uten direkte klimagassutslipp. Selskapet samarbeider med mange aktører for å kunne gjøre det så enkelt og attraktivt som mulig for folk å velge å reise kollektivt, der de enkelt kan kombinere ulike transportmidler gjennom utvikling av ulike apper.

, berømmes for sitt viktige og nyskapende utviklingsarbeid, som har resultert i Hias-prosessen, verdens første biologiske fosforfjerningsprosess, som har vesentlig redusert CO2-avtrykket, redusert behovet for areal og ikke minst bygget anlegg for gjenvinning av fosfor, som tar vare på ressursene i avløpet.

Sirkula fikk Samfunnsbedriftenes bærekraftspris

– Jeg ser spesielt fram til samarbeid og kunnskapsdeling med både medlemmer og myndigheter, sier Camilla Loe-Dahl. 13 februar startet hun som interessepolitisk seniorrådgiver i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

– Jeg søkte meg til Samfunnsbedriftene for å få mulighet til å utvikle brann- og redningstjenesten slik at den er rigget for både dagens og morgendagens utfordringer.

Camilla Loe-Dahl skulle ha de beste forutsetninger. Hun er utdannet befal fra Forsvaret, har båe grunnutdanning og lederutdanning fra Norges Brannskole, og har senere tatt en mastergrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Etter snaut seks år i Forsvaret, tilbrakte Loe-Dahl 17 år som brannkonstabel ved Asker og Bærum brannvesen, hvor hun var både brannbilsjåfør, røykdykker og kjemikaliedykker. Hun kommer til Samfunnsbedriftene fra stilling som seniorrådgiver ved Fagseksjon arbeidsgiver i Forsvaret.

­Loe-Dahl er heller ikke fremmed for arbeidsliv som politisk felt. Hun har vært leder av Juristforeningen og fellestillitsvalgt for Akademikerne i Asker kommune, samt nestleder i Fagforbundet Asker og Bærum brannkorpsforening (BKF). Hun har også erfaring med både kollektiv og individuell arbeidsrett i stilling som juridisk rådgiver i Asker kommune.

– Den første tiden er det nok ny stortingsmelding for brann og redning som blir den viktigste oppgaven, ved siden av arbeid med bærekraft og mangfold. På litt lengre sikt vil nok også oppfølgingen av den nye fagskoleutdanningen for brann og redning bli viktig, sier Loe-Dahl.

Det er et snaut år siden justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl la ned grunnsteinen til den nye fagskolen i Tjeldsund kommune utenfor Harstad, og det er bare tre uker siden vi fikk ny brann- og redningsskoleforskrift. Etter planen skal de første studentene starte på skolen i 2024, og da skal den nye stortingsmeldingen om brann- og redningstjenesten ha vært klar en stund allerede.

Direktør Øistein Gjølberg Karlsen er strålende fornøyd med å ha fått Camilla Loe-Dahl med på laget nå som de store begivenhetene står i kø på brann- og redningsområdet.

– Camilla vil med sin bakgrunn være en stor ressurs for utviklingen av brann og redning i Samfunnsbedriftene. Den viktigste jobben er å bli kjent med medlemmene våre og de utfordringene de har. Så mange av brann- og redningstjenestene kan se fram til besøk den nærmeste tiden, sier Karlsen.

Camilla Loe-Dahl starter i Samfunnsbedriftene

Ny seniorrådgiver for brann og redning:

Kommunale virksomheter bidrar vesentlig til å oppnå FNs bærekraftsmål gjennom tjenesteleveranser, velferdsproduksjon og utviklingsarbeid. FN har anslått at om lag to tredjedeler av de 169 delmålene til FNs bærekraftsmål ikke kan nås uten lokale og regionale myndigheters innsats.

Samfunnsbedriftene vil derfor dele ut en årlig bærekraftspris for virksomheter som er medlem i Samfunnsbedriftene.

– Med denne prisen ønsker vi å motivere medlemmene til å sette seg høye mål og jobbe målrettet med tiltak som har en positiv påvirkning på mennesker, klima og miljø, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Samtidig ønsker vi å løfte frem virksomheter som går foran på bærekraft, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Vi tar utgangspunkt i en bred forståelse av bærekraftig utvikling, der tiltak kan være innen både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også utgangspunktet for FNs bærekraftsmål, sier han.

