LOOP anbefaler å iverksette tiltak som bidrar til en varig, positiv endring hos forbrukerne. Samtidig vet vi at mange av dere er utålmodige, og trenger handling. Derfor foreslår LOOP å jobbe med et kort og langt perspektiv - i parallell. Kommer vi i mål med felles kampanje? Det avhenger av de enkelte aktørene i bransjen.

Målet er at husholdningene blir enda bedre til å sortere batterier for å redusere faren for brann i anlegg og sørge for ressursutnyttelse. Vi vil fokusere på opplysning og informasjon til forbrukerne. I tillegg må vi jobbe på systemnivå. 

Dette prosjektet krever at mange engasjerer seg. Det er da vi får noe gjort, det er da vi lykkes med å skape den viktige endringen som skal til. Uten felles engasjement blir det neppe noe av et slikt felles løft.

Her er målet å kartlegge hva som kan gjøres bedre på systemnivå. Kan leveringspunktene gjøres synligere? Kan utformingen være annerledes? Vil en batteri-boks være en del av løsningen? Hvordan vi kan lykkes med en enkel og praktisk sorteringsløsning for forbrukerne?

Felles informasjonskampanje der de som er med må bli enige om ambisjonsnivå. Fra kommunesiden er vi vant til å bidra med penger til å utvikle verktøy som kan brukes på kryss og tvers. Samtidig som det møter ulike økonomiske muskler hos avfallsselskapene og kommunene som skal bruke verktøyene. 

Gjennomføring av felles kampanje vil altså være avhengig av at mange nok melder sin interesse. Tiden løper, og batteriene kastes feil. Derfor: Ta kontakt med LOOP i dag for å melde interesse for å være med på å utvikle fellesløsninger for kommunikasjon om batterier. Da vil du få vite mer om hva dere kan bidra med, av kompetanse og penger.

er stor kilde til branner i avfallsanlegg og renovasjonsbiler

inneholder ressurser som bør materialgjenvinnes

skaper usikkerhet hos forbruker når de skal sorteres

Tid for batteri-samarbeid!

LOOP inviterer til felles kommunikasjonsløft:

Fredag kalte regjeringen inn til stormøte om sirkulær økonomi, og Samfunnsbedriftene var blant de som ga sine råd direkte til næringsminister Jan Christian Vestre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

– Særlig innen avfallsområdet er det vanskelig å gjennomføre omstilling fordi virkemiddelapparatet ikke er godt nok utformet. Økte krav til utsortering for å utnytte ressursene bedre stiller større krav til sorteringsanleggene i avfallssektoren. Disse anleggene er kostbare og ikke egnet til å finansieres gjennom gebyrer alene, sier Brevik.

Sentrale aktører fra næringsliv, offentlig forvaltning, virkemiddelapparat og organisasjonsliv var fredag 3. februar invitert av regjeringen til stormøte om sirkulær økonomi.

Regjeringen mener at langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i deres nærings- og miljøpolitikk. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at vi må gå fra en lineær økonomi med bruk-og-kast til en sirkulær økonomi.

Samtidig har EU store ambisjoner for en mer sirkulær økonomi. Regjeringen deler ambisjonene og ønsker økt tempo på omstillingen i Norge.

NHO, LO, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Verdensbanken, Bellona, Framtiden i våre hender, Samfunnsbedriftene og en rekke andre organisasjoner deltok i stormøtet.

Kommunene er pålagt å legge til rette for bedre avfallssortering, noe som anses som en viktig del av overgangen til sirkulærøkonomi. 

– Når kommunale selskaper ikke har tilgang på investeringsmidler på lik linje med private aktører blir situasjonen krevende. For eksempel åpner ikke Enova for støtte til investeringer i disse virksomhetene. Det samme gjelder for Innovasjon Norge. 

Statsrådene gjemte seg ikke unna i salen, men hadde like greit satt seg på podiet sammen med de mange som ga sine innspill om sirkulær økonomi. I oppspillet til stormøtet brukte klima- og miljøminister Espen Barth Eide signaler fra EU som en tydelig føring:

– En mer sirkulær økonomi vil bidra til å redusere klimagassutslipp, forurensning og tap av natur. EUs arbeid med å fremme mer bærekraftige produkter og verdikjeder innebærer konkrete krav til både produksjon og produkter som blir viktig for at norsk næringsliv skal lykkes med grønn omstilling, sier Barth Eide.

Den ballen plukket Samfunnsbedriftene opp.

– I EU er man opptatt av at alle sektorer skal bidra til målene i Green Deal. De satser over 8000 milliarder kroner på omstilling. For norske kommunale bedrifter blir det dermed en konkurransevridning sammenlignet med andre land – hvor de gjennom lovgivingen er pålagt høye krav uten samme tilgang til nødvendige investeringsmidler, sier Brevik.

Han mener avfallsbedrifter i kommunal sektor møter et unaturlig skille i hva som defineres som hvilken type avfall, siden definisjonen mellom husholdningsavfall og næringsavfall er annerledes i Norge enn resten av EØS-området.

– Den norske særloven virker begrensende på veien mot å bli mer sirkulær. Det blir i tillegg tilnærmet umulig å sammenligne utviklingen i Norge med EU-land fordi vi benevner avfall ulikt.

Øivind Brevik la også vekt på at vann- og avløpssektoren opplever at nye regler og pålegg fører til mindre sirkularitet.

