Tirsdag 7. mars ble Samfunnsbedriftenes bærekraftdag arrangert. Her fikk deltagerne et godt innblikk i hva som rører seg på bærekraft i landet, samt en oversikt over hvilke regulatoriske krav man i stadig større grad må forholde seg til. Et av de inspirerende innleggene kom fra Østfold Energi.

«Bærekraft i alt vi gjør» åpnet Østfold Energi sin presentasjonen med. Og nettopp det leverer selskapet på. For Østfold Energi er bærekraft ikke bare et «buzzord», men en forretningsmulighet for vekst og utvikling. Hvordan kan så et lokalt kraftselskap skape store verdier i den grønne omstillingen? Østfold Energi virker å ha svaret.

Selskapet er en tradisjonell vannkraftprodusent, men har lagt en forretningsstrategi som utforsker nye muligheter. De utvikler en god portefølje bestående av alt fra grønn industri, fjernvarme, vannkraft, vindkraft, solkraft, hydrogen, karbonfangst og nye energisystemer til forskning & utvikling.

– Vi ser ikke på bærekraft som skummelt, men som en del av vår forretningsstrategi, sier Martin Fledsberg Vatne, direktør for strategi og forretningsutvikling fra scenen.

Ifølge Vatne vil de nye forretningsområdene også sørge for bedre økonomisk stabilitet, hvilket vil bidra til at utbyttene til eierne blir mindre avhengig av en volatil kraftpris. Så langt har de nye selskapene – start-ups/scale-ups – skapt nesten 50 nye lokale arbeidsplasser siden 2019 og bidratt til god avkastning for eieren. De nye vekstselskapene vil også øke den langsiktige verdien av selskapet, ifølge Vatne. I tillegg vil initiativene bidra til å fjerne klimagassutslipp og fremme lokal bærekraft.

– Østfold Energi er et godt eksempel på verdien til de lokale energiselskapene og deres viktige ansvarsrolle innen energiomstillingen, sier Truls Wickholm, direktør for energi i Samfunnsbedriftene.

Østfold Energi er ikke redd for å satse stort og har satt seg hårete mål i sin bærekraftstrategi. I bærekraftstrategien er selskapet tydelig på at de opererer basert på tre pilarer – samfunn, økonomi og klima- og miljø.

Frem til 2027 ønsker selskapet blant annet å redusere eget CO2-utslipp med 67 prosent, øke egen fornybar kraftproduksjon, øke andelen kvinner i selskapet, redusere sykefravær, bidra med nye lokale arbeidsplasser og levere god avkastning til eier. Selskapet jobber aktivt for å støtte opp om FNs bærekraftmål og vil med målene i sin bærekraftstrategi bidra til hele 11 av 17 FNs bærekraftmål.

– Vi er stolte av det gode bærekraftarbeidet til våre medlemmer. De utøver bærekraft i praksis hver dag som energiselskap og som ansvarlige arbeidsgivere. Det heier vi på, sier Truls Wickholm.

Østfold Energi ser forretningsmuligheter innen bærekraft

Samfunnsbedriftenes Bærekraftdag 2023:

– Det er veldig positivt at Hurtigruten satser på å bli både utslippsfri og bærekraftig. Hurtigruten er en livslinje for mange lokalsamfunn langs kysten, og en viktig del av vår kulturarv, sier Arnt-Einar Litsheim, fagdirektør i Norske Havner.

– Vi i Norske Havner ser også at det blir mange positive ringvirkninger av dette prosjektet. Mye av forskningen og utviklingen går på å utvikle grønn teknologi.

– Dette komme hele det maritime miljøet til gode, blant annet leverandørindustrien. På sikt skal store deler av både person‐ og godstransporten langs norskekysten bli grønn og bærekraftig.

Sea Zero-prosjektet omfatter alt fra design, fremdrift, energi og drivstoff til hotelldrift og digitale løsninger. Stiftelsen SINTEF leder prosjektet og bidrar med analyse, forskning og utvikling.

Derfor mottar SINTEF nær to tredjedeler av støtten som gis fra Grønn Platform. I tillegg til pilotering av hurtigrutenskip, skal det gjøres mye gjøre arbeid innen forskning og utvikling.

Totalt skal det brukes omlag 123 millioner kroner over tre år på forskning og utvikling. I tillegg til støtten på 67 millioner kroner fra Grønn Plattform, stiller partnerne opp med ca. 56 millioner.

Gjennom å utvikle utslippsfrie skip for Hurtigruten Norge, vil Sea Zero vise at det er mulig med nullutslipps person‐ og godstransport langs norskekysten innen 2030.

Sea Zero består nå av 14 industriaktører, FoU‐institusjoner og myndighetsorganisasjoner. Partnere i Sea Zero-prosjektet:

Hurtigruten skal bli utslippsfri

Sea Zero-prosjektet:

– Det er utrolig gøy å kunne dele ut vår nyetablerte bærekraftspris til en medlemsbedrift som viser en så helhetlig tilnærming til bærekraft, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Sirkula IKS jobber systematisk med både sosial og miljømessig bærekraft til glede for lokalsamfunnet og til inspirasjon for hele Norge. Vi er mektig imponert over hva de har fått til, sier han.

Les også: Fra avfall til ombrukskjøpesenter

Samfunnsbedriftene er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunalt eide selskaper. De har snaut 600 medlemmer i en rekke bransjer, hvor avfall, brann/redning, energi og havn er de største.