Samfunnsbedriftenes bærekraftspris tildeles en virksomhet som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som aktivt jobber for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

- For å lykkes med bærekraftsarbeidet er det viktig å involvere de ansatte på ulike nivå i virksomheten. Vi vil derfor også vektlegge dette blant tildelingskriteriene, forteller Brevik.

De nominerte må være medlem i Samfunnsbedriftene.

Prisen vil deles ut på Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag 7. mars i Oslo.

Vinneren stikker av med heder og ære og 20.000 kroner, som vi håper vil stimulere til å jobbe enda hardere med bærekraft.

Har du lyst til å lære mer om bærekraftarbeid og hvordan økt rapporteringskrav kan påvirke din virksomhet?

Meld deg på Bærekraftsdagen 7. mars her.

– Vi trenger hjelp til nominasjonen for å kunne kåre en verdig vinner. Hvis du jobber i eller kjenner til en virksomhet som bidrar vesentlig til en bærekraftig utvikling, ber vi deg nominere virksomheten snarest, sier Brevik.

De nominerte må være medlem i Samfunnsbedriftene. Resultatene må være dokumenterbare og bidra positivt til bærekraftig utvikling. Blant kriteriene som vektlegges er tiltak, utvikling av produkter/tjenester/konsepter eller prosesser som bidrar til å fremme eller ivareta:

Et mer inkluderende og mangfoldig arbeidsliv

Nye bærekraftige forretningsmodeller/konsepter

Redusert ressursbruk og økt sirkularitet

Samarbeid med andre for å skape mer bærekraftige samfunn/tjenester

Kunnskapsdeling, inspirasjon eller som har verdi for andre

- Jill Johannessen, fagsjef for bærekraft, Samfunnsbedriftene

- Anne Romsaas, fagsjef FNs bærekraftsmål, KS

Med bærekraftig utvikling mener vi en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe kommende generasjoners muligheter til å få dekket sine behov. Bærekraftig utvikling tar hensyn til både sosiale, miljømessige og økonomiske forhold, og er i tråd med ett eller flere av FNs bærekraftsmål.

I fjorårets utgave av Samfunnsbedriftenes medlemsundersøkelse, trekker medlemmene spesielt fram samfunnsansvar (55,4 prosent) og bærekraft (50,3 prosent) som de viktigste sakene.

Hvis du har spørsmål om prisen eller innspill til hvilke områder innen bærekraft Samfunnsbedriftene bør arbeide med, er det bare å sende en e-post til 

Vinn Samfunnsbedriftenes bærekraftspris!

- Grunnleggende sett er utfordringsbildet det samme for brann- og redningstjenesten uavhengig om man er organisert som en virksomhet i kommunen, en etat, et kommunalt foretak, i en vertskommunemodell eller et interkommunalt selskap, sier direktør for Samfunnsbedriftene Brann og redning Øistein Gjølberg Karlsen.

- Etter mitt syn er det største skillet i utfordringene for brann- og redningstjenesten om man er et heltids- eller deltidskorps og har kasernerte styrker eller ikke. Mange av Samfunnsbedriftenes brannmedlemmer har begge deler innenfor samme organisasjon.

Med mange av de samme utfordringene uavhengig av organisasjonsform, vil det gi større gjennomslagskraft over sentrale beslutningstakere. Det gjelder om det befinner seg i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), på Stortinget, Justis- og beredskapsdepartementet eller blant eierne av de andre nødetatene som politiet og helse.

Samfunnsbedriftene Brann og redning har hatt som ambisjon å være den interesseorganisasjonen som taler på vegne av en mangefasettert brann- og redningstjeneste.

Med avtalen som nå er signert med KS, er vi et langt skritt nærmere å realisere denne ambisjonen. Og når har både Samfunnsbedriftene og KS styrket laget.

En av de viktigste seierne vi i Samfunnsbedriftene har fått etter flere års målrettet påvirkningsarbeid har vært å få på plass en helhetlig gjennomgang av tjenesten i form av en stortingsmelding.

Regjeringen har gitt DSB i oppdrag å levere grunnlaget for en stortingsmelding for framtidens brann- og redningstjeneste. Dette arbeidet vil mest sannsynlig prege oppgavene, organiseringen, struktur og mye mer for tjenesten i de neste 10 til 15 årene.

- Vår ambisjon er å delta på så mange arenaer som mulig i dette arbeidet sammen med dyktige folk fra tjenesten for å sette retning og fart på dette arbeidet, sier Gjølberg Karlsen.