– Avløp må renses, men regelverket må ikke utformes slik at det utilsiktet hindrer gode sirkulære løsninger – som for eksempel etablering av et biogassanlegg i tilknytning til renseanleggene. Vi er i ferd med å havne der i dag om ikke Miljødirektoratet endrer pålegg som er gitt.

Det var stor interesse for stormøtet om sirkulær økonomi, og hele 60 aktører ønsket å gi sine innspill. Klima- og miljødepartementet måtte derfor gjøre et utvalg, og brorparten måtte nøye seg med å sende inn skriftlig innspill.

Brevik var godt fornøyd med å være blant de utvalgte.

– Kommunale bedrifter har til felles at de ønsker å være pådrivere og bidragsytere i et fremtidig bærekraftig og sirkulært samfunn. Vi er bevisste vårt samfunnsansvar, og står beredt til å bidra med vår kunnskap i den sirkulære omstillingen vi skal igjennom, sier han.

Vi trenger bedre finansiering av sirkulære løsninger

Samfunnsbedriftene på stormøte om sirkulær økonomi:

- Vi i Samfunnsbedriftene får stadig spørsmålet “kan vi bruke avfallsgebyret til dette?”, forteller Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs. - Noen oppgaver er lovpålagt, mens andre ganger vil avfallsselskapet bryte loven om de innfrir forventningene. Og forventningene kommer like mye fra eiere, fra befolkningen som fra selskapene selv.

Det dreier seg om alt fra å legge til rette for ombruk, til å gjøre det enklere og bedre for innbyggerne å bli kvitt avfallet sitt.

-I sirkulærøkonomien er ett av målene at mindre og mindre av ressursene i omløp skal bli til avfall. Hvilken rolle har kommunal avfallsbransje i denne omstillingen? Dette var ett av spørsmålene som gjorde at vi engasjerte Deloitte til å gjennomføre denne utredningen, fortsetter Kamfjord.

Alle ønsker å bidra mer – om de får lov

Deloitte har intervjuet en rekke selskaper, og arrangert innspillsmøter med flere andre, for å kartlegge kommunale avfallsselskapers rammebetingelser, muligheter og barrierer i sirkulærøkonomien.

Kartleggingen viser til hva som er minstekravet i lov- og regelverk, samt hvilke oppgaver og roller kommunal avfallsbransje har fått - eller tatt på seg - som går ut over disse minstekravene. Et viktig funn fra kartleggingen er at alle respondentene ønsket å ta en større rolle i sirkulærøkonomien enn det de gjør i dag. Rapporten omtaler en rekke barrierer som står i veien for selskapene, både økonomiske barrierer, og regulatoriske og politiske barrierer.

Deloitte har også levert en juridisk vurdering av kommunal avfallsbransjes mulighetsrom i sirkulær økonomien. Kommunale avfallsselskap er underlagt en rekke rammebetingelser; både europeiske og nasjonale, og hjemlet i alt fra direktiv og forordninger, til lover, forskrifter, og kommunale planer. I tillegg foreligger det en rekke retningslinjer og andre ikke-bindende føringer for overgangen til en sirkulær økonomi. Totalt danner dette et nokså komplekst og krevende rammeverk for de kommunale avfallsselskapene, som også er i stadig endring.

-Statsstøtteregelverket, forurensningsloven, selvkostregelverket og det som oppfattes å være manglende politisk vilje, står i veien for økt sirkularitet i kommunal avfallssektor. Vi vil fortsette å jobbe for å endre rammevilkårene og øke sirkulariteten i bransjen, avslutter Kamfjord.

Last ned rapporten her. Den juridiske vurderingen har blitt delt med medlemmene. Er du medlem og ønsker å få den tilsendt? Ta kontakt med Johanne Solheim.

"Alle" vil bli mer sirkulære - så hva står i veien? 

Roller og ansvar i sirkulærøkonomien:

Skatteutvalget har utredet skattesystemet. Der tar man blant annet for seg virkemidler for sirkulærøkonomien. Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har gitt innspill om å se økonomiske og regulatoriske virkemidler i sammenheng for at de skal få ønsket effekt.

Utvalget understreker at sirkulærøkonomi er et relativt ungt fagfelt. De peker på et stort kunnskapsbehov, og anbefaler en bred 

utredning av tiltak for å fremme ​sirkulære aktiviteter

De mener at tiltak på skatte- og avgiftssiden må vurderes opp mot andre tiltak, blant annet direkte reguleringer og informasjonstiltak. Gitt Samfunnsbedriftenes innspill, er vi da også svært godt fornøyd med en slik innstilling fra utvalget.

Må bli rimelig å gi bort overskuddsvarer

Videre anbefales også utreding av endringer i plikten til å betale skatt og merverdiavgift på varer som gis bort, for å hindre at bedrifter destruerer varer fremfor å gi dem bort til veldedige formål.

-Vi ga Skatteutvalget innspill om denne problemstillingen sammen med en rekke andre aktører, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

-Vi har lenge etterlyst økt bruk av redusert merverdiavgift og skattetiltak for å få fortgang på sirkulærøkonomien. Dette henger tett sammen med andre virkemidler som for eksempel produsentansvar, og er helt nødvendig hvis Norge skal bli mer sirkulært.

-Vi kommer til å jobbe for at denne utredningen kommer raskt på plass, og at alle relevante virkemidler blir vurdert.

Skatteutvalget anbefaler også en tekstilavgift som kan bidra til å redusere natur- og miljøproblemene som oppstår i de tekstilproduserende økonomiene som har mindre utstrakt miljøprising og regulering.