Bærekraftsprisen ble delt ut for aller første gang under Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag som ble arrangert i Oslo i dag. Prisen går til et medlem av Samfunnsbedriftene som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som aktivt jobber for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

– Med denne prisen ønsker vi å motivere medlemmene til å sette seg høye mål og jobbe målrettet med tiltak som har en positiv påvirkning på mennesker, klima og miljø. Samtidig ønsker vi å løfte frem virksomheter som går foran på bærekraft, sier Brevik.

Han forteller at bærekraftsprisen tar utgangspunkt i en bred forståelse av bærekraftig utvikling, der tiltak kan være innen både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også utgangspunktet for FNs bærekraftsmål.

Juryen har bestått av fagsjef for bærekraft Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene, fagsjef for FNs bærekraftsmål Anne Romsås i KS, og Kjell-Are Johansen som er både styremedlem i Samfunnsbedriftene og bransjestyreleder i Samfunnsbedriftene Energi.

– Sirkula på Hamar har tatt ombruk til et helt nytt nivå med etableringen av Norges første ombrukskjøpesenter. Resirkula-konseptet er unikt i Norge og består av en moderne gjenvinningsstasjon, fem butikker som også tilbyr reparasjon og redesign, kafeteria og aktiviteter for ombruk og et kompetansesenter for sirkulær økonomi samlet på ett og samme sted, skriver juryen i sin begrunnelse, der de også understreker at Sirkula treffer godt på både miljømessige og sosiale kriterier.

– Det miljømessige aspektet er det stadig økende antall tonn brukte varer fra gjenvinningsstasjonen som får nytt liv i butikkene. Dette bidrar til at flere ressurser kommer tilbake i kretsløpet og dermed reduserer CO2-utslipp fra forbrenning. I tillegg bremser det energibruk fra ny produksjon og reduserer presset på uttak av nye naturressurser. Kaféen og ombruksmottaket og en av butikkene driftes av Mjøsanker, som er en lokal arbeids- og inkluderingsbedrift. I 2022 var til sammen 28 personer i arbeidstrening via Mjøsanker, skriver juryen. 

"Juryen ønsker å anerkjenne Sirkula IKS på Hamar, som har tatt ombruk til et helt nytt nivå med etableringen av Norges første ombrukskjøpesenter. Resirkula-konseptet er unikt i Norge og består av en moderne gjenvinningsstasjon, fem butikker som også tilbyr reparasjon og redesign, kafeteria og aktiviteter for ombruk og et kompetansesenter for sirkulær økonomi samlet på ett og samme sted.

Vi vil med denne prisen berømme Sirkula for sin helhetlige og systematiske tilnærming til bærekraft og de treffer godt på både miljømessige og sosiale kriterier. Det miljømessige aspektet er det stadig økende antall tonn brukte varer fra gjenvinningsstasjonen, som får nytt liv i butikkene. Dette bidrar til at flere ressurser kommer tilbake i kretsløpet og dermed reduserte CO2-utslipp fra forbrenning, men bremser også energibruk fra ny produksjon og ikke minst reduserer presset på uttak av nye naturressurser. 

Vi er videre imponert over Sirkulas satsing på sosial bærekraft. Kaféen og ombruksmottaket og en av butikkene driftes av Mjøsanker, en lokal arbeids -og inkluderingsbedrift. I 2022 var til sammen 28 personer i arbeidstrening via Mjøsanker i kretsløpparken. 

Juryen har også lagt vekt på graden av samarbeid og forankring i lokalsamfunnet, både i forhold til de selvstendig næringsdrivende som driver butikkene og andre aktører, som gir et godt tilbud som appellerer til mange. Sirkula er et forbilde, som legger vekt på å dele deres erfaringer med andre og formidler kunnskap om gjenbruk og miljø med skoleelever og lokalsamfunnet. De tar samfunnsansvar til et høyere nivå med sitt holdningsskapende arbeid og brede tilnærming og har et strategisk mål om å være et sirkulært kompetansesenter i regionen."

Fagsjef Jill Johannesen, Samfunnsbedriftene – 959 65 398 / 

Administrerende direktør Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene – 930 84 575 / 

Administrerende direktør Grethe Olsbye, Sirkula IKS – 916 89 824 / 

Samfunnsbedriftenes bærekraftspris deles ut hvert år fra 2023.

Prisen tildeles en medlemsbedrift i Samfunnsbedriftene som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som jobber aktivt for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

Prisen består først og fremst av heder og ære, men kommer også med et diplom og 20.000 kroner.

Sirkula IKS ble stiftet i 2016 og tar hånd om avfallet for de private husholdningene i Ringsaker, Hamar, Stange og Løten kommuner, som også eier selskapet. Totalt håndterer og behandler Sirkula avfall fra snaut 45.000 husstander på Hedmarken.

I dag er det 90 ansatte i Sirkula IKS som henter avfall hjemme hos husholdningene, drifter fem gjenvinningsstasjoner, Heggvin avfallsanlegg og Resirkula, som er et ombrukskonsept med blant annet senter for ombruksbutikker.

Sirkula IKS var landets beste på materialgjenvinning i 2016, og fikk IA-prisen for Innlandet i 2018.