- Vi er klar over at det til tider også er ulike meninger om mange spørsmål i Brann-Norge, og vi vil forsøke å ta hensyn til det også i vår dialog med myndighetene.

- Det er likevel ingen hemmelighet at Samfunnsbedriftene Brann og redning har vært en tydelig stemme på at det bør være et større samarbeid over kommunegrensene om brann og redning enn det vi ser i dag.

- Vi ser at samarbeid gir bedre kvalitet på tjenesten, høyere kompetanse og bedre utstyr de fleste steder både i by og land, sier Gjølberg Karlsen.

- Måten og formen man samarbeider på er ikke det vesentlige. Her vil det være opp til tjenesten og dens eiere å finne riktige modeller.

Brann-Norge samlet i Samfunnsbedriftene

Samfunnsbedriftene og KS har inngått samarbeidsavtale 

Wickholm er utdannet energimontør, men har lang politisk fartstid som både ordfører, stortingsrepresentant og statssekretær. Etter en kortere tid som seniorrådgiver i Zynk, et analyse- og rådgivningsselskap innen kommunikasjon og ledelse overtar han nå som direktør i Samfunnsbedriftene Energi.

Og engasjementet for energibransjen er det ikke noe å si på.

– Jeg er oppriktig glad i og opptatt av energibransjen. Det har jeg vært helt siden jeg på barneskolen besøkte det som den gangen var Oslo Lysverker i Sommerogata. Der fikk vi se stor modell for hvordan man lager kraft langt oppe i fjellet og hvordan den fraktes ned for å forsyne byen med strøm. Det har alltid fasinert og vært med meg og gjorde også at jeg valgte en utdanning som energimontør, forteller Wickholm.

Han begynte å jobbe som Energimontør i det som het Oslo Enrgi men som i løpet av de nesten ti årene han var der var blitt til Hafslund når han ble valgt inn på stortinget. Det er likevel fra politikken han nok er best kjent, og foruten en snartur innom Zynk, kom ha sist fra stilingen som statssekretær i Arbeids og inkluderingsdepartementet for Hadia Tajik.

Nå får han imidlertid muligheten til å kombinere både energikompetansen og interessen for bransjen med politisk påvirkningskraft.

– Kraftbransjen er en grunnleggende del av samfunnsbyggingen. Koblinger mellom kraft og industri gir et godt grunnlag for suksessen for å bygge fremtidens Norge. Jeg er samfunnsengasjert og opptatt av det grønne skiftet. Da er det fantastisk å kunne være en del av den bransjen som sitter på mye av løsningene og løsningene for andre, sier Wickholm og fortsetter;

– Samfunnsbedriftene Energi er unikt posisjonert i hele landet og på mange steder der kobling mellom energi og arbeidsplasser er enda tydeligere enn i Oslo-gryta. Å styrke medlemmene er hva det handler om. Vi skal fortsette å bruke den kompetansen vi har i teamet og jobbe med de regulatoriske bestemmelsene som kan være både til hinder og utvikling for medlemmene, sier den påtroppende sjefen for energidivisjonen, om tankene har for sin nye rolle.

Samtidig ønsker han også Fornybar Norge lykke til med sitt prosjekt og ser frem til et samarbeide også med dem.

– Men jeg har valgt å begynne her i Samfunnsbedriftene som jeg oppfatter som en tydelig stemme. Det som er bra i Norge er at vi har både små, mellomstore og store energiselskap. Da er det ikke et mål at alle er representert med den samme stemmen, for da er det fort gjort at noen drukner. Men i saker med sammenfallende interesser, skal vi selvsagt samarbeide tett også med Fornybar Norge, understreker den nye sjefen i Samfunnsbedriftene Energi.

Øivind Brevik, direktør i Samfunnsbedriftene ser med stor med spenning på hvordan Truls Wickholm vil være med å videreutvikle arbeidet med fokus på medlemmene.

– Vi har et godt fungerende energi-team som er innstilte på å holde trykket oppe. Det har jeg full tillit til at Truls vil bidra til fra første dag. Det er en stor styrke for teamet og for Samfunnsbedriftene at vi har fått på laget en så kompetent leder, med et stort samfunnsengasjement, allerede fra 9. januar, påpeker Brevik.

Wickholm har lang fartstid i politikken, men er slett ikke redd for å ta opp kampen mot sine tidligere parti-kollegaer på Stortinget.