En slik tekstilavgift skal også bidra til å redusere helse- og miljøskader som oppstår i Norge som følge av et høyt forbruk av tekstiler.

Utvalget ønsker en økt sats på forbrenningsavgiften til den generelle satsen for ikke-kvotepliktige utslipp.

I tillegg argumenterer de for en utvidet forbrenningsavgift som også priser andre eksterne kostnader for samfunnet som følge av avfallsforbrenning. Eksempler på dette er lokal forurensning og giftutslipp.

-Vi regner med at bransjen involveres på en god måte i utredningen. Vi kommer til å legge vekt på opplysning omkring effekten av forbrenningsavgift, og hvordan den bør endres for å ha effekten politikerne venter seg – og da særlig med tanke på ønsket om reduserte mengder sendt til forbrenning, sier Kamfjord.

Skatter og avgifter skal gi mer sirkulær økonomi

NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem 

Det kan bety milliardinvesteringer når Europa – også Norge – skal sikre at det vi sorterer og gjenvinner blir nye råvarer. Kriteriene for hva som gir større, eller mindre avtrykk på miljø og klima er førende for investeringer fremover. Men vet vi nok om hva som er gode kriterier?

Mest kjent er bunads-debatten her til lands. Metoden for å slå fast miljøavtrykket kalles PEF – «product environmental footprint». Med denne metoden, slik den foreligger, kommer syntetiske tekstilfibre heldig ut, og naturfibre – slik som ull i bunaden – blir en klimaversting.

Samfunnsbedriftene forventer åpenhet om datagrunnlag og metodevalg. Kommunene og deres avfallsselskaper skal sikre klima- og miljøriktig håndtering av innbyggernes avfall. Det innebærer store investeringer som må tas på bakgrunn av kunnskap. 

Les mer om problemet med datagrunnlaget for utviklingen av metoden

- Vi må være sikre på at pengene som investeres og systemene som etableres gagner klima og miljø, og straffer de med hensikter om grønnvasking av produkter, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

- Riktig og åpent tilgjengelig informasjon til – og fra - alle parter må ligge i bunnen for en slik utvikling.

Den andre sirkulærøkonomipakken var varslet i juli, men ble utsatt til 30. november. Den skal inneholde en 

. Denne gangen skal direktivet gå lenger i forebygging av emballasjeavfall og legge vekt på design som skal fremme ombruk og materialgjenvinning.

Merking er også en del av initiativet som kommer. Merkeordningen som er utviklet av LOOP, Avfall Norge og 50 samarbeidsaktører i bransjen er den ordningen som er best utviklet i Europa. Samfunnsbedriftene har presentert den nordiske merkeordningen for Europakommisjonen ved flere anledninger de siste årene.

Produsentansvar er også en del av det reviderte emballasjedirektivet. Her kan du lese mer om Samfunnsbedriftenes krav til hvordan produsentansvar må utvikles.

Forbrukernes rettigheter skal styrkes. Merking av produkter er ett av tiltakene. I tillegg skal det være enklere å reparere ødelagte varer, slik at de kan brukes lenger.

Samfunnsbedriftene mener at deler av dette må inn i produsentansvaret, slik at produsenten/importøren får interesse av å tilby produkter som varer lenge og som lar seg reparere – og faktisk blir brukt lenge. I tillegg bør det lønne seg å ta vare på, fremfor å kaste og kjøpe nytt. Det trengs en opprydning i regelverk og avgifter knyttet til ombrukstjenester.

«Zero pollution»-pakken fra mai 2021 inneholder forslag som angår vann, avløp og luftkvalitet. I fjor ble forslagene lansert, og 26. oktober i år kommer forslag til lovgivning. I mellomtiden har Europakommisjonen samlet innspill om forslagene, blant annet etter 

 om forslagene som ligger på bordet i Stortingets EU/EØS-informasjon.

EUs grønne giv ble lansert 11. desember 2019. Det er en strategi fra Europakommisjonen for å gjøre Den europeiske union klimanøytral innen 2050.

Et viktig område er å gå fra en lineær økonomi, til en sirkulær økonomi. Noen tiltak for å få til denne overgangen:

strategi for bærekraftige produkter, bl.a. økodesign (mars-22)

Grønnvasking av tekstilavfall kan bli vedtatt

Sirkulærøkonomipakke II kommer 30. november 2022

Vi må ombruke, reparere og gjenvinne mye mer hvis vi skal nå myndighetenes mål om økt materialgjenvinning og reduserte utslipp til jord, luft og vann. I dag sendes altfor mye avfall på deponi eller til energiutnyttelse.

Kommunale avfallsselskaper har etterspurt mer effektive tiltak i lang tid. Ulike ordninger for produsentansvar sier at produsenter og importører skal ha ansvar for sine egne produkter – også når de blir avfall.

Men dårlige utformede forskrifter og manglende kontroll gjør at de slipper unna. Dette vil bare fortsette med regelverket Klima- og miljødepartementet nå har fastsatt. Effektive tiltak glimrer med sitt fravær. Dermed vil Norge slite med å nå klimamålene Stortinget har satt.

Manglende, uavhengig beregning av kommunenes kostnader ved innsamling på vegne av returselskaper. Det medfører at kommunene får for lite betalt, noe som blir en ulovlig kryssubsidiering av næringslivet som slipper å betale det de skulle.