Fem virksomheter ble nominert til bærekraftsprisen. Juryen har vurdert disse opp mot tildelingskriteriene, og er enige om at alle kandidatene ville vært verdige vinnere av prisen:

, et unikt samarbeid mellom 42 kommuner i Nord-Norge for håndtering av våtorganisk avfall, med planer om å bygge et stort biogassanlegg, som også vil bidra til miljøvennlig drivstoff i regionen. 

 har lagt ned et målrettet og innovativt arbeid over mange år innenfor biogassproduksjon og avfallshåndtering, med Den magiske fabrikken, CO2-fanging og veksthus som inspirerende nyskapninger.

 imponerer med sin helhetlige og nyskapende tilnærming til ombruk og som en viktig aktør for mer bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet, både miljømessig og sosialt.

 har lagt ned et kjempearbeid i sin streben etter å tilby innbyggere i Rogaland og Haugesund bærekraftig mobilitet uten direkte klimagassutslipp. Selskapet samarbeider med mange aktører for å kunne gjøre det så enkelt og attraktivt som mulig for folk å velge å reise kollektivt, der de enkelt kan kombinere ulike transportmidler gjennom utvikling av ulike apper.

, berømmes for sitt viktige og nyskapende utviklingsarbeid, som har resultert i Hias-prosessen, verdens første biologiske fosforfjerningsprosess, som har vesentlig redusert CO2-avtrykket, redusert behovet for areal og ikke minst bygget anlegg for gjenvinning av fosfor, som tar vare på ressursene i avløpet.

Sirkula fikk Samfunnsbedriftenes bærekraftspris

Kommunale virksomheter bidrar vesentlig til å oppnå FNs bærekraftsmål gjennom tjenesteleveranser, velferdsproduksjon og utviklingsarbeid. FN har anslått at om lag to tredjedeler av de 169 delmålene til FNs bærekraftsmål ikke kan nås uten lokale og regionale myndigheters innsats.

Samfunnsbedriftene vil derfor dele ut en årlig bærekraftspris for virksomheter som er medlem i Samfunnsbedriftene.

– Med denne prisen ønsker vi å motivere medlemmene til å sette seg høye mål og jobbe målrettet med tiltak som har en positiv påvirkning på mennesker, klima og miljø, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Samtidig ønsker vi å løfte frem virksomheter som går foran på bærekraft, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Vi tar utgangspunkt i en bred forståelse av bærekraftig utvikling, der tiltak kan være innen både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også utgangspunktet for FNs bærekraftsmål, sier han.

Samfunnsbedriftenes bærekraftspris tildeles en virksomhet som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som aktivt jobber for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

- For å lykkes med bærekraftsarbeidet er det viktig å involvere de ansatte på ulike nivå i virksomheten. Vi vil derfor også vektlegge dette blant tildelingskriteriene, forteller Brevik.

De nominerte må være medlem i Samfunnsbedriftene.

Prisen vil deles ut på Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag 7. mars i Oslo.

Vinneren stikker av med heder og ære og 20.000 kroner, som vi håper vil stimulere til å jobbe enda hardere med bærekraft.

Har du lyst til å lære mer om bærekraftarbeid og hvordan økt rapporteringskrav kan påvirke din virksomhet?

Meld deg på Bærekraftsdagen 7. mars her.

– Vi trenger hjelp til nominasjonen for å kunne kåre en verdig vinner. Hvis du jobber i eller kjenner til en virksomhet som bidrar vesentlig til en bærekraftig utvikling, ber vi deg nominere virksomheten snarest, sier Brevik.

De nominerte må være medlem i Samfunnsbedriftene. Resultatene må være dokumenterbare og bidra positivt til bærekraftig utvikling. Blant kriteriene som vektlegges er tiltak, utvikling av produkter/tjenester/konsepter eller prosesser som bidrar til å fremme eller ivareta:

Et mer inkluderende og mangfoldig arbeidsliv

Nye bærekraftige forretningsmodeller/konsepter

Redusert ressursbruk og økt sirkularitet

Samarbeid med andre for å skape mer bærekraftige samfunn/tjenester

Kunnskapsdeling, inspirasjon eller som har verdi for andre

- Jill Johannessen, fagsjef for bærekraft, Samfunnsbedriftene

- Anne Romsaas, fagsjef FNs bærekraftsmål, KS

Med bærekraftig utvikling mener vi en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe kommende generasjoners muligheter til å få dekket sine behov. Bærekraftig utvikling tar hensyn til både sosiale, miljømessige og økonomiske forhold, og er i tråd med ett eller flere av FNs bærekraftsmål.

I fjorårets utgave av Samfunnsbedriftenes medlemsundersøkelse, trekker medlemmene spesielt fram samfunnsansvar (55,4 prosent) og bærekraft (50,3 prosent) som de viktigste sakene.

Hvis du har spørsmål om prisen eller innspill til hvilke områder innen bærekraft Samfunnsbedriftene bør arbeide med, er det bare å sende en e-post til 

Vinn Samfunnsbedriftenes bærekraftspris!

Samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) mottok i dag en fersk bærekraftrapport utarbeidet av 

, som er en sammenslutning av organisasjoner innen jernbane-, vei- og sjøtransport, i tillegg til godseiere og miljøorganisasjoner.

Norske Havner tok i sin tid initiativet til rapporten der Godsalliansen har gått gjennom de politiske målsettingene knyttet til elleve bærekraftutfordringer. Alt fra klimakrisen og naturkrisen, via energieffektivitet, til områder som veisikkerhet og sosial dumping.

Det overordnede spørsmålet alliansen har stilt seg er hvorvidt den nåværende nasjonale transportpolitikken er bærekraftig. Konklusjonen er dessverre negativ. Det er mye å rette opp i skal vi nå både våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. 

Samferdselsminister Jon Ivar Nygård sa at dette var viktig er nyttige innspill i arbeidet med ny Nasjonal transportplan (NTP).

– Men den nye NTPen skal ikke være en klimaplan, men en mobilitetsplan innenfor rammene som blant annet klimamålene setter, understreket han. 