– Det tror jeg blir bra. Jeg har vært politiker i mange år og vet at om man ikke får gjennomslag med en gang, så kan man vinne gjennom over tid hvis man har det gode og fornuftige forslag som kan skape utvikling. Det har Samfunnsbedriftene Energi også vist når det gjelder funksjonelt skille.

Wickholm overtar etter Cecilie Bjelland, som går over i en stilling i Skatteklagenemnda. I likhet med Bjelland er også Wickholm opptatt av at det settes fart blant annet nettutbyggingen.

– «Feilen» man har gjort til nå er at man ikke har klart å forutse hvor raskt det grønne skiftet ville komme. Teknologiutviklingen kommer raskere enn man har ventet. Mye av etterspørselen kommer til å gå over til elektrisk mye raskere enn vi har sett, fordi teknologiene utvikles stadig raskere. Her må vi henge med, sier Wickholm, som er klar til å fortsette det tempoet Bjelland har hatt på sitt team.

Nå gleder han seg til å starte opp og møte medlemmene.

– Jeg er veldig motivert for å møte medlemsbedriftene og håper å kunne få gjennomført de første besøkene allerede i januar, avslutter Wickholm.

Ansatt som ny direktør i Samfunnsbedriftene Energi. 

Wickholm kommer fra Zynk communication And Leadership AS hvor han i hovedsak har jobbet med samfunns- og myndighetskontakt, politisk kommunikasjon, strategi, ledelse og påvirkning.

Før han begynte i Zynk var Wickholm statssekretær for Hadia Tajik (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Wickholm har sittet tre perioder (2005-2017) på Stortinget for Arbeiderpartiet, og der var han i finanskomiteen, utdanningskomiteen og transportkomiteen.

I perioden 2017-2021 var Wickholm ordfører i Nesodden kommune. Her har jobbet med bredden av politiske saker fra arealplanlegging og næringspolitikk, til spørsmål og problemstillinger knyttet til oppvekst og helse.

Før han ble valgt inn på Stortinget var Wickholm hovedtillitsvalgt for EL&IT-forbundet hos Hafslund, og har erfaring fra arbeidslivsspørsmål og energipolitikk.

Ny sjef i Samfunnsbedriftene Energi

Det sier administrerende direktør Øivind Brevik etter å ha sett tallene fra årets medlemsundersøkelse.

85,3 prosent fornøyde medlemmer er en økning på ett prosentpoeng fra 2021. Tilfredsheten er jevnt over høy, uavhengig av bransje, geografi og størrelse på medlemsbedriftene.

Medlemmene sier også at de er veldig fornøyde med de ulike tjenestene Samfunnsbedriftene leverer. Her scorer arbeidsgivertjenester høyest, mens det også er gode tall for advokatbistand og tariff.

– Det er vi svært godt fornøyde med, siden dette er blant de viktigste tjenestene vi leverer. Som arbeidsgiver- og interesseorganisasjon skal vi sørge for at våre medlemmer er både trygge og gode arbeidsgivere, sier Brevik.

TIlfredsheten med møteplasser gjør et stort hopp fra 54 prosent fornøyde i 2021 til 68 prosent fornøyde i 2022.

– Under koronapandemien måtte vi kaste oss rundt for å lage digitale møteplasser, og på vei ut av pandemien måtte vi finne en balanse mellom å beholde gode digitale kurs og samtidig komme i gang med fysiske møteplasser igjen. Vi er naturligvis kjempeglade for at medlemmene mener at vi har truffet planken her, sier Brevik.

Samfunnsbedriftenes medlemsundersøkelse er gjennomført hver høst siden 2019. Som regel har det bare gått oppover, men det er også tilbakemeldinger om at noe kan gjøres bedre.

– For eksempel går vi litt tilbake på tilgjengelighet, altså hvor fornøyde medlemmene er med responstid når de tar kontakt med oss. Der går vi tilbake fra 87 prosent fornøyde til 85,5 prosent fornøyde. Det er fortsatt et veldig høyt tall, men vi skal ikke hvile på laurbærene av den grunn, sier Brevik.

Han mener at medlemsundersøkelsen gir svært viktige tilbakemeldinger, og sier at resultatene brukes aktivt i hele organisasjonen.

– Vi kan alltid bli bedre, og starter det neste året med nye satsinger for å gi mest mulig verdi til medlemmene.

I undersøkelsen får medlemmene anledning til å peke på hvilke områder de mener det er viktig at Samfunnsbedriftene jobber mer med.