I stedet for et tydelig krav om henting av alle materialer som kommunene sorterer ut, har produsenter og importører heller krav til materialgjenvinning. Det innebærer at de ikke trenger å hente alt som sorteres ut. I praksis bestemmer de selv hvor mye de ønsker å gjøre.



Når produsentene slipper fra ansvaret, havner kostnadene for innsamling av avfall på toppen av innbyggernes avfallsgebyrer. Det følger ikke prinsippet om at forurenser skal betale. Så lenge produsentene slipper å betale, vil de fortsette å oversvømme markedet med skrot som til slutt må sendes til forbrenning.



Næringslivet har avfall som er nesten identisk med det som kommer fra husholdningene. Likevel har de 

 krav til å rapportere på utsortering. Den offisielle årsaken er at det i tillegg til å være dyrt for næringslivet (!), vil være «administrativt krevende å følge opp, både for myndighetene og den enkelte næringsvirksomhet». Miljø er åpenbart ikke viktig nok.



Miljødirektoratet følger heller ikke opp produsenter og importører, noe som betyr at enorme mengder produkter selges ut i markedet uten at det betales for – selv om det er lovpålagt. Manglende tilsyn og kontroll fører til at produsenter lar være å betale kommunene for at de samler inn avfall. Dermed flyttes enda mer av regningen fra produsent til innbyggerne.

Dette er alvorlig, og det får selvsagt konsekvenser for Norge. FNs bærekraftsmål og myndighetenes ønske om å bli et lavutslippssamfunn i 2050 blir meningsløse mål. Vi er milevis unna å komme oss vekk fra OECDs stempel som en ekstrem bruk-og-kast-økonomi.


I en sirkulær økonomi kan vi ikke brenne eller kaste materialene på deponi. Vi må sørge for at de går inn i produksjon av nye produkter. Det krever at vi plasserer ansvaret for dårlige produkter der det hører hjemme, nemlig hos produsent og importør. Det kommer ikke til å skje når regelverket gir kommunene en solid, økonomisk svarteper, og må sende regningen til innbyggerne.

Hvis Norge skal ha troverdighet i en diskusjon om sirkulær økonomi og miljøvennlig produksjon, må vi ta oss kraftig sammen. Det er først når produsenter og importører får tydelige krav og økonomiske insentiver at de endrer design og produksjon. Først da vil produktene bli lettere å ombruke, reparere eller til sist materialgjenvinnes.

Norge må skape mindre avfall 

Tekstiler var tema på Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs sitt fagspor under Årskonferansen 2022. -Hele tekstil-verdikjeden må ses i sammenheng når roller og ansvar skal fordeles, sa fagsjef Marianne Haugland, -og derfor har vi invitert stemmer fra hele verdikjeden til å holde appeller om de viktigste tiltakene for mer sirkulære tekstiler.

Appellene ble diskutert og kommentert av et medlemspanel bestående av Elise Gustavsen (Reno-Vest), Johan Remmen (RfD) og Bjørn Erik Jønsberg (SØIR).

Et mål for dagen var å diskutere hvilken rolle kommunal avfallsbransje skal spille i fremtidens tekstilhåndtering. Med blant annet EUs ambisiøse tekstilstrategi, og det kommende regelverket for separat utsortering av tekstiler innen 2025 er det store endringer på gang, men i dag har vi lite konkret regelverk å forholde oss til. Kommunal avfallsbransje vil gjerne komme i gang med å finne løsninger i tide, så det haster med å få på plass regelverk og virkemidler.

Det største problemet er at det produseres for mange tekstiler. Tekstilforsker Ingun Grimstad Klepp fra SIFO/Oslo Met pekte på at politikken må utvikles for å få ned mengdene som produseres samtidig som den må støtte bærekraftig lokal produksjon. Rune Aale Hansen, daglig leder i Regnskap Norge pekte på endringer i skatte- og mva-lovene som viktige tiltak for å få ned overproduksjonen. Et produsentansvar må se hele verdikjeden under ett, og være omfattende nok til å gjøre det ulønnsomt å overprodusere.

Tekstilnæringen må innovere for å bli mer bærekraftig, sa Linda Refvik, direktør i Norwegian Fashion and Textile Agenda. Det som produseres må brukes lenger, og når det er avfall må det kunne materialgjenvinnes. Det innebærer ny teknologi, men også nye forretningsmodeller.

I dag finnes det nesten ingen nedstrømsløsninger for tekstilavfall, men det kan endre seg raskt. Knut Skinnes fra Norwegian Re:Textile presenterte det som kan bli verdens største sorteringsanlegg for tekstiler, dersom alle brikkene faller på plass.

Arnt Willy Hjelle fra Fretex Miljø pekte på den viktige rollen dagens tekstilinnsamlere spiller, både ved å tilrettelegge for ombruk av brukte tekstiler, men også at de tilbyr sosial bærekraft i form av tilrettelagte arbeidsplasser, og skaffe inntekt til veldedige organisasjoner.

Vi trenger mer erfaring og kunnskap for å kunne konkludere med hvilke innsamlingsløsninger som er best, men det som kom tydelig frem under debatten er at det neppe bør satses på one-size-fits-all. Tekstilavfall skal samles inn i hele landet, og derfor nødvendignat løsningene tilpasses lokale forhold.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs setter tekstiler på agendaen også på Arendalsuka 15. august. Da vil et politikerpanel få fremlagt appeller fra hele verdikjeden, inkludert kommunal avfallsbransje. 

– Der vil vi bygge videre på diskusjonene fra årsmøtet. Det haster med godt, hensiktsmessig og effektivt regelverk – som vedtas av Stortinget, så raskt som mulig.