– NTP må i større grad enn i dag brukes som et virkemiddel for å styre transportsektoren i en mer bærekraftig retning, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

– Men da må det tas noen grep, eksempelvis gjennom å sette et tak for klimagassutslipp.

NTP for 2022-2033 har et delmål om å bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål. Innen 2030 skal transportsektorens utslipp halveres.

Rapporten peker på at målene ikke er operasjonalisert på en forpliktende måte i NTP, og at utslippene har økt de siste tre årene. Alene står veitransport for omtrent en femtedel – hele 18% av Norges samlede utslipp.

Transportsektoren bidrar ikke bare til store klimagassutslipp i selve transportetappen, men også når veiprosjekter skal realiseres.

– Her er det også en utfordring at utbyggingsprosjekter defineres som samfunnsøkonomisk lønnsomt uten å ta innover seg en nytteverdi av urørt natur og våtmark, sier Gammelsæter.

Norske Havner og Godsalliansen foreslår også at man må ta inn verdien av natur og økosystemer i samfunnsøkonomiske analyser som ligger til grunn for utbyggingsprosjekter.

Samtidig burde man utrede en ny modell for prioritering av infrastrukturprosjekter på transportsektoren der prinsippet om arealnøytralitet legges til grunn. Det betyr at prosjekter som er arealnøytrale må bygges før prosjekter som legger beslag på uberørt natur.

I tillegg til klima og miljø tar rapporten for seg viktige sosiale områder i transportpolitikken. Stortinget vedtok i 2002 en nullvisjon om drepte og hardt skadde langs vegen i Norge. Med unntak av i 2022 har antall drepte og hardt skadde gått nedover.

Tungtrafikk, og særlig utenlandske vogntog, er imidlertid overrepresentert i ulykkesstatistikken. Her mener Norske Havner og Godsalliansen at tungtransport med utenlandske kjøretøy må håndteres bedre enn i dag. Det kan for eksempel gjøres ved å stramme opp kravene til kabotasjeoppdrag, der utenlandske lastebiler frakter gods innad i Norge.

Godsalliansen ga bærekraftrapport til samferdselsministeren 

Transportutslipp må ned

Er du i startgropen og trenger en push for å komme i gang med å jobbe systematisk med bærekraft anbefaler vi at du får med deg kurset 

, slik at du kan få med deg både kurset og 

Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag 7. mars

, uten å gjøre flere reiser enn nødvendig.

- Vi opplever en sterk økning i behovet for kompetanse på bærekraft. Vi lanserer derfor en helt ny kursrekke på dette, fortrinnsvis til våre medlemmer. «Kom i gang med bærekraft» kurset gir en praktisk innføring i hvordan du kan jobbe systematisk og strategisk med bærekraft i din virksomhet. Du får en innføring i hvordan du kan bruke FNs bærekraftsmål i arbeidet med å gi samfunnsansvar en helhetlig og operativ ramme, samt metoder for identifisering og prioritering av tema, sier Jill Johannessen, fagsjef for bærekraft i Samfunnsbedriftene.

Her finner du mer info og påmelding til kurset.

 Det retter seg mot ledere i samfunnsbedrifter som ønsker å bidra til at virksomhetene jobber proaktivt med strategi, bærekraft, innovasjon og omstilling.

- Kurset gir deg som leder eller styremedlem innsikt i ditt ansvar for hvordan sikre at virksomheten har tilstrekkelig fokus på bærekraft og samtidig at det skal være økonomisk bærekraftig å levere samfunnsoppdraget, sier kursleder Ole Sverre Spigseth.

Spigseth har lang erfaring fra konsulentarbeid og kursing i strategi, forretningsutvikling og omstilling. Gjennom de siste årene har han spesialisert seg på bærekraft og holdt mange kurs for ledergrupper og styrer i både små og store virksomheter. Han har videre bakgrunn fra en rekke lederstillinger, som mellomleder, toppleder og styreleder.

Kurset strekker seg over 3-3,5 timer og leveres digitalt via Teams.

Bærekraftrapportering for samfunnsbedrifter

Det er lett å gå seg vill i ulike rammeverk og standarder når man skal rapportere om bærekraft i virksomheten. Vi arrangerer derfor kurs i 

 som er et nettkurs live. Det gir deg oversikt over hvilke verktøy, standarder og metoder som finnes innen rapportering av bærekraft og inspirasjon til å komme i gang med rapporteringen i egen virksomhet.

- Vi vil gå igjennom bærekraftsrapporten steg for steg, og du får en innføring i viktige prinsipper for rapportering, med utgangspunkt i standarden Global Reporting Initiative, som er den mest brukte standarden for rapportering. Vil vil også se på nåværende og forventede krav fra EU, deriblant en ny europeisk rapportering standard ESRS (European Sustainability Reporting Standards), som forventes vedtatt medio 2023, sier Spigseth.

Vi har valgt å begrense antallet deltakere til 16 på fysisk kurs og 12 på live nettkurs for å sikre god dialog mellom kursholder og deltagere og erfaringsutveksling blant deltagerne. Deltagerne vil også få tilgang til en OneDrive mappe med kursmateriell, faglig stoff og dokumentmaler vi bruker på kurset.

- I tillegg stiller kursholder seg til rådighet for deltagerne for spørsmål som dukker opp i etterkant. Det syns vi er en fantastisk god service, sier Johannessen.

Hun har tidligere vært på kurs hos Spigseth og var veldig fornøyd med utbytte.

- Vi er kjempefornøyde med å ha fått med oss Spigseth som kursholder. Han har lang erfaring og kurset mange hundre deltagere på tilsvarende kurs. Nå håper vi at mange av medlemmene finner tilbudet interessant.