– I 2020 pekte medlemmene på digitalisering, og da innledet vi et samarbeid med Digital Norway for å øke den teknologiske grunnkompetansen i medlemsbedriftene. I 2021 pekte de på bærekraft, og det siste året har vi derfor hatt en bærekraftsansvarlig som hjelper medlemmene med dette viktige området, sier Brevik.

Han forteller at det er ledelse og arbeidsliv som peker seg ut denne gang. 60 prosent vil ha mer satsing på ledelse, mens drøyt halvparten trekker fram arbeidsliv som et viktig område.

– Derfor blir dette også blant satsingene våre i 2023. Vi er i gang med nye lederutviklingsprogrammer, og kommer til å ha mer om ledelse på møteplasser og nettsiden. Denne våren styrker vi også laget vårt som skal jobbe med arbeidsliv, så her skal medlemmene få mer trykk på det de er opptatt av, sier Brevik.

Samfunnsbedriftene gjennomfører hvert år en spørreundersøkelse blant medlemmene.

Årets undersøkelse ble gjennomført i perioden 9. – 28. november. 170 medlemmer besvarte undersøkelsen, noe som er en svarprosent på 34,8.

I undersøkelsen svarer medlemmene på spørsmål om hvor tilfredse de er med medlemskap, arbeidsområder, tilgjengelighet og responstid. De gir også innspill på forbedringsområder og hvilke saker det bør jobbes mer med.

– Utrolig inspirerende med så fornøyde medlemmer

Medlemsundersøkelsen 2022:

Denne høsten starter Samfunnsbedriftene en satsing på bedrifter som jobber med vekst, attføring, inkludering og arbeidskvalifisering. Flere vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter har allerede meldt seg inn i det som er den største arbeidsgiverforeningen for store og små samfunnsbedrifter som leverer grunnleggende tjenester over hele landet. Og flere er på vei inn.

Rune Kvarme starter som fagsjef i løpet av de nærmeste månedene, og han er ikke tvil om at både han og bedriftene i bransjen vil føle seg hjemme.

– Jeg ble kjent med Samfunnsbedriftene gjennom prosjektet «Inkluderende kommune» som jeg startet i ASVL. Her lette jeg med lys og lykte etter en kompetent samarbeidspartner som kunne bistå oss med å lage en veiviser for økonomisk samhandling mellom kommuner og deres vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter, sier Kvarme som den gang tok kontakt med Samfunnsbedriftene.

– Det viste seg å være det mest imøtekommende kompetansemiljøet jeg noensinne har møtt. Etter å ha blitt bedre kjent, har jeg i lang tid tenkt at Samfunnsbedriftene er det rette stedet å være, både for meg som ansatt og for vekst- og arbeidsinkluderingsbedriftene.

På vekst- og arbeidsinkluderingsområdet kan uttrykket «bred erfaring» knapt brukes mer treffende enn om nettopp Rune Kvarme. De siste 20 årene har han jobbet i både Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL) og for inkluderingsprosjektene «Læringsnettverket» og «Ringer i vannet» i NHO. Han er utdannet innen spesial- og sosialpedagogikk, og har jobbet både med PP-tjeneste og HR. I tillegg har han førstehånds erfaring med arbeid med inkluderende arbeidsliv i Blå Kors. 

– Da jeg kom inn i denne bransjen i 2002 ble jeg forelsket. Både ansatte og bedrifter er hel ved, og kjennetegnes ved idealisme, hjertevarme og profesjonalitet. Denne bransjen tiltrekker seg folk som ønsker å gjøre en forskjell – folk som helt sikkert kunne oppnådd store lønninger og høy status i andre yrker, men som har valgt yrke og arbeidsplass med hjertet, sier Kvarme.

– Dette er jobber med mening i en bransje med mening, og så består den av de mest fantastiske folka jeg vet om. Etter 20 år er jeg fortsatt like betatt.

Selv etter flere tiår i bransjen bekrefter Kvarme at det fortsatt er mange utfordringer som må løses.

– Egentlig skulle jeg ønsket at du heller spurte om hvilke muligheter disse  bedriftene har framover. Men da ville dette bli et veeeeldig langt intervju, ler Kvarme og fortsetter:

– Utfordringene bransjen står overfor er som regel symmetriske med utfordringene i resten av samfunnet. For en arbeidsgiverforening bør de prioriterte oppgavene derfor være uforutsigbare rammevilkår, endringer i politiske føringer og mangel på kvalifisert arbeidskraft.