– Bransjen trenger regelverk for å komme i gang

Sirkulære skatter på årskonferansen:

Årskonferansen går av stabelen 13.- 14. juli. Dag 1 er det felles program for hele Samfunnsbedriftene. Dag 2 har Avfall og ressurs et eget fagspor: Sirkulære skatter.

Rune Aale-Hansen fra Regnskap Norge, Ingun Grimstad Klepp fra SIFO, Knut Skinnes fra Norwegian Re:Textile, Arnt-Willy Hjelle fra Fretex Miljø AS og Linda Refvik fra Norwegian Fashion and Textile Agenda (NF&TA) er noen av stemmene som skal høres.

Alle er enige om at tekstiler må bli mer sirkulære, og veien dit legges nå.

Det blir krav om separat innsamling av tekstilavfall innen 2025, og EUs ambisiøse tekstilstrategi stiller blant annet krav om produsentansvar, og slutten på “fast fashion”. Hvordan regelverket blir til slutt er fremdeles uavklart.

Overproduksjon er den største utfordringen, men kommer kravene tidlig nok i verdikjeden til å ha en effekt? Det er få avsetningsmuligheter for tekstilavfall i dag, men dette er kanskje i ferd med å endre seg. Hvilken rolle skal kommunal avfallsbransje ha?

– Hele verdikjeden må høres når tekstiler skal bli sirkulære

Sirkulære skatter på årskonferansen 2022:

EU-kommisjonen ønsker at så å si alle fysiske produkter må blir mer miljøvennlige, sirkulære og kreve mindre energiforbruk i hele livsløpet. Det ønsker de å oppnå gjennom strenge krav for produktdesign, som avgjør opptil 80 % av et produkts miljøavtrykk i hele levetiden. Dette skal sørge for at produkter varer lenger, blir mer pålitelige, men også at de kan oppgraderes, repareres og vedlikeholdes. I tillegg skal det sørge økt gjenbruk og ressursutnyttelse.

Lignende krav foreslås også i et eget lovforslag for produkter i byggebransjen. Dette håper man vil gjøre det enklere å skape felles europeiske standarder i bransjen.

Et digitalt produktpass skal sørge for viktig informasjon om produktets egenskaper. Dette gjøres for å oppnå en enklere utsortering, økt materialgjenvinning, mer reparasjon, men også for å belyse andre utfordringer i verdikjeden, slik som farlige kjemikalier i plast m.m.

Videre foreslår kommisjonen lovendringer for å styrke forbrukerrettighetene og komme grønnvasking til livs. Dette gjøres blant annet gjennom økt informasjon om et produkts holdbarhet, reparasjonsmuligheter og oppgraderinger.

EUs strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler var kanskje gårsdagens høydepunkt. Strategien har mye til felles med lovforslaget om økodesign og bærekraftige produkter, blant annet å stille designkrav til tekstiler.

Dette skal inkludere minimumskrav for resirkulert innhold, økt levetid, samt gjøre det lettere å reparere og materialgjenvinne. Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs er svært fornøyd med at det tas til orde for et obligatorisk utvidet produsentansvar for tekstiler. Vi ser at flere av våre ønsker for en bærekraftig utvikling er noe det nå planlegges for.

Begrense eksport av tekstilavfall ut av EU

Hindre grønnvasking ved å styrke forbrukerrettigheter og tilgjengeliggjøre kunnskap om bærekraftige mote

Redusere overforbruk og overproduksjon og innføre tiltak for å motvirke destruksjon av usolgte varer

Innføre insentiver for sirkulære forretningsmodeller

Det viktigste steget framover bli kommisjonens arbeid med å utvikle krav og kriterier for produkter – enkeltvis og gruppevis. Videre vil også det politiske arbeidet med tekstilstrategien bli viktig. Her skal et utvidet produsentansvar fylles med riktig innhold og krav. Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs vil følge dette arbeidet tett videre.

Lovforslag for økodesign og bærekraftige produkter

EUs strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler

  Lovforslag til endringer i byggvareforordningen

  Lovforslag om forbrukerrettigheter og grønnvasking

Faktaark økodesign og bærekraftige produkter

Faktaark strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler

Økodesign og tekstilstrategi på agendaen

Sirkulærøkonomien skyter fart i EU:

– Om vi greier å få den brukte plasten tilbake i økonomiens kretsløp, gjør vi et stort bidrag til det grønne skiftet, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Ved å svekke etterspørselen etter «jomfruelig» plast, får vi ned klimagassutslippene. Og ved å forebygge plastforsøpling, hegner vi om liv og økosystemer både på land og i havet.

Samfunnsbedriftene har vært med i prosjektgruppen som har utarbeidet rapporten «Hvordan sette krav til bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser». Rapporten tar både for seg gode «caser» og lister over ulike produkter og leverandører.

I rapporten er det også gjort flere interessante beregninger:

Om Bane NOR legger kabelkanaler i 100 prosent resirkulert plast på en strekning på 100 km, ville det utgjort et forbruk på omlag 1625 tonn resirkulert plast.

Om halve Norges befolkning hadde benyttet avfallssekker i 100 prosent resirkulert plast, ville det bidratt til bruk av 2500 tonn resirkulert plast i året.

Idéen om å øke andelen gjenvunnet plast er utvilsomt god. Men mange vil også lure på om slik plast har god nok kvalitet for produktene de trenger. Eller om leverandørene kan lage kvalitetsprodukter av gjenvunnet plast.