- Jeg gleder meg til å ta fatt på bærekraftskursene rettet mot samfunnsbedriftene. De har en sentral rolle for at Norge skal nå sine bærekraftsmål og for å skape gode bærekraftige tjenester i lokalsamfunnene, sier Spigseth.

Kursene kan tas uavhengig av hverandre, som i første omgang er satt opp i mars 2023. 

Her finner du oversikt over alle våre kurs.

Er du i startgropen på bærekraft eller kjenner på ditt ansvar som leder?

Ny kursrekke i bærekraft

For første gang arrangerer Samfunnsbedriftene en bærekraftsdag 

, og har valgt å gjøre dette i samarbeid med advokatfirmaet 

. Konferansen skal gi deg inspirasjon, innsikt og gjøre deg i bedre i stand til å møte bærekraftskravene – enten det er ved lov eller behov.

– Mange av våre medlemmer etterspør mer kunnskap om bærekraft. Dette tar vi på stort alvor, og har derfor bestemt oss for å arrangere en egen bærekraftsdag. Dagen er både for deg som er i startgropen på bærekraftsarbeidet, for deg som lurer på lovverket, for deg som trenger et spark for å komme i gang med bærekraftsrapportering eller rett og slett trenger inspirasjon til å løfte bærekraftsarbeidet til nye høyder, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene. Og legger til:

– Hold av dagen nå. Her kommer mange flotte innledere som gir deg både det store bildet og praktisk innsikt, sier Brevik.



7. mars, Nationaltheatret konferansesenter, Oslo

Meld deg på og bli klokere på bærekraft!

Når: 7. mars 10:00 - 15:45 (registering fra 9.15)

Hvor: Nationaltheatret konferansesenter, Haakon VIIs gate 9

Hvem bør melde seg på? Daglige ledere og alle som har en bærekraftsrolle i kommuner og kommunale bedrifter.

I den første delen ser vi på det store bildet. Hvem er vel bedre til å åpne ballet og gi oss et overblikk over den internasjonale utviklingen enn Erik Solheim? Han har viet livet til grønn politikk, først her hjemme som miljøvernminister, senere internasjonalt som fredsmekler og forkjemper for grønn business og bærekraftig utvikling.

I denne bolken utforsker vi også hvilke følger den internasjonale utviklingen får for regjeringens politikk, og hva økt fokus på bærekraft betyr for kommuner og kommunale virksomheter.

I den andre delen gir advokatfirmaet Bull & Co. deg oversikt over krav og regler som gjelder. Hvem må rapportere på bærekraft først? Hvordan være best mulig forberedt til å rapportere ved lov eller forventninger fra ulike interesser, enten det er eiere, banken eller innbyggerne?

- Jussens krav til bærekraft er i kontinuerlig utvikling. Taksonomi og åpenhetslov er stikkord for nye og bindende krav. Åpenhetsloven skal sikre sosial bærekraft, med krav til menneskerettigheter og et anstendig arbeidsliv. Vi vil gi en oversikt over hva som i dag er et lovkrav – og peke i retning av hva som kommer, sier Cathrine Hambro, partner og advokat i Bull & Co.

Helhetlig bærekraftsarbeid og rapportering

I den tredje delen ser vi på verdien av helhetlig bærekraftsarbeid og rapportering. Christine Lundberg Larsen fra Amesto Footprint skal blant annet snakke om digitale løsninger for bærekraftsrapportering som tar hensyn til den triple bunnlinjen. Selskapet er kåret til Norges tredje mest innovative virksomhet.

I tillegg får vi høre flere inspirerende caser fra våre medlemsbedrifter.

– Vi gleder oss stort til å samle flest mulig av våre medlemmer til faglig påfyll og diskutere viktige bærekrafttemaer. Meld deg på allerede nå, oppfordrer Brevik.

Samfunnsbedriftene arrangerer også for første gang ulike kurs i bærekraft. Først ut er kurset «Kom i gang med bærekraft». Det er lagt til 

, slik at du kan få med deg både kurset og bærekraftsdagen uten å gjøre flere reiser enn nødvendig. Mer informasjon kommer snart.


Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene

10.05-11.25 Bærekraftige samfunn – det store bildet

«Plantenes tilstand – nærmer vi oss vippepunktet?» 

Minidokumentar med Kikki Kleiven, direktør på Bjerknesenteret for klimaforskning, produsert av Jill Johannessen, Samfunnsbedriftene

Klima -og naturkrise som drivere for endring – hva betyr det for Norge?

Erik Solheim, Erik Solheim, tidligere Norges klima- og miljøvernminister og Utviklingsminister, og med solid internasjonal erfaring fra bl.a. OECD og FN, samt som fredsmekler.

Hva betyr den for offentlige virksomheter?

Stortingspolitiker Marianne Sivertsen Næss (AP), leder av Energi- og miljøkomiteen

Omstilling i praksis: Slik jobber Stavanger kommune med bærekraftig omstilling

Ordfører i Stavanger Kari Nessa (AP), (ikke bekreftet)

Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren? Hvilken rolle har de kommunale selskapene i deres bærekraftsambisjoner?

12.15-13:45 Ansvarlige virksomheter – kravene kommer

Taksonomi - hva er det? Gjelder kravene din virksomhet?

Advokat Andreas Wahl i Bull & Co Advokatfirma

Åpenhetsloven og krav til kartlegging av menneskerettigheter. Hva omfattes av menneskerettighetene og hvordan gjøre en kartlegging?