– Vi må både huske hvor vi kommer fra, og dyrke vår egenart og kompetanse. Da tror jeg dette er en bransje som kan tåle både endringer og utfordringer, sier Kvarme.

Han mener det norske arbeidsmarkedet er i ubalanse.

– Norge mangler arbeidskraft – samtidig som det er stadig flere som faller utenfor arbeidslivet. Vekst- og arbeidsinkluderingsbedriftene er frontkjempere i kampen mot dette utenforskapet. Her finnes kompetanse, arenaer og den til enhver tid beste metodikken for å gi tilrettelagt arbeid, tilrettelegge for kvalifisering til arbeid, et bankende hjerte for målgruppene – og ikke minst evne til omstilling.

Kvarme tror ikke myndighetene fullt ut er klar over hvor kompetente disse bedriftene har blitt og hvilken betydelig ressurs de kan bli.

– Bedriftene må i langt større grad utfordres til å bidra med løsninger, enten det er gjennom NAVs tiltaksportefølje, gjennom lærekandidat- og lærlingeordninger på fylkesnivå, eller gjennom aktivitetsplikt, voksenopplæring og ungt utenforskap på kommunalt nivå.

– Denne bransjen har både kompetansen, arenaene og fleksibiliteten for å få til mye, sier Kvarme

Han innrømmer at det er lenge siden han hørte om nyetableringer i vekst- og arbeidsinkluderingsbransjen.

– Men den tanken kan vi godt holde litt fast ved. Det finnes et åpenbart potensial. For de eksisterende bedriftene, tror jeg kommunedirektører og folkevalgte først og fremst bør tenke på hvordan de kan gi vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter rom til å utvikle seg.

– Disse bedriftene har betydelige logistiske og faglige krav til å levere på de statlige tiltakene. Gjennom et strategisk og gjensidig samarbeid mellom eierkommune og bedriftene, kan kommunen både høste gevinster som bedre tjenester til innbyggerne, tilføre kommunen flere statlige tiltaksplasser, tiltrekke seg forsøksmidler, og etablere større – og dermed mindre sårbare – tjenester i for eksempel voksenopplæring, arbeids- og aktivitetssentre, integrering av flyktninger og minoriteter, og ungt utenforskap.

Og akkurat der ligger kimen til å forløse et enormt potensial:

– Jeg ser stadig flere eksempler på at et godt samarbeid mellom kommunene og deres vekst- og arbeidsinkluderings-bedrifter fører til betydelige gevinster for begge parter. Men dette er jo ikke bare bedrifter som eksisterer kun for sin egen skyld. Dette er bedrifter som løser store utfordringer og utvikler samfunnet. Og DA snakker vi jo virkelig om et enormt potensial, sier han.

Rune Kvarme, Samfunnsbedriftene

– En jobb med mening i en bransje med mening

Rune Kvarme starter i Samfunnsbedriftene:

Den nye styrelederen har lang fartstid i Havne-Norge. Før Mathisen kom til Oslo Havn KF i august 2017, var han havnedirektør i Bodø havn KF i perioden 2005 – 2017. Han har også tidligere hatt forskjellige verv i tidligere Norsk Havneforening og Norske Havner.

Mathisen er opptatt av havnenes voksende rolle i de lokale, regionale og nasjonale transportnettverkene som følge av det grønne skiftet.

– Havnene har en viktig samfunnsrolle. Vi skal legge til rette for næringslivets transportbehov og bidra til å få gods over fra vei til sjø. Samtidig skal vi bidra til å kutte skadelige klima- og miljøutslipp, sier Mathisen.

– En av de viktigste arbeidsoppgavene for Norske Havner er å jobbe for at havnenes og sjøtransportens rammevilkår blir bedre. Denne jobben skal vi gjøre med våre samarbeidspartnere i den maritime klyngen

– Videre ønsker jeg at styret i Norske Havner, sammen med administrasjonen og medlemmene våre, vurderer hvordan vi kan ivareta interessene til henholdsvis store, mellomstore og små havner på en enda bedre måte.

Nestleder Tore Lundestad, havnedirektør i Borg Havn IKS

Styremedlem Kjersti Stormo, Bodø Havn KF

Styremedlem Linda Mortensen Midtbø, Flora Hamn KF

Styremedlem Tore Gautesen, Karmsund Havn IKS

Varamedlem Jørn-Even Hanssen, Tromsø Havn KF

Varamedlem Anne Britt Bekken, Harstad Havn KF

Varamedlem Knut Mostad, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS

– Med dette meget kompetente styret gleder jeg meg til å ta fatt på oppgavene og bidra til å løfte arbeidet i Norske Havner for medlemmene, sier Mathisen.