Her gir rapporten to svar. For det første er det laget en oversikt over plastprodukter og leverandører. For det andre pekes det på markedsdialog som et verktøy for å finne ut om leverandørene kan tilby egnede produkter.

– Det å oppnå god dialog og kommunikasjon mellom innkjøpere og de som leverer produkter i resirkulert plast, er vesentlig for resultatet. Det sier prosjektleder Kathrine Kirkevaag i Mepex Consult, som har ledet prosjektet på vegne av samarbeidspartnerne.

– Vi ser at slike innkjøp kan skape «positive vibber». Det blir noe som både befolkningen og de folkevalgte setter pris på. Og ikke minst er det et konkret bidrag til vår felles målsetning om bærekraftig utvikling, avslutter Øivind Brevik.

Rapporten «Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser» viser hvordan man kan gå frem som innkjøper.

Den tar blant annet for seg en rekke «caser» med bruk av gjenvunnet plast i:

møbler samt varer til bruk i rengjøring og catering

Krev bruk av gjenvunnet plast ved innkjøp

Offentlige anskaffelser og sirkulær økonomi:

I enkle og mindre sammensatte anskaffelser kan krav og kriterier være mer spesifikke, og rettet mot det enkelte produkt. Disse tiltakene vil bidra til økt sirkularitet og lavere klimagassutslipp.

Samarbeidsprosjektet «Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser» er finansiert av Handelens Miljøfond. Prosjektet har bidratt i åtte offentlige anskaffelser hvor det er satt opp krav og kriterier til bruk av resirkulerte råvarer.

I en av anskaffelsene er arbeidet kommet for kort til at materialbruken er ferdig kartlagt, men et estimat for de øvrige 7 anskaffelsene viser at dette kan bidra til bruk av ca. 1200 tonn resirkulert plast.

- Mange offentlige innkjøpere synes det er utfordrende å sette krav og finne de rette kriteriene for å øke bruken av resirkulert råvare, sier prosjektleder Kathrine Kirkevaag i Mepex Consult. Hun har ledet prosjektet på vegne av samarbeidspartnerne.

- Andre trenger å vite mer om hvilke produkter som finnes i resirkulert materiale, og spesielt når det gjelder resirkulert plast.

Fra Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har næringspolitiske rådgivere Daniel Lindvåg og Bård Jørgensen deltatt i prosjektet. De er enige med Kathrine Kirkevaag, men sier det er flere ting som også må på plass.

- Vi tror det blir lettere å sette krav og at etterspørselen vil øke, hvis produsentene får styrket krav om bruk av resirkulert råvare i sin produksjon og at det innføres en materialavgift på ikke-gjenvinnbare materialer. Da får man større volumer med resirkulert råvare og et større marked.

Det vil være nyttig å ta i bruk verktøy som markedsdialog for å finne fram til om leverandørene kan tilby produkter i resirkulert plast og til hvilke betingelser, og om det finnes sertifiseringsordninger eller andre måter å verifisere innhold av resirkulert plast i produktene.

- Mange av markedene er fortsatt umodne, så det å oppnå god dialog og kommunikasjon mellom innkjøpere og de som leverer produkter i resirkulert plast er vesentlig for resultatet. Det sier Kirkevaag som sammen med Sølvi R. Haugedal og Anne Christine Meaas i Mepex Consult har jobbet med de åtte anskaffelsene.

- Sammen kan partene komme frem til gode løsninger både når det gjelder produktutvalg og utarbeidelse av konkurransen.

Slik markedsdialog er gjennomført i flere av innkjøpene prosjektet har deltatt i, blant annet innkjøp av avfallssekker til oppsamling av kildesortert plastemballasje.

- Hadde halvparten av Norges befolkning benyttet tilsvarende sekker i 100 prosent resirkulert plast, kunne dette alene bidratt til bruk av 2500 tonn resirkulert plast i året, eller 10.000 tonn i løpet av en kontraktsperiode på fire år.

Prosjektets fokus har vært offentlige innkjøpere. Erfaringene kan overføres til store private innkjøpere, og sett fra et juridisk ståsted, har de enda større muligheter til å fremme gode sirkulære kjøp da de står mer fritt til å velge leverandører i markedet.

- Dette er en mulighet som må utnyttes, for eksempel gjennom et samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene for privat sektor, sier Bård Jørgensen i Samfunnsbedriftene.

En rapport utarbeidet for HMF viser at skal vi nå målet om 50 prosent materialgjenvinning av all plast i Norge innen 2025, må vi finne et marked for 140.000 tonn plast per år.

Store statlige aktører innen samferdsel og bygg- og anleggsbransjen har mulighet til å bidra med en stor andel av dette ved å erstatte jomfruelig plast med resirkulert råvare.

Medlemmene i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har i flere år satt krav om bruk av gjenvunnet plast i anskaffelser av både søppeldunker- og poser.

- Det gleder oss at Vestfold Avfall og Ressurs (VESAR) og Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) fortsetter å vise at kommunale avfallsaktører ikke bare samler inn plastemballasje, men aktivt bruker resirkulert materiale i sitt eget utstyr og materiell, sier Daniel Lindvåg.

Prosjektet kom også fram til interessante beregninger som viser potensialet for resirkulert plast.

- Hadde vi fått avtaler med flere statlige aktører, som eksempelvis Bane NOR om å legge kabelkanaler i 100 prosent resirkulert plast på en strekning på 100 km, ville det ha utgjort et forbruk av om lag 1625 tonn resirkulert plast, eller 68.250 tonn om det ble lagt langs hele jernbanenettet i Norge.