Advokat Cathrine Hambro i Bull & Co Advokatfirma

Hvordan sikrer gjenvinningsselskapet Ragn-Sells AS og IKEA Norge i praksis at kravene til anstendig arbeidsforhold oppfylles?

 HR-leder i Ragn-Sells AS, Susanne Schumann (ikke bekreftet)

Fontenehuset – hvordan bidra til at de som ellers faller utenfor arbeidslivet kan få en meningsfylt arbeidshverdag?

14.00-15.40 Verdien av helhetlig bærekraftsarbeid -og rapportering

People, Planet og Profit henger på greip:

 Digitale løsninger for bærekraftsrapportering. Ny nordisk standard for bærekraftsrapportering for SMB v/ Christine Lundberg Larsen, Head of Amesto Footprint, kåret til Norges tredje mest innovative virksomhet.

 Bærekraftig strategi, resultater og fokus fremover gjennom sin bærkraftsrapportering (innleder ikke bekreftet)

Smutringsøkonomi som metode og i praksis: 

Bærekraftssjef i HAV Eiendom, Oslo Havns eget eiendomselskap,

, tar oss igjennom reisen deres så langt i Grønlikaia-prosjektet i Oslo for å realisere smultringøkonomi i moderne, norsk byutvikling.

 Med sirkularitet i pannebrasken: Fra strategi til handling. Bærekraftsjef Arne J. Tuvin og Kommunikasjonssjef Eva Skjold i Renovasjonsselskapet BIR

15.40-15.45 Oppsummering av dagen og veien videre

 v/ adm.dir. Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene

Bærekraftskravene skjerpes – er din virksomhet forberedt? 

Bærekraftsdagen 2023:

Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer

 ble oppnevnt av Nærings- og ­fiskeridepartementet, og har vurdert dagens rammevilkår og marked for klimavennlige investeringer. Utvalget har kommet med en rekke 

 i sin rapport, som de overleverte næringsministeren i slutten av juni.

Rapporten har nylig vært på høring. Samfunnsbedriftene har spilt inn forhold som vi mener ikke er tilstrekkelig adressert i rapporten.

- Samfunnsbedriftene deler ekspertutvalgets konklusjon om at Norge må forsterke den nasjonale klimapolitikken og i større grad aktivt delta i klima- og energipolitikken i EU. Men en viktig forutsetning for å bygge solid og bærekraftig infrastruktur, som skal støtte denne utviklingen, er tilgang til finansielle midler, sier Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene.

Samfunnsbedriftene støtter utvalgets anbefalinger om ha å ha en forutsigbar politikk for å realisere klimamålene; at det bør bli en forutsetning for støtte at prosjekter er i tråd med klimamålene og utvikling av et lavutslippssamfunn, og at EUs endringer i regelverk knyttet til omstillingen må innarbeides raskt i Norge for å unngå at norske aktører opplever en konkurransevridende ulempe.

Det er også viktig at det er like investeringsvilkår og harmonisere rammevilkår og virkemidler og teknologinøytral beskatning for å sikre mer kapital til klimavennlige investeringer.

- Vi må unngå konkurransevridende fossile investeringer i en tid der Norge og verden trenger mer av alle former for fornybar energi, sier Cecilie Bjelland, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Skattesjokk i fornybarnæringen skaper usikkerhet

Norsk økonomi står ovenfor den største omstillingen noensinne. Kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen (bli klimanøytralt innen 2050), ta vare på naturen og bygge opp nye grønne næringer. Dette krever en stor og grunnleggende omstilling av norsk økonomi, som krever at politikerne skaper troverdighet i langsiktige politiske ambisjoner og forutsigbare fiskale rammebetingelser.

- I år har kraftbransjen opplevd overraskende skatteendringer som skaper stor usikkerhet og utfordrer rammebetingelsene for nye investeringer i fornybar energi. Vi trenger stabilitet og forutsigbare rammebetingelser, herunder politiske flertall som fortsatt ser betydningen av langsiktige rammer for energiproduksjon, sier Bjelland.

Hun viser også til at situasjonen nå er slik at fossil energi, med dagens forslag til statsbudsjett for 2023 er mindre beskattet enn fornybar.

- Fornybar energi får med dette en marginalskatt på over 90 prosent, mot 78 prosent for fossil energi, sier Bjelland.

Energiproduksjon er helt avgjørende for dekarborisering av hele økonomien; men vi mangler en helhetlig plan.

Samfunnsbedriftene peker på at forpliktende politiske mål for energiforsyning i et 10-, 20- og 30- års perspektiv vil sikre at produksjonsbeslutninger blir tatt i tide for å balansere forventninger og politikk som stimulerer til økt forbruk av ren elektrisitet.

- Dette kan gi nødvendig overordnet retning for å nå både bærekrafts- og produksjonsmål når vanskelige beslutninger er nødvendige, sier Bjelland.

ble satt ned 11. august 2021 av Nærings- og fiskeridepartementet. 

Mandatet deres har blant annet vært å vurdere om dagens samlede rammevilkår bidrar til et velfungerende marked for samfunnsøkonomisk lønnsomme klimavennlige investeringer. 

Den overordnede føringen for utvalget har vært å fremme størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer og å nå våre klimamål på en mest mulig effektiv måte. 

Utvalgsleder Thina Saltvedt overleverte rapporten til næringsminister Jan Christian Vestre 30. juni 2022.

En energiomstilling uten sidestykke krever forutsigbarhet

Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer 

ble oppnevnt av Nærings- og ­fiskeridepartementet, og har vurdert dagens rammevilkår og marked for klimavennlige investeringer. Utvalget har kommet med en rekke anbefalinger i sin rapport, som de overleverte næringsministeren i slutten av juni. 