Havnedirektør Halvard Aglen i Kristiansand Havn IKS, gikk av som styreleder siden han går av med pensjon senere i år. Han var den første styrelederen i foreningen som ble slått sammen av KS Bedrift Havn og Norske Havner i 2019.

– Jeg ønsker å si tusen takk til Halvard for den formidable innsatsen han har lagt ned på vegne av medlemmene i Norske Havner. Når jeg nå overtar vakten på broen fra ham, så vet jeg at vi er på riktig kurs, sier Mathisen.

Ny styreleder i Norske Havner

I tillegg til bransjestyrevalg fikk deltakerne en orientering om de viktigste arbeidsoppgavene fremover av Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs, og Barbro Noss, forhandlingsdirektør i Samfunnsbedriftene orienterte om tariffoppgjøret.

Bente Gansum Daazenko ble valg inn som nestleder i bransjestyret. Bente er daglig leder i BIR Nyverdi AS, og var varamedlem i bransjestyret. Henning N. Martinsen ble valgt inn som nytt styremedlem. Han er daglig leder i Trondheim Renholdsverk AS.

To nye varamedlemmer ble også valgt. Linn Olsen Nordby (Avfall Sør) og Gro Staveland (HIM), tidligere leder av valgkomiteen.

Styreleder Pål Smits (Lindum AS) og styremedlemmer Bjørn Erik Jønsberg (SØIR) og Elise Gustavsen (Reno-Vest IKS) var ikke på gjenvalg i år, og ble sittende.

Det nye styret ble ønsket velkommen, og skal ha sitt første møte over sommerferien.

Styreleder Pål Smits takket Ingrid Hitland fra BIR Avfallsenergi og Håkon N. Johansen fra SHMIL for innsatsen etter henholdsvis 13 og 10 år i styret. De ble begge fremhevet som viktige, tydelige stemmer i organisasjonen.

Asle Hasselvold (MNA) overtok vervet som leder av valgkomiteen og Dagny Ugulsvik Alvik (SIMAS) kom inn i valgkomiteen som nytt medlem.

Årsmøtet ble arrangert i forbindelse med Samfunnsbedriftenes Årskonferanse 14. juni 2022.

Nytt bransjestyre for Avfall og ressurs

Årsmøtet 2022:

Det sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Dette er først og fremst en tragedie for Ukraina. Russlands angrep er helt uakseptabelt, og konflikten vil ganske sikkert medføre enorme menneskelige lidelser. Vi støtter regjeringens arbeid og de sanksjoner som innføres mot Russland, sier han.

Brevik sier at det er vanskelig å vite sikkert hvordan konflikten kan ramme de ulike bransjene som er organisert i Samfunnsbedriftene.

– Det vil avhenge av konfliktens utvikling og varighet. Men allerede nå ser vi at det kan komme mange ulike konsekvenser. Blant annet vet vi jo at flere av våre medlemmer i Nord-Norge har samarbeid og vennskap over den norsk-russiske grensen, sier Brevik og lister opp noen områder som kan påvirke medlemmene.

Foreløpig har over 660.000 mennesker forlatt Ukraina, og det er meldt om sju millioner mennesker som er fordrevet fra sine hjem. FN har anslått at antall flyktninger kan komme opp i fire millioner i løpet av de kommende ukene. Dette vil gi en flyktningsituasjon som Norge og norske kommuner må forholde seg til.



Det eksporteres fortsatt gass fra Russland via Ukraina til EU. Hvis dette stopper, vil EU få utfordringer med sin energiforsyning. Vinterens energisituasjon har vist at det også vil påvirke Norge.



Ukrainas energisektor har blitt hacket flere ganger, senest for noen dager siden, og det mistenkes at Russland står bak. Også norske kraftselskaper frykter slike angrep, siden de besitter viktig infrastruktur. KraftCert, som er spesialist på sikkerhet i industrielle kontrollsystemer, har nå opprettet en egen kanal for felles varsling sammen med Norges vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC).