Tilsvarende ville det å bygge tunneler med membran med resirkulert plast i et midtsjikt og tilbehør i 100 prosent resirkulert plast, gitt et forbruk på 7,7 tonn resirkulert plast per km tunnel.

Disse eksemplene viser at potensialet er stort for å øke andelen resirkulert plast gjennom strategiske innkjøp, og slik bidra til at markedene øker og teknologien for gjenvinning utvikles videre.

– Dette viser en tydelig vei til sirkulære verdikjeder for plast. Eksemplene viser potensialet for å øke andelen resirkulert plast ved å sette krav i innkjøpsprosessen, og det bør inspirere både offentlige og private aktører. De kan gjøre mye for å bidra til å sette fart på sirkulærøkonomien, sier Lars Brede Johansen, konstituert fagsjef i Handelens Miljøfond.

For å møte behovet for mer kunnskap om hvordan krav og kriterier kan settes opp i anskaffelsene har prosjektet utarbeidet en casesamling som sammenfatter innkjøpene som er gjort i prosjektet og resultatene av disse.

I tillegg er det utarbeidet en produktpresentasjon som viser produkter som har innhold av resirkulert plast, hvilke effekter bruk av resirkulert plast har og de leverandørene vi har kjennskap til i markedet.

En slik «produktkatalog» vil måtte oppdateres jevnlig, slik at alle som står overfor et innkjøp, har tilgang til kunnskap om gode alternative produkter.

Les presentasjon av casene i prosjektet (pdf)

Last ned oversikt over plastprodukter og leverandører (pdf)

- Ved å dele eksempler på hvordan slike anskaffelser kan gjennomføres, og samtidig , formidle informasjon om produkter med høyt innslag av resirkulert plast, håper vi flere, både offentlige og private aktører, vil etterspørre produkter i resirkulert plast, sier Kathrine Kirkevaag.

Prosjektet «Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser» har lansert sin rapport.

Avfall Norge: Mona Sæther og Cecilie Lind
Grønt Punkt Norge: Jaana Røine og Gunnar Moen
Miljømerking Norge: Tormod Lien
Stiftelsen Miljøfyrtårn: Ann-Kristin Ytreberg
Samfunnsbedriftene: Daniel Lindvåg og Bård Jørgensen
Mepex: Frode Syversen

Mepex Consult har ledet arbeidet med Kathrine Kirkevaag som prosjektleder sammen med Sølvi R. Haugedal og Anne Christine Meaas som prosjektmedarbeidere.

Krev bruk av resirkulert råvare i alle innkjøp

Rapport om bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser:

Det regjeringsoppnevnte Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer skal vurdere rammevilkårene og markedet for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på bruk av fornybare ressurser i Norge.

Samfunnsbedriftene oppfordrer utvalget til å se nærmere på behovet for offentlige tilskudd til infrastruktur og nye løsninger i kommunal avfallssektor og til å intensivere virkemiddelbruken for å få fart på en grønnere skipsfart.

– Den sirkulære økonomien krever milliardinvesteringer i infrastruktur og nye løsninger i avfallssektoren, som spiller en nøkkelrolle for at ressurser skal bli lengst mulig i økonomien, og for å nå målene om økt materialgjenvinning, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

Han understreker at alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, bør ha lik tilgang til investeringsstøtte.

– I dag er det ikke slik. Det er kun kommersielle aktører i avfallsbransjen som får finansiell støtte, og paradoksalt nok er det ikke disse aktørene som får strengere krav til utsortering. Det gjelder derimot de kommunale avfallsaktørene, som ikke har tilgang til investeringsstøtte, sier Kamfjord.

Samfunnsbedriftene ber derfor ekspertutvalget om å se nærmere på støtten EU stiller opp med for avfallsbransjen i Europa, og at de gjennomgår det norske statsstøtteregelverket for å rydde unna begrensninger som hindrer alle samfunnsområder i å bidra uavhengig av eierskap.

Grønnere skipsfart krever ny logistikk og infrastruktur i havnene

Den internasjonale maritime organisasjonen har vedtatt at skipsfarten skal halvere sine klimautslipp frem mot 2050. Norge rangeres som verdens femte største skipsnasjon målt i flåteverdi. For norske redere betyr dette en stor omlegging i hvordan flåten vil operere fremover.

– Her har havnene har en sentral rolle med å bygge opp en logistikk og infrastruktur rundt alternativt drivstoff som hydrogen og ammoniakk, sier fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner.

Litsheim understreker også viktigheten av at det etablereres effektive markeder for grønne løsninger, som vil kreve både internasjonale reguleringer og at det sikres offentlig finansiering av infrastruktur til og i havn.

– Norske myndigheter må arbeide tett opp mot internasjonale aktører for å sikre en fremtidig bærekraftig transportsektor. Europeiske tiltak må følges opp med nasjonale, sier han.

Finansiering av infrastruktur er en forutsetning for bærekraftsmålene

Betydningen av utvikling og finansiering av bærekraftig infrastruktur understrekes også i FNs bærekrafts mål 9 Industri, innovasjon og infrastruktur (særlig delmål 9.1 og 9.3). Dette er også en forutsetning for å nå mål 13 Stoppe klimaendringene, samt mål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon, 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn og 14 Livet i havet.