Rapporten har nylig vært på høring. Samfunnsbedriftene har spilt inn forhold som vi mener ikke er tilstrekkelig adressert i rapporten.

- Samfunnsbedriftene deler ekspertutvalgets konklusjon om at Norge må forsterke den nasjonale klimapolitikken og i større grad aktivt delta i klima- og energipolitikken i EU. Men en viktig forutsetning for å bygge solid og bærekraftig infrastruktur, som skal støtte denne utviklingen, er tilgang til finansielle midler, sier Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene.

Samfunnsbedriftene støtter utvalgets anbefalinger om ha å ha en forutsigbar politikk for å realisere klimamålene; at det bør bli en forutsetning for støtte at prosjekter er i tråd med klimamålene og utvikling av et lavutslippssamfunn, og at EUs endringer i regelverk knyttet til omstillingen må innarbeides raskt i Norge for å unngå at norske aktører opplever en konkurransevridende ulempe.

Det er også viktig at det er like investeringsvilkår og harmonisere rammevilkår og virkemidler og teknologinøytral beskatning for å sikre mer kapital til klimavennlige investeringer.

- Vi må unngå konkurransevridende fossile investeringer i en tid der Norge og verden trenger mer av alle former for fornybar energi, sier Cecilie Bjelland, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Energiproduksjon er helt avgjørende for dekarborisering av hele økonomien; men vi mangler en helhetlig plan.

Samfunnsbedriftene peker på at forpliktende politiske mål for energiforsyning i et 10-, 20- og 30- års perspektiv vil sikre at produksjonsbeslutninger blir tatt i tide for å balansere forventninger og politikk som stimulerer til økt forbruk av ren elektrisitet.

- Dette kan gi nødvendig overordnet retning for å nå både bærekrafts- og produksjonsmål når vanskelige beslutninger er nødvendige, sier Bjelland.

Transport og avfallssektoren er viktige bidragsytere

Transport og avfallssektoren er viktige bidragsytere, både med hensyn til utslippskutt, omlegging til mer sirkulær økonomi og nye grønne arbeidsplasser. Men for at disse sektorene skal realisere sitt potensial for utslippskutt og tilrettelegge for kutt i tilgrensede næringer, må det investeres store summer i årene fremover.

Det er behov for økonomisk støtte gjennom virkemiddelapparatet om avfallsvirksomhetene skal levere godt på stadig strengere krav til utsortering av husholdningsavfallet og økt bruk av sekundære råvarer, som plast, matavfall og etter hvert tekstil.

- Vi minner stadig om at alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, bør få tilgang til investeringsstøtte, uavhengig av privat eller offentlig eierskap. I dag gis det kun støtte til kommersielle aktører, sier Svein Kamfjord, direktør Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

Samfunnsbedriftene er enige med utvalget om at sirkulær økonomi må få en større plass i politikkutviklingen i Norge.

- Dette krever at støtteordninger i sterkere grad må innrettes mot miljømål og sirkulærøkonomi for å utløse viktige avfallsinvesteringer. Det vil muliggjøre en rask nok utvikling, og legge til rettefor at vi kan foredle råvaren her til lands, og ikke være avhengige av å sende avfallet ut av landet. Det vil sikre verdiskapning og arbeidsplasser som også er viktige mål i en sirkulær økonomi, sier Kamfjord.

Harmonisering med EUs avfallsdefinisjoner

Samfunnsbedriftene mener at EUs definisjon av kommunalt avfall også må gjelde i Norge. Dagens særnorske ordning i forurensningsloven skiller mellom husholdningsavfall og næringsavfall som likner (f.eks. plast, matavfall m.m.).

- Ved å harmonisere definisjonene av avfallet med EU, vil vi kunne stille samme krav til utsortering av hele denne mengden – enten bananskallet blir kastet hjemme eller på jobb. Det vil skapes helt andre muligheter og lønnsomhet i verdikjeden. Nye mål krever at vi også må tenke annerledes for at slikt som ettersorteringsanlegg i det hele tatt kan bygges. En slik endring vil gjøre Norge bedre i stand til å nå målet om 65 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall og det som likner, sier Kamfjord.

Grønnere skipsfart krever ny logistikk og infrastruktur

Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) har vedtatt at skipsfarten skal halvere sine klimautslipp frem mot 2050. Norge rangeres som verdens femte største skipsnasjon målt i flåteverdi. For norske redere betyr dette en stor omlegging i hvordan flåten vil operere fremover.

- Behovet for alternativt drivstoff – som hydrogen og ammoniakk – vil øke i omfang. Det betyr også at det må bygges opp en omfattende logistikk og infrastruktur rundt dette, og her har havnene en sentral rolle, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.

Vi mener at myndighetene kan legge til rette for utvikling av mer energieffektive transportløsninger ved å sette av betydelige midler til infrastruktur i havn det neste tiåret.

- Skal man lykkes med å få til en bærekraftig transportsektor sektor, må det etableres effektive markeder for grønne løsninger. Dette vil kreve både internasjonale og europeiske reguleringer og at det sikres kapital til grunninvesteringer, sier Kjell-Olav Gammelsæter

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil utvikle nye grønne eksportarbeidsplasser. Dette konkretiseres blant annet ved målsettingen med 50 prosent vekst i fastlandsindustrien innen 2030. En slik eksportvekst vil medføre en betydelig økt mengde varer som skal transporteres. I dag går 90 prosent av eksporten med sjøtransport.