Det ligger flere russiske fiskefartøy og andre skip i Norge. Nesten hele Vest-Europa er stengt for russisk luftfart, og tirsdag gikk Venstre ut og ba regjeringen om å vurdere å stenge norske havner for russiske skip. Det vil få økonomiske konsekvenser både for havner og lokale agenter. Havnene har også en viktig beredskapsfunksjon.



Mange norske bedrifter har eksport og import til og fra Russland, Hviterussland og Ukraina som blir påvirket av de økonomiske sanksjonene. Dette kan gi indirekte konsekvenser for kommunale selskaper som samarbeider eller legger til rette for denne delen av næringslivet.



Væpnede konflikter kan medføre kulturelle ødeleggelser. Ukraina har mange verdensarvsteder, museer og andre kulturminner som er utsatt. Tilsvarende norske miljøer har allerede engasjert seg i denne saken.

– Det er også en rekke andre områder som kan bli berørt. Dessuten vil en krig på europeisk jord naturligvis medføre økt årvåkenhet for vår egen beredskap. Krig gir en rekke utilsiktede konsekvenser som må håndteres, sier Brevik.

Han mener det er helt naturlig at mange føler frykt og usikkerhet.

– Det kan være krevende å være arbeidsgiver mens slike konflikter pågår. Mens noen arbeidstakere tar ganske lett på situasjonen, vil andre oppleve den som svært dramatisk – spesielt hvis de har opplevd traumatiske hendelser tidligere. Det er viktig å huske på at mange norske arbeidstakere kommer fra land hvor de faktisk har opplevd krig, og noen har kanskje opplevd terrorangrep, sier Brevik.

– Det er regjeringen og myndighetene som håndterer denne konflikten fra norsk side. Det er også de som må informere om hvilke grep og tiltak som skal iverksettes i inn- og utland.

– Samtidig er det sikkert mange av våre medlemmer som har spørsmål om hvordan de kan være gode og trygge arbeidsgivere i en slik situasjon. Da er det bare å ta kontakt med oss, så hjelper vi så godt vi kan, sier Brevik.

Mange er også opptatt av å bidra til å redusere konsekvensene av den pågående konflikten, men vet kanskje ikke hvordan de skal gjøre dette.

oversikt over hvordan både virksomheter og enkeltpersoner kan bidra i hjelpearbeidet

. Målet er å håndtere den umiddelbare humanitære krisen og den voksende flyktningsituasjonen som krigen i Ukraina har skapt. Også Flyktninghjelpen har 

– I en tid med mye frykt og usikkerhet er det også viktig at vi tar vare på hverandre – både som ledere, arbeidstakere, kollegaer, venner og medmennesker. Det å oppleve samhørighet kan gjøre mye, og Rådet for psykisk helse har også en 

egen oversikt over hjelpetelefoner og nettsteder

 som kan være til god hjelp for dem som har det tyngst.

Russland invaderte Ukraina natt til torsdag 24. februar. Siden har det vært en rekke kamphandlinger i landet, og russiske styrker rykker stadig dypere inn i landet.

Det har imidlertid vært væpnet konflikt i Ukraina siden 2014. Da tok væpnede prorussiske styrker kontroll over Krim-halvøya sør i landet. Samtidig tok separatister kontroll over områder øst i Ukraina.

Foranledningen for invasjonen i forrige uke var Russlands anerkjennelse av de opprørerkontrollerte regionene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina som uavhengige.

Norge har gitt sin støtte til Ukraina, og har valgt å gi panservernvåpen og annet militært utstyr til landet.

Du kan lese mer om konflikten i Ukraina på 

Om Samfunnsbedriftene

Sirkula fikk Samfunnsbedriftenes bærekraftspris

Camilla Loe-Dahl starter i Samfunnsbedriftene

Vinn Samfunnsbedriftenes bærekraftspris!

Brann-Norge samlet i Samfunnsbedriftene

Ny sjef i Samfunnsbedriftene Energi

– Utrolig inspirerende med så fornøyde medlemmer

– En jobb med mening i en bransje med mening

Ny styreleder i Norske Havner

Nytt bransjestyre for Avfall og ressurs

– Krigen får konsekvenser for flere bransjer

Økt satsing på bærekraft

– En stor tillitserklæring

Ny politisk rådgiver i Samfunnsbedriftene

Kristian Dahl Larsen begynner i Samfunnsbedriftene

Didrik Greve Økland er vår nyansatte advokat

Mona Adolfsen går til Samfunnsbedriftene

Medlemshjelp gir gjennomslag

KS Bedrift er blitt Samfunnsbedriftene

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!