Skipsfarten, jernbane og innenriks luftfart står for om lag syv prosent av utslippene innenfor Norges grenser, i følge Miljødirektoratet. Avfallssektoren står for omtrent fire prosent av Norges totale utslipp. Dette er i hovedsak metan fra nedlagte avfallsdeponier og CO2 fra avfallsforbrenning.

For at disse sektorene skal kunne fylle sitt potensial for utslippskutt og tilrettelegge for kutt i hele verdikjeden må det investeres store summer i årene fremover. Samfunnsbedriftene oppfordrer derfor utvalget til å adressere behovet finansiering og etablering av velfungerende markeder innenfor sirkulær økonomien og grønn sjøtransport.

En viktig forutsetning for å bygge solid og bærekraftig infrastruktur, som skal støtte denne utviklingen, er tilgang til finansielle midler.

Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer

 skal vurdere rammevilkårene og markedet for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på bruk av fornybare ressurser i Norge.

Utvalget skal vurdere om dagens samlede rammevilkår, herunder finansmarkedsregulering, offentlige engasjement, samt andre sentrale virkemidler som EUs klimakvotesystem, statlige støtteordninger og risikoavlastning, avtaler og direkte reguleringer bidrar til et velfungerende marked med tilstrekkelig tilgang til kapital for samfunnsøkonomisk lønnsomme klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser over hele landet.

Last ned innspillet fra Samfunnsbedriftene

Det haster å investere for å nå klimamålene

Innspill til Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer:

Kretsløpsparken på Hamar tar imot produkter og materialer til gjenvinning, samt har et eget mottak for ombruksartikler. Herfra blir varene som har potensialet for videresalg fordelt på de fem butikkene i Resirkula. Butikkene spenner fra elektro, sport og friluft til interiørbutikker, hver butikk med sitt tydelige businesskonsept og identitet. De fleste tilbyr også reparasjon- og redesign tjenester. I tillegg drifter arbeidsinkluderingsbedriften MjøsAnker kafeteriaen Bite´ti.

- Vi trenger ikke gjøre alt selv, sier Olsbye. Butikkene er drevet av selvstendig næringsdrivende som har kommet til oss med sitt forretningskonsept. Det er viktig at butikkene har bærekraftige konsepter, ikke bare med tanke på miljø, men også økonomisk.

Kretsløpsparken med ombrukskjøpesenter er en del av Sirkulas satsing på å være en miljøvennlig bedrift og støtter opp under en rekke av FNs bærekraftsmål, ikke minst mål 12 som skal sikre ansvarlig forbruk og produksjon. Enkelt sagt handler det om å gjøre mer med mindre ressurser, som også påvirker mål 13 stoppe klimaendringene.

- Skal vi kunne bremse klimaendringene i tråd med politiske mål, må vi omstille oss fra bruk og kast økonomi til sirkulær økonomi, sier Svein Kamfjord, direktør for Avfall og ressurs i Samfunnsbedriftene.

Han legger til at Norge henger etter i denne omstillingen, men berømmer Sirkula for å gå i front for å tilrettelegge for mer ombruk og øke interessen for reparasjon og redesign.

- Sirkula tilbyr en logistikk som tilrettelegger for at ressurser og produkter repareres, gjenbrukes og resirkuleres. Dette er et godt eksempel på FNs bærekraftsmål omsatt i praksis, sier Kamfjord.

Sirkula har alltid hatt høye miljøambisjoner. Målet er 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra avfallshåndtering innen 2030, sammenlignet med 2015-nivå. Hva er det viktigste dere gjør for å få til denne reduksjonen?

- Vi har satt i gang en rekke tiltak for å nå dette ambisiøse målet. I tillegg til enda mer til ombruk og materialgjenvinning, skal alle nyinvesteringer benytte miljøvennlige energikilder innen 2025. I 2024 skal tilgjengelig deponigass være utnyttet. I løpet av strategiperioden skal vi også bli en foretrukket leverandør av torvfrie jordprodukter, der hageavfall er nok et eksempel på en ressurs som inngår i nye produkter, forteller Olsbye.

Kildesortering er godt innarbeidet i Sirkulas eierkommuner, der Hedmarkingene sorterer ut fem fraksjoner hjemme. Dette gjør at kun 20 prosent av husholdningsavfallet går i restdunken. Ressurser som plast, papir, metall og glass, samt matavfall blir til innsatsfaktorer i nye produkter.

- Innbyggerne betaler kun for størrelsen på restavfallsdunken. Dette motiverer dem til å sortere ut mest mulig av ressursene i avfallet, slik at restavfallet som går til forbrenning blir minst mulig, forteller Olsbye.

#sirkulær økonomi

Tid for batteri-samarbeid!

Vi trenger bedre finansiering av sirkulære løsninger

"Alle" vil bli mer sirkulære - så hva står i veien?

Skatter og avgifter skal gi mer sirkulær økonomi

Grønnvasking av tekstilavfall kan bli vedtatt

Norge må skape mindre avfall

– Bransjen trenger regelverk for å komme i gang

– Hele verdikjeden må høres når tekstiler skal bli sirkulære

Økodesign og tekstilstrategi på agendaen

Krev bruk av gjenvunnet plast ved innkjøp

Krev bruk av resirkulert råvare i alle innkjøp

Det haster å investere for å nå klimamålene

Fra avfall til ombrukskjøpesenter

Tekstilforbruket må ned

Stortinget må snu bruk-og-kast-økonomien

En sirkulær økonomi krever endret produsentansvar

Ombruk i den sirkulære økonomien

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!