- Skal denne eksportveksten være grønn, må også transportveksten være grønn. Først og fremst ved å tilrettelegge for en mer grønn sjøtransport, men også ved å gjøre det mer attraktivt å bruke sjøen som transportåre, avslutter Gammelsæter.

Derfor er det også viktig at det legges til rette for at denne industrien legges sjønært og kan benytte sjøtransport, som har en betydelig bedre klima- og miljøprofil enn veitransport.

Ekspertutvalget ble nedsatt  11. august 2021 av Nærings- og fiskeridepartementet. 

En omstilling uten sidestykke krever forutsigbarhet

 i sin rapport, som de overleverte næringsministeren i slutten av juni.

Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer ble oppnevnt av Nærings- og ­fiskeridepartementet, og har vurdert dagens rammevilkår og marked for klimavennlige investeringer. Utvalget har kommet med en rekke anbefalinger i sin rapport, som de overleverte næringsministeren i slutten av juni.

Rapporten har nylig vært på høring. Samfunnsbedriftene har spilt inn forhold som vi mener ikke er tilstrekkelig adressert i rapporten.

- Samfunnsbedriftene deler ekspertutvalgets konklusjon om at Norge må forsterke den nasjonale klimapolitikken og i større grad aktivt delta i klima- og energipolitikken i EU. Men en viktig forutsetning for å bygge solid og bærekraftig infrastruktur, som skal støtte denne utviklingen, er tilgang til finansielle midler, sier Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene.

Norske Havner/Samfunnsbedriftene støtter utvalgets anbefalinger om ha å ha en forutsigbar politikk for å realisere klimamålene; at det bør bli en forutsetning for støtte at prosjekter er i tråd med klimamålene og utvikling av et lavutslippssamfunn, og at EUs endringer i regelverk knyttet til omstillingen må innarbeides raskt i Norge for å unngå at norske aktører opplever en konkurransevridende ulempe.

Transportsektoren er en viktige bidragsyter, både med hensyn til utslippskutt og nye grønne arbeidsplasser. Men for at sektoren skal realisere sitt potensial for utslippskutt og tilrettelegge for kutt i tilgrensede næringer, må det investeres store summer i årene fremover.

Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) har vedtatt at skipsfarten skal halvere sine klimautslipp frem mot 2050. Norge rangeres som verdens femte største skipsnasjon målt i flåteverdi. For norske redere betyr dette en stor omlegging i hvordan flåten vil operere fremover.

- Behovet for alternativt drivstoff – som hydrogen og ammoniakk – vil øke i omfang. Det betyr også at det må bygges opp en omfattende logistikk og infrastruktur rundt dette, og her har havnene en sentral rolle, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.

Vi mener at myndighetene kan legge til rette for utvikling av mer energieffektive transportløsninger ved å sette av betydelige midler til infrastruktur i havn det neste tiåret.

- Skal man lykkes med å få til en bærekraftig transportsektor sektor, må det etableres effektive markeder for grønne løsninger. Dette vil kreve både internasjonale og europeiske reguleringer og at det sikres kapital til grunninvesteringer, sier Gammelsæter.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil utvikle nye grønne eksportarbeidsplasser. Dette konkretiseres blant annet ved målsettingen med 50 prosent vekst i fastlandsindustrien innen 2030. En slik eksportvekst vil medføre en betydelig økt mengde varer som skal transporteres. I dag går 90 prosent av eksporten med sjøtransport.

- Skal denne eksportveksten være grønn, må også transportveksten være grønn. Først og fremst ved å tilrettelegge for en mer grønn sjøtransport, men også ved å gjøre det mer attraktivt å bruke sjøen som transportåre, avslutter Gammelsæter.

Derfor er det også viktig at det legges til rette for at denne industrien legges sjønært og kan benytte sjøtransport, som har en betydelig bedre klima- og miljøprofil enn veitransport. 



#bærekraft

Østfold Energi ser forretningsmuligheter innen bærekraft

Hurtigruten skal bli utslippsfri

Sirkula fikk Samfunnsbedriftenes bærekraftspris

Vinn Samfunnsbedriftenes bærekraftspris!

Godsalliansen ga bærekraftrapport til samferdselsministeren

Er du i startgropen på bærekraft eller kjenner på ditt ansvar som leder?

Bærekraftskravene skjerpes – er din virksomhet forberedt?

En energiomstilling uten sidestykke krever forutsigbarhet

En omstilling uten sidestykke krever forutsigbarhet

En omstilling uten sidestykke krever store investeringer

Avfallsbransjen vektlegger samarbeid for bærekraft

Norske havner viser stort bærekraftengasjement

Positive til bærekraft – mangler ressurser og verktøy

Brann- og redningstjenesten mangler helhetlig tilnærming til bærekraft

Gratis kurs om FNs bærekraftsmål

Transport må være effektivt for å være bærekraftig

Energi i sentrum

− Folkehelse og bærekraft henger sammen

Avfall er råvarene i den sirkulære økonomien

Det haster å investere for å nå klimamålene

Bærekraft + digitalisering = sant

Fra avfall til ombrukskjøpesenter

Havnene tar klimaansvar!

Sjøtransport er en viktig del av løsningen

Grønne avfallsløsninger trenger finansiering

Tekstilforbruket må ned

– Må investere for å nå bærekraftsmålene

– Bærekraft er mer enn klima og miljø

Økt satsing på bærekraft

Vannkraft har fortsatt strengere regler enn vindkraft

Styrk arbeidsplassene i kampen mot fraflytting!

Vannkraft betegnes som mindre bærekraftig i EU-forslag

